JB2100 Investigative Journalism Course description

Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin i gravejournalistikk / undersøkende metoder. Parallelt med dette skal de utvikle kunnskapen om det norske samfunnet slik at de vet hvordan det fungerer strukturelt og økonomisk.

Undervisningsspråk er norsk.

Emnet JBPRAKSIS Redaksjonspraksis må være bestått.

Vi gjør oppmerksom på at studiet også har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• undersøkende metoder/gravejournalistikk
• ulike digitale verktøy for å systematisere og presentere relevant informasjon
• det norske samfunnet: struktur og økonomiske forhold
• bruk av ulike ekspertkilder og forskningskilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle og analysere et større, flermedialt undersøkende journalistisk prosjekt
• forholde seg kritisk til ulike typer kilder
• bruke avanserte nettsøk for å finne relevant informasjon og hente ut og analysere data fra offentlige tilgjengelige databaser og registre
• anvende kunnskaper om samfunnets struktur og økonomiske forhold i et undersøkende, journalistisk prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere etisk over eget arbeid
• analysere eget og andres arbeid ut fra en samfunnsmessig kontekst
• arbeide sammen med andre om å utvikle et journalistisk krevende produkt

Bachelorstudiet i fotojournalistikk er yrkesrettet og kvalifiserer for arbeid som fotojournalist i mediebransjen eller som frilanser.

Studiets hovedmål er at studentene skal lære seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å arbeide som fotojournalister med fotografi, tekst og video. Studiet skal også introdusere studentene til akademisk arbeid med fotojournalistisk teori og etikk.

Fotojournalistikkstudiet samarbeider med bachelorstudium i journalistikk. De to utdanningen har felles undervisning og samarbeider om oppgaver i studiets første semester. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen OsloMet:

Enten:

Bachelor i fotojournalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Photojournalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30- studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts .

Bachelorstudiet i fotojournalistikk retter seg mot studenter som ønsker å arbeide med visuell journalistikk og historiefortelling basert på fotografi, tekst og video, som frilanser eller i en redaksjonell ramme.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en todelt opptaksprøve, som består av en hjemmeprøve og arbeidsprøver. Søkerne kan velge mellom, eller kombinere, fotografi og video. Søkerne blir rangert på grunnlag av poengene gitt på den todelte opptaksprøven, kombinert med ordinær poengberegning.

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskaper om fotojournalistisk arbeid i et globalt og flerkulturelt samfunn
• kunnskaper om bildeestetikk
• kunnskaper om sentral teori for bilder og bildefortellinger
• kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikker i video
• kunnskaper om å formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
• mediekunnskap og kunnskap om medienes plass i samfunnet
• kunnskap om presseetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre fotojournalistiske prosjekter i ulike formater for nett og papir
• har solid visuell og teknisk kompetanse
• har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid og frilansarbeid
• kan analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten har

• evne til etisk refleksjon
• evne til å reflektere over egen yrkesutøvelse og over medienes og fotojournalistikkens rolle i samfunnet
• evne til å formidle informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig fotojournalistikk
• evne til å fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer

Fotojournaliststudiet inneholder fotojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, bildelære, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Det journalistiske bildets historie samt pressehistorie inngår i emner på de ulike klassetrinnene.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

• Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i fotojournalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale og internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og medier og samfunn det første semestret. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Fotojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av oppgavene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Praktiske oppgaver oppsummeres gjennom metoderapport eller refleksjonsnotat. Teoretiske elementer finnes gjennom hele forløpet, i pensum, forelesninger og i eksamensoppgaver. Bildeteori for fotojournalister (FOTO2100) er et teoretisk emne.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk må studentene bruke engelsk.

Praktiske oppgaver

Praktiske oppgaver i alle emner har tre deler. Første del handler om idé, research og pitching. Andre del er selve den fotojournalistiske oppgaven. Tredje del oppsummering gjennom en metoderapport eller et refleksjonsnotat. Alle tre deler må være godkjent.

Mappe

Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen.

Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav).

Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, eller de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse.