Bachelor Programme in Journalism Programme description

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller andre tilsvarende flerfaglige bachelorgrader. Studiet er særlig rettet mot offentlig sektor, men kan også være relevant for de som ønsker å jobbe innen private virksomheter og frivillig sektor.

Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende grad.

Det faglige grunnlaget for opptak er enten bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller en bachelorgrad og minimum 80 studiepoeng i alt fra minst ett av fagområdene samfunnsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss eller økonomi.

Det kreves minimum ti studiepoeng innen samfunnsvitenskapelig metode, som kan inngå i dette grunnlaget. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden.

Kvoter

• Kvote 1 : 60 prosent av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i kvote 2.
• Kvote 2 : 40 prosent av plassene forbeholdes  søkere som konkurrerer på bakgrunn av karakterpoeng og tilleggspoeng. Det blir gitt tilleggspoeng for dokumentert, relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap, realfag og jus. 

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Normalt stilles det samme opptakskrav som for ordinære søkere til masterstudiet. Eventuelle andre krav fastsettes i den enkelte emneplan.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten 

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner.
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieforløpet, siden disse gir en viktig kunnskapsbasis for senere emner. Studentene frarådes derfor fra å fravike denne studiemodellen. Det vil fremgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For å kunne starte skrivearbeidet med masteroppgaven må studenten ha fullført (bestått) minimum 45 studiepoeng inklusive forskningsmetode og vitenskapsteori.

De obligatoriske emnene som tilbys:

• OAS4000 Kontraktsrett i offentlig sektor (10 stp.)

• Studentene velger enten 

  • OAS4100 Offentlig økonomi (10 stp.) eller 
  • OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (10 stp.)
• OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler (10 stp.)
• OAS4300 Leadership  (15 stp.)
• OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp.)
• OAS5900 Masteroppgave (30 stp.)

Valgemnene som tilbys (alle på 10 stp.):

• OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning
• OASV4100 Urban Governance (Storbystyring)
• OASV4200 Forskningspraksis
• OASV4300 Prosjektpraksis
• OASV4500 Personvernrett
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser
• MSLV4800 Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

Noen valgemner tilbys hvert år, andre valgemner tilbys hvert andre år.

Emner fra studier i utlandet kan erstatte noen eller alle disse valgemnene. Emne(r) fra andre norske høgskoler eller universiteter kan erstatte ett av valgemnene. 

Valgemnene Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og Strategi i offentlig sektor går fra desember til mars.

Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger:

• Konstruksjonsteknikk.
• Teknisk planlegging.

Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong.

Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk.

Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Søkerne må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV.

Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt gradenBachelor i ingeniørfag - bygg.

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider.

Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
• har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse: vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuell drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene får mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

Masteroppgaven og to av valgemnene blir vurdert av en ekstern og en intern sensor.  For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.  

Som vurderingsuttrykk blir det brukt enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. 

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.