MAERGD4100 Knowledge Translation Course description

Å gjøre samfunnet «mer kunnskapsbasert» er kommunisert via en rekke offentlige dokumenter. Ofte har det handlet om å øke tilgjengeligheten til forskningsbasert kunnskap, slik at beslutningstakere kan arbeide mer kunnskapsbasert. I helsetjenesten kalles denne tradisjonen Evidence-based Practice (EBP), på norsk Kunnskapsbasert praksis (KBP). Feltet som nå internasjonalt har fått paraplybetegnelsen Knowledge Translation (KT) er en videreføring av EBP, og omtales med en rekke ulike navn innenfor ulike tradisjoner og fagområder.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har en sett på hvordan kunnskap fra forskningen kan gjøres mer anvendbar via ulike former for «oversettelses-strategier». Derved har fokuset i økende grad blitt rettet mot forskningens beskaffenhet og hvordan den oversettes og implementeres, ikke bare beslutningstakeres evne til å finne, vurdere og anvende forskning. Forskningsresultatene kan med andre ord både være for lite tilgjengelige, ikke godt nok «oversatt» eller for lite tilpasset og implementert til nye lokale kontekster for å kunne anvendes i samfunnet. Kunnskapstranslasjon handler om innsats for å møte disse utfordringene.

Emnet vil derved dekke en rekke ulike strategier og intervensjoner om hva som kan gjøres for at forskning lettere kan anvendes. Det kan være situasjoner der vi skal øke samfunnets generelle innsikt i hva forskning har vist, når beslutninger skal tas i samfunnet, eller når tjenester eller metoder skal utvikles, videreutvikles eller implementeres. Sagt på en annen måte: hvordan skal vi gå frem for å redusere gapet mellom «hva vi som samfunn vet gjennom forskning» og «hva vi faktisk gjør»? Forskningens ypperste mål er på kort eller lang sikt å forbedre samfunnet. Det kan først skje når vi gjør dette gapet mindre.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har det vært snakk om to typer translasjon. I den såkalte «End-of-Grant-KT» starter omsetting av forskningen etter at forskningsresultatene er klare, og forskningsprosjektet er ferdig. «Integrated-KT» har i økende grad blitt rådende og handler om at de som skal bruke forskningen, må delta når kunnskapen skal utvikles og når den skal oversettes, implementeres og integreres i nye kontekster. Dette er i tråd med den økte oppmerksomheten rundt brukerinvolvering i forskning. Kunnskapstranslasjon handler følgelig om et gjensidig samarbeid mellom samfunn og forskning, som går over tid. I dette samarbeidet har en forskjellige bidrag og ulike former for kunnskap, men en deler et felles mål om et bedre beslutningsgrunnlag, og en ambisjon om et bedre samfunn. Dette er de sentrale perspektiver i emnet.

Emnet er utviklet og gjennomføres i et samarbeid mellom nettverksorganisasjonen «Presenter- Making Sense of Science» og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnet har 100 prosent overlapp med emnet KUNTR6000 - Kunnskapstranslasjon.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Det kreves bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, samfunnsfag, pedagogiske fag, mediefag, journalistikkfag eller kommunikasjonsfag.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hva kunnskapstranslasjon er, inkludert områdets definisjoner, teorier, modeller og metoder
• har kunnskap om tradisjonene kunnskapsbasert praksis (Evidence-based Practice) og implementeringsvitenskap, og hvordan disse står i relasjon til kunnskapstranslasjon.
• kan angi hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og ha forståelse for hva som kan hindre at forskning blir anvendt

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder innen feltet kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutningsprosesser og innovasjonsprosesser i samfunnet
• kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
• gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og forskningskommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har inngående kunnskap om og forståelse for relasjonen mellom forskning og samfunn
• kan analysere spørsmål som oppstår i møtet mellom forskning og samfunn

Gradert skala A-F.

Eksamen i emnet er en hjemmeeksamen over 7 dager. Hjemmeeksamen kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to studenter. Omfanget skal være på 3500 ord (+- 10 %) eller på 4000 ord (+- 10 %) om to skriver sammen. Forside og litteraturliste kommer i tillegg.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til å framstille seg til ny/utsatt eksamen. Det blir gitt ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler om kildehenvisning følges.