JB2000 Feature Journalism Course description

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i reportasjejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett, i skrift, lyd eller video.

Undervisningsspråk er norsk. 

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: 

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• fortellerteknikk og ulike fortellermodeller
• featurespråkets kjennetegn og andre virkemidler i featurejournalistikken
• metoder i featurejournalistikken
• featurejournalistikk i skrift, lyd og video

Ferdigheter

Studenten

• behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i featuresjangrene reportasje og portrett
• kan fortelle med bilder
• kan observere og skildre
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken
• behersker digitale verktøy og fortellerteknikker

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
• reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
• reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Seminarer og forelesninger i plenum
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding

Det er tre obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Den første oppgaven er en liten produksjonsoppgave, samt idéskisser til to portretter og to reportasjer på én til to sider.

Arbeidskrav 2 og 3: De to siste er store produksjonsoppgaver (reportasje og portrett), hver med et refleksjonsnotat på mellom fire og seks sider. 

I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer, men et minimum for å få godkjent arbeidskravene er følgende:

Skrift: portrett 7 000 tegn (inkl. mellomrom), reportasje 7 000 tegn (inkl. mellomrom)

Lyd: portrett 5 minutter, reportasje 5 minutter

Video: portrett 4 minutter, reportasje 4 minutter

Ytterligere informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse produksjonsoppgavene med hovedvekt på det mediet de har valgt å spesialisere seg i (skrift, lyd eller video). 

Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Alle tre oppgaver må være levert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. 

Alle arbeidene som leveres inn i løpet av kurset kan gjenbrukes og bearbeides som en del av det som leveres inn til eksamen.

Eksamen er en individuell tre-dagers hjemmeeksamen. Den består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av emnet og en refleksjon rundt dette arbeidet. Del 2 vil være en teoretisk/analytisk drøftingsoppgave. 

Samlet omfang på de to refleksjonene (i del 1 og 2) skal være på ca. 15 000 tegn (med mellomrom). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

For produksjonsoppgaven vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfanget for de ulike medietypene er som følger:

Skrift: portrett 7 000 - 10 000 tegn (inkl. mellomrom), reportasje 7 000-10 000 tegn (inkl. mellomrom)

Lyd: portrett 5-10 minutter, reportasje 5-15 minutter

Video: portrett 4-10 minutter, reportasje 4-10 minutter

Kandidaten velger fritt hvilken av de to store produksjonsoppgavene som skal leveres inn som eksamensarbeid. Produksjonsoppgaven kan omarbeides før den leveres inn som del av eksamen. 

Det gis en samlet karakter. Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det produksjonen som vektes tyngst. Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

• Passed first and second year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or
• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of the significance that the laboratory activities at the practical training institution has to the health service and can discuss the biomedical laboratory scientist’s professional role
• has knowledge of the principles behind selected analyses and investigations at the practical training institution
• can describe the correct treatment of different types of human biological sample material and how analytical, pre- and postanalytical conditions affect analysis results
• can describe a sample's journey through the laboratory, the requisition and results communication system
• can describe the quality assurance systems at the practical training institution
• can describe the legal basis of medical laboratory activities

Skills

The student

• can use the analysis instruments and laboratory equipment used at the practical training institution
• masters selected methods for biomedical laboratory sciences work in a structured and precise manner, in accordance with applicable laws, regulations and procedures, and assess the methods’ possibilities, limitations and sources of error
• can assess the risk of undesirable incidents and is familiar with methods for following this up in a systematic manner at the practical training institution
• can master information technology and automation systems, including laboratory information systems (LIS), middleware systems and management systems for analysis instruments at the practical training institution
• can handle human biological material and protect privacy in relation to reception and storage

General competence

The student

• can document, discuss and disseminate his/her knowledge of biomedical laboratory sciences issues and exchange points of view and experience, and can update his/her knowledge both through collecting information and through contact with the academic and professional field
• can comply with laws and regulations governing the field
• can reflect on his/her own academic practice, acquire new knowledge, seek and accept supervision
• identify and reflect on relevant professional ethical issues and handle them in his/her biomedical laboratory work
• reflect on his/her own and others' role in interdisciplinary cooperation with the patient’s best interest in mind

No particular coursework requirements.

Note that there is an attendance requirement for practical training and activities related to practical training. For more information about the attendance requirement in practical training, see ‘Assessment of external practical training’ in the main section of the programme description.