MAERGD4200 Philosophy of Science and Research Ethics Course description

Emnet omhandler ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på temaer med spesiell relevans for helsefagene som kunnskaps- og virksomhetsområde. Sentrale temaer er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig realisme og konstruktivisme, og mellom holisme og reduksjonisme. Ulike menneskesyn drøftes og eksempler på ulike teoretiske innfallsvinkler til kroppen diskuteres. Emnet tar opp utfordringer for helsefaglig teori og praksis i møte med moderne vitenskap

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som har formet synet på kunnskap i helsefagene
• inngående kunnskap om etiske teorier, modeller og problemstillinger som er viktige for fagområdet

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger
• analysere og drøfte kritisk ulike kilder, og anvende disse i faglige resonnement
• identifisere og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i helsefaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen fagområdet
• analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• analysere forholdet mellom teoretisk kunnskap, fagutøvelse og etikk

Det veksles mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. Deler av undervisningen er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet.

OsloMet-storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for styrere i barnehagen og skoleledere. Ledelse av utviklings- og endringsarbeid gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Emnet skal gi styrere i barnehagen og skoleledere økt kunnskap og ferdigheter i ledelse av utvikling- og endringsarbeid, og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring i den enkelte barnehage og på den enkelte skole. Emnet baserer seg på rammeverket for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) og Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) og de krav og forventninger som stilles til styrere i barnehagen og rektorer. Det innbefatter samarbeid med barnehage- og skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper om hvordan barnehagen og skolen kan vise evne og vilje til endring og utvikling for å møte de store samfunnsendringene de står overfor. Dersom barnehagen og skolen skal lykkes i å forberede barna og elevene på disse store samfunnsmessige endringer, må kvalitetsarbeidet drives i regi av systemiske og lærende organisasjoner. Norsk barnehage og skole vil være i en utvikling som vil kreve ny kompetanse blant ledere. Profesjonelle læringsfellesskap representerer en arena for drøfting av hvordan nasjonale mål kan transformeres i den enkelte barnehage og skole, ikke minst hvordan de nye ideene utfordrer leder- og ansattrollen, samt barnehage- og skolekulturen.

Styrer og rektor blir pekt ut som den aktøren som har størst ansvar for at hver barnehage og skole gjennomgår en slik utvikling, men ledelse er ikke noe en person kan gjøre alene. Tvert imot kjennetegnes ledelse av tett samhandling mellom lederne og de som skal ledes. I utvikling og endringsarbeid kommer dette til uttrykk ved at aktørene hele tiden må forhandle om hva som skal forbedres. Det betyr at de gode «oppskriftene» ikke kan kopieres fra en barnehage/skole til en annen barnehage/skole, eller fra en kommune/fylkeskommune til en annen kommune/fylkeskommune. Kunnskap om hva som skjer gjennom initierings-, implementerings- og vurderingsfasen er nyttig. Men den største utfordringen ligger i samspillet med barnehagens og skolens profesjonelle læringsmiljø, der problemer, konflikter og sammenbrudd kan forekomme. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som styrere i barnehagen eller som skoleledere i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av utviklings- og endringsarbeid er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i barnehagekunnskap og studieretning barnehageledelse, utdanningsledelse eller andre relevante masterutdanninger. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av utviklings- og endringsarbeid. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptak til programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert kunnskap om planlegging, implementering og evaluering i utviklings- og endringsarbeid
• Avansert kunnskap om hvordan implementeringsfasen kan følges opp gjennom forpliktende tiltak i utprøving av ny praksis
• Dybdeinnsikt i hvordan barnehage/skolekulturer påvirker lederens handlingsrom
• Inngående kunnskap om hvordan ledere i samarbeid med tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap

Ferdigheter

Studenten kan:

• Identifisere utviklings- og endringsbehov
• Bruke observasjon, intervjuer og kartleggingsundersøkelser som grunnlag for evaluering og organisasjonslæring
• Gjennomføre avgrensede analyser av barnehage-/skolekultur og organisasjonskultur
• Lede analyseprosesser i personalet

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i -utviklings- og endringsprosesser
• Se sammenhenger mellom nasjonale føringer og forventninger om kvalitet og barnehagens og skolens daglige virksomhet, samt å avdekke hvilke spenninger som vil kunne oppstå i endringsarbeidet
• Begrunne barnehager og skolers prioriteringer av utviklingsområder internt og eksternt

Emnet er organisert med fire samlinger. Hver samling består av to fulle arbeidsdager. I tillegg vil det gjennomføres ett digitalt barnehage- eller skolebesøk, med en tidsramme på én arbeidsdag. Samlingene består av korte forelesninger og arbeid i grupper.

Både på og mellom samlingene vil studentene jobbe i læringsgrupper. I læringsgruppene som er relatert til arbeidskravene og de digitale barnehage- og skolebesøkene vil det være naturlig å dele inn studentene i homogene grupper etter om de er ledere i barnehage eller skole. Under gruppediskusjoner på samlingene vil det også være naturlig å dele inn i heterogene grupper, for å få belyst overganger osv.

Evaluering av samlingene

Evaluering av samlingene, evaluering av arbeid mellom samlingene og emnet som helhet vil bli gjennomført på ulike måter, eksempelvis gjennom nettskjema, muntlige evalueringer og studieråd bestående av representanter fra studentene.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Arbeidskrav 1 (individuelt)

Arbeidskravet omfatter å velge et utviklingsområde ved egen barnehage eller skole gjennom på den ene siden å beskrive barnehagens eller skolens organisasjonskultur (1/3 av arbeidskravet) og på den andre siden gjennomføre analysedelen av pedagogisk analyse (2/3 av arbeidskravet). Omfang: 1500 ord +/- 10%.

Arbeidskrav 2 (læringsgruppen)

Arbeidskravet består i at gruppen sammen skriver et notat fra barnehage- eller skolebesøket, basert på intervjuene som er gjennomført. Omfang: 1000 ord +/- 10%.

Arbeidskrav 3 (individuelt)

På bakgrunn av den pedagogiske analysen (fra arbeidskrav 1) velger studenten seg ut to til fire av de faktorene som opprettholder situasjonen på egen enhet. Arbeidskravet innebærer å beskrive noen avgrensede tiltak som vil redusere betydningen av de opprettholdende faktorene (tiltaksdelen i pedagogisk analyse) (2/3 av arbeidskravet), og reflektere over hvordan tiltakene dine skal føre til organisasjonslæring (1/3 av arbeidskravet). Omfang: 1500 ord +/- 10%. Etter godkjent arbeidskrav skal tiltakene prøves ut i egen barnehage eller skole.

Arbeidskrav 4 (individuelt)

Sluttsymposium: Muntlig presentasjon av arbeid med eget utviklingsområde. Omfanget på presentasjonen er på omlag 15 minutter. Presentasjonen skal redegjøre for hvilke analyser som er gjort (jf. arbeidskrav 1), hvilke tiltak som er planlagt (jf. arbeidskrav 2), og hvordan tiltakene er gjennomført og evaluert.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

• Deltakelse på ett digitalt barnehage eller skolebesøk.
• For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at det faglige innholdet på samlingene kun kan tilegnes ved tilstedeværelse, og at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene.

Deltakelse på barnehage- eller skolebesøket er obligatorisk siden det er bakgrunnen for å kunne utføre ett av arbeidskravene. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.