Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Empowerment and Health Promotion Programme description

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Healthcare
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MAEMP: Empowerment and Health Promotion

This specialisation focuses on public health and health promotion and is related to professionals and users/patients in the primary and specialist health services. The programme teaches students to develop and facilitate interprofessional cooperation and user participation. They will learn how greater cooperation at the individual, group and societal level can have different consequences for the function of professionals in the health services and in their work with patients and users. Supervision is a method used in health education and in competence development for professionals, as well as being a tool in the empowerment process.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ortopediingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap innenfor naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner som er sentrale innenfor ortopediingeniørfaget
• har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet
• kjenner til ortopediingeniørfagets historie, tradisjoner, egenart, plass i samfunnet, og faget i en internasjonal kontekst
• kjenner til globale utfordringer innenfor assisterende teknologi, folkehelse og miljø i et samfunn i endring
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget

Ferdigheter

Kandidaten kan

• selvstendig utvikle og iverksette en brukersentrert oppfølgingsplan
• anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• utføre kliniske og ortopeditekniske prosedyrer og prosesser som inngår i forebygging, behandling og re-/habilitering for personer som trenger proteser og/eller ortoser
• anvende relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker
• utforske ny og bærekraftig teknologi og vurdere mulige anvendelsesområder innenfor ortopediingeniørfaget
• finne, vurdere og henvise til kunnskapsbasert informasjon og fagstoff og fremstille dette så det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• kommunisere profesjonelt med brukere og andre samarbeidspartnere og utøve etisk forsvarlig praksis
• forholde seg profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn
• samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt
• delta i kvalitetssikring, -forbedring, -utvikling, innovasjon og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
• anvende kunnskap og ferdighet på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkesutøvelsen
• identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å kunne holde seg oppdatert
• følge nasjonale lovverk og nasjonale og internasjonale retningslinjer
• planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse oppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe som kan bidra til utvikling av god praksis
• vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon, tjenesteutvikling og entreprenørskap
• oppdatere sin kunnskap innen fagområder som er relevante for ortopedifaglig virksomhet

Studieprogrammets innhold og oppbygging tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i Forskrift om Nasjonale Retningslinjer for Ortopediingeniørutdanning (§3):

• Ortopediteknikk – praksis og teori
• Kroppens funksjon og biomekanikk
• Materialteknologi og design
• Profesjon, psykologi og kommunikasjon
• Samfunn, folkehelse og etikk
• Habilitering, rehabilitering og samhandling
• Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring
• Vitenskapsteori og forskningsmetode

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieårer inndelt i 6 emner. Ett av disse emnene er felles for studentene på Fakultet for helsevitenskap, og gir en innføring i kunnskap om helsevesenet, lovverk og folkehelse. De øvrige 5 emnene er fagspesifikke og skal til sammen gi studentene grunnleggende kompetanse om mennesket, om klinisk- og ortopediteknisk profesjonsutøvelse, og om legg- og lårproteser.

Andre studieårer inndelt i 6 emner. Ett av emnene er felles for studentene på Fakultet for helsevitenskap, og gir en innføring i kunnskapsbasert praksis. Dette etterfølges av et emne i vitenskapsteori og forskningsmetode. De øvrige 4 fagspesifikke emnene har fokus på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har spesiell betydning for ortopediingeniørfeltet, og på forskjellige typer fotortoser/delfotproteser, og ortoser til trunkus- og underekstremiteten.

Tredje studieår er inndelt i 5 emner. Studentene får en innføring i digital kompetanse og innovasjonsprosesser i helse. De har praksis innen fagområdet underekstremitetsortoser, og tilegner seg kunnskap om noen av de mer sjeldne og komplekse ortopediske hjelpemidlene. Videre gis fordypning i materialer, design, tjenesteutvikling, innovasjonsprosesser og entreprenørskap. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- og utviklingsprosjekter tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Alle emner har avsluttende eksamen og/eller vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i ortopediingeniørfag har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

I emnene ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og ORI1060 EvidenceBased Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I ORI1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I ORI1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår. For nærmere beskrivelse se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning er unntatt fra progresjonskravet.
• Emnet ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra første studieår er bestått.

**Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet ORI3200 Digital kompetanse og innovasjon i helse kan påbegynnes selv om ikke alle emner fra andre studieår er bestått.

Læringsutbyttene spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av egen innsats. Dette gjelder både når studenten skal forberede seg til og nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, men også det å stille forberedt til ferdighetstrening som innebærer kliniske og tekniske prosesser. Selvstudier innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte til samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller teste egne kunnskaper.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre forventes det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er sentralt gjennom hele studiet. Studentene øver på oppgaver som legger til rette for utvikling av klinisk, praktisk og teknisk ferdighet. Ferdighetstreningen gjennomføres som kurs eller ved utdanningens laboratorier på universitetet. Ferdighetstreningen omfatter oppgaver relatert til produksjon av ulike ortopediske hjelpemidler, arbeid med gipsmodeller og kliniske øvelser. Øvelsene kan bestå av pasientmottak, anamnese og funksjonsundersøkelser. Det gjennomføres også øvingsklinikker i løpet av studiet, hvor studentene trenes og veiledes i møte med øvingspasienter.

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetanse, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen».

Seminarer

Seminarer er en sammensatt undervisnings- og arbeidsform hvor hovedhensikten er faglig bearbeiding og drøfting av fagstoff mellom studenter og lærere. Seminarformen fordrer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. Seminarene kan være satt sammen av forskjellige aktiviteter: korte forelesninger/fremlegg fra lærer, faglige fremlegg fra studentene, diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser.

Forelesninger

Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale tema og formidle aktuelle problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, søke etter aktuell forskningskunnskap og utvikle evnen til å arbeide kunnskapsbasert.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 18 uker (30 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske ortopediingeniørfaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for læring og utvikling av studentens profesjonsforståelse, ferdigheter, tverrprofesjonell samhandling og profesjonell kommunikasjon

Praksis strekker seg fra 1 dag observasjon til 6 ukers veiledede praksisperioder i alle tre studieår.

Observasjonspraksis gjennomføres ved ortopeditekniske virksomheter, rehabiliteringsinstitusjoner, hjelpemiddelsentraler og hos leverandører av ortopeditekniske hjelpemidler. Veiledet praksis gjennomføres i hovedsak ved private ortopeditekniske virksomheter.

Veiledet praksis

Veiledet praksis utgjør hoveddelen av praksisstudiene. Praksisstudiene skal gi studenten kompetanse i å integrere teoretisk og forskningsbasert kunnskap med klinisk kunnskap, samt videreutvikle tekniske ferdigheter. Direkte kontakt med brukere og andre samarbeidspartnere i reelle situasjoner er grunnlag for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Det er progresjon i læringsutbyttene fra periode til periode, både faglig og når det gjelder å ta ansvar og kunne arbeide selvstendig.

I praksisstudiene stilles det krav om veiledning og vurdering av studenten. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i samarbeid med en kontaktlærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med kontaktlærer ved universitet.

Ortopediingeniørutdanningen ved OsloMet har, som eneste nasjonale utdanning, samarbeidsavtaler med ortopeditekniske virksomheter lokalisert over hele Norge. Studentene må derfor påregne lengre reisevei og/eller opphold utenfor Oslo-området i forbindelse med praksis.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.

Internasjonalisering bidrar til bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det styrker studentenes kompetanse til å fungere i en stadig mer internasjonal verden. Helsefagarbeidere skal operere profesjonelt innenfor et mangfoldig samfunn enten de er i Norge eller i andre land. Globale og flerkulturelle problemstillinger og perspektiver har derfor fokus gjennom studieløpet. Arbeidsmarkedet blir stadig mer globalt, og det gjør at språk- og kulturkunnskap blir stadig viktigere.

Internasjonale perspektiver er en del av læringsutbyttene i alle emner hvor det er relevant. Det er viktig at alle studenter ser ortopediingeniørprofesjonen og funksjonen inn i en internasjonal kontekst.

Studentene på ortopediingeniørutdanningen får god trening i engelsk språk og blir godt rustet til å forstå og bruke engelsk fagterminologi. Noe undervisning vil foregå på engelsk. Deler av pensum er også på engelsk slik at studentene kan lære seg fagterminologi og skaffe seg innsikt i internasjonal forskning. Studentene lærer seg dermed fagspråket både på norsk og på engelsk.

OsloMet - storbyuniversitetet har utvekslingsavtaler med høyskoler og universiteter i flere land. Studentene kan gjennomføre studier i utlandet i forbindelse med gjennomføring av emnet ORI3900 Bacheloroppgaven (15 stp) i 6. semester. Tilsvarende kan innvekslingsstudenter ta emnet ORI3000 Bærekraftige materialer, design og innovasjon (15 stp) sammen med norske studenter i 5. semester, og eventuelt kombinere dette med emner som tilbys ved andre utdanninger på fakultetet.

Det vises til OsloMets kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Virtuell utveksling med andre ortopediingeniørutdanninger er et tilbud til studenter som vil styrke sin kompetanse på internasjonaliseringsfeltet, og uten at de utveksler i løpet av studietiden. Dette innebærer at studentene gjennomfører digitale gruppearbeid sammen med studenter fra andre ortopediingeniørutdanninger internasjonalt.

Som eneste utdanningsinstitusjon for ortopediingeniører i Norge er det spesielt viktig for OsloMet at de ansatte samarbeider internasjonalt for å følge de internasjonale standardene for ortopediingeniørutdanning. De ansatte er med i nettverk, prosjekter og forskningssamarbeid med kolleger i andre land, og utenlandske gjesteforelesere trekkes inn i undervisningen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og ferdighetstreninger. Det kan også være andre typer arbeidskrav, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse.

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er tilstede i timeplanfestet undervisning. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves:

• 90 % tilstedeværelse ved alle former for praksis
• 80 % tilstedeværelse på ferdighetstreninger og seminarer

Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Det skal være tydelig merket i timeplansystemet hvilke undervisningstimer hvor det stilles krav til obligatorisk tilstedeværelse.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav. Skriftlige- og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, framgår det i emneplanen hvor sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Veiledet ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttene og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 % tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskriver fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ortopediingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Informasjon om programplan:

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 10.02.2021

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2023

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 20 November 2020

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2021