MAERGD4000 Interventions in Everyday Life and Work Course description

Emnet tar utgangspunkt i teorier om aktivitet og aktivitetsvitenskap for å forstå hverdags- og arbeidsliv og hva som kan hemme og fremme deltagelse gjennom livsløpet. Hovedfokus er utvikling av intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og samfunnsdeltagelse, oversikt over ulike former for intervensjoner og kritisk analyse av disse. Temaer som empowerment, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis står sentralt. Fokus er også på samfunnsmessige utfordringer som inngår i utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv og samfunn.

Studenter vil ha mulighet til å videreføre temaer fra dette emnet når de senere tar MAERG4100/MAERGD4100, Kunnskapstranslasjon.

Studentene må være tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Studenten må ha bachelorgrad i ergoterapi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan hverdags- og arbeidsliv kan forstås ut fra aktivitetsvitenskap og teorier om aktivitet
• oversikt over forskningsmetoder anvendt innen intervensjonsforskning rettet mot hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om ulike perspektiver for å forstå hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse
• inngående kunnskap om fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltagelse
• inngående kunnskap om relasjoner mellom hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om enkeltintervensjoner og programmer hvor tilrettelegging er tiltak

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskapsgrunnlaget for ergoterapi og aktivitetsvitenskap til intervensjonsutvikling og forskning på hverdags- og arbeidsliv
• analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til hverdags- og arbeidsliv
• anvende forskningslitteratur om intervensjoner som har relevans for hverdags- og arbeidsliv
• kritisk analysere relasjonen mellom profesjonell intervensjonspraksis, -empowerment-, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis
• kritisk vurdere og bruke resultater fra primær- og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltagelse i hverdags- og arbeidsliv
• utvikle kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging for å fremme deltagelse i hverdags- eller arbeidsliv
• analysere intervensjonsbeslutninger i relasjon til kontekst, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle forskningsresultater til medstudenter, kolleger og allmennheten
• reflektere kritisk over hvilken betydning aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltagelse i hverdags- og arbeidsliv

Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminarer, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Gjennom hele emnet legges det til rette for at studentene skal arbeide med en skriftlig oppgave som skal leveres til eksamen; se Vurdering nedenfor. Den skriftlige oppgaven er å utarbeide prosjektskisse for masteroppgaven. Studentene får veiledning i grupper av faglærer på oppgaven, og de oppfordres til å samarbeide for å drøfte og gi tilbakemeldinger på hverandres oppgaver underveis. Videre får de to timer individuell veiledning av en ansatt ved ergoterapiutdanningen, fortrinnsvis den som senere skal veilede studenten på masteroppgaven. Disse to timene går av de 25 timene som er avsatt til veiledning på masteroppgaven.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsform: Individuell hjemmeeksamen: skriftlig oppgave med omfang 5000-6000 ord inkludert referanser.

Tidspunkt: Arbeidet med oppgaven pågår gjennom hele emnet. Innlevering i 2. semester.

Studenten leverer omarbeidet versjon av oppgaven som har fått karakter F.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og om hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen, ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Arbeidsmåtene i emnet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens seks innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive læringsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og kroppslig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid som forberedelse til undervisning og skriftlige refleksjoner i etterkant, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

3. semester: 20 dager ekstern veiledet praksis veiledet - vurdert av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres som fire sammenhengende uker.

4. semester: 15 dager på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med dialogpartner. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres tre dager i uken i fem uker og kombineres med ordinære studiesamlinger.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til aktiv tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.