Bachelor Programme in Journalism Programme description

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med;forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Enten:

Bachelor i journalistikk;, jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er;Bachelor of Journalism;.

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag;, jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er;Bachelor of Arts.

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,;

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om;minoritetskvote og praksiskvote:;http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn:;http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• presseetikk og kildekritikk
• presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
• idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• digital research, innsynsrett og offentlighet
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• forholde seg kritisk overfor kilder og informasjon
• ta gode presseetiske avgjørelser
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene.;

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

• Facts and Fiction;
• Follow the Money
• Produksjon for streaming og nett-tv
• Data Visualisation
• Selvvalgt praksis

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i flermedialt, journalistisk nyhetsarbeid (tekst, video, lyd, grafikk) for nett. I andre semester skal de løse oppgaver i nyhetsjournalistikk tettere knyttet til de ulike medieplattformene nett, tv, radio og trykte medier.

Nettavisen;Journalen;;er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilken medieplattform studentene jobber med. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i en medieplattform. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i en medieplattform.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk.

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)

The Master's Program in Behavioral Science comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master’s Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on; December 1st, ;2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Behavioral Science /master i atferdsvitenskap.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University 26 June 2012.;

A specialisation in one of the two specialisations; in Concepts and Applications and in Innovation and Implementation forms part of the master’s degree program. The name of the specialisation will appear on the diploma alongside the name of the degree: Master of Behavioral Science. The specialisation in Concepts and Applications is taken full-time over two years, while the specialisation in Innovation and Implementation is taken part-time over a maximum four years.

The program teaches modern behavioral science. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. The program content adds value to all professional repertoires, and prepares graduates for working with complex systems. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

The program comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. While the specialisations share the overarching learning outcomes, the specialisation in Concepts and Applications contains more compulsory theoretical courses, and the specialisation in Innovation and Implementation emphasizes practical implementation and reporting skills to a greater degree. A more detailed overview of the program’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

Students and faculty share the goals of OsloMet for sustainability and environmental friendliness.

Master’s Program in Behavioral Science - Specialisation in;Innovation and Implementation (BSII)

The specialisation in Innovation and Implementation aims to provide students with an overview of basic concepts in behavior analysis, and to prepare them for implementing an innovative practical project in a workplace, organization or institution, which will serve as the basis for the master’s thesis. The objective of this project is to introduce what are the best practices in the chosen field. This specialisation has a 40 ECTS compulsory course package, with 20 ECTS elective courses (two courses each worth 10 ECTS) and a master’s thesis worth 60 ECTS.

With a lighter load of compulsory courses, students must seek out and study the scientific literature that will be most relevant for their project work. The thesis will be a project report of the work they have done, describing in details the whole process including evaluation, and written in such a way that the project can inspire and guide others with similar challenges in their work. Projects reports, including an executive summary, will be available to the public in a project bank.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in

• planning, implementing and evaluating change processes for individuals and in organizations
• risk assessment and management
• general and special education
• higher education;

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx; ;

Prospective students have a bachelor's degree and wish to enhance their professional performance through learning well-documented principles of behavioral change. They recognize the need for effective behavioral interventions and are interested in evidence-based methods.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.;

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• universitetets;ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• universitetet;er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate can

• demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• analyze and state the difference between description and explanation
• generalize knowledge over settings and phenomena
• demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate can

• analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• critically assess various sources of information

Competence

The graduate can

• contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Additional learning outcomes for specialisation in Innovation and Implementation (BSII)

The following additional learning outcomes apply to candidates taking the specialisation in Innovation and Implementation:

Skills

The graduate can

• conduct and report a supervised innovation project with a behavioral perspective in accordance with research ethical guidelines and regulations
• implement new knowledge in social systems, or implement established competence in new settings