JB2100 Investigative Journalism Course description

Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin i gravejournalistikk / undersøkende metoder. Parallelt med dette skal de utvikle kunnskapen om det norske samfunnet slik at de vet hvordan det fungerer strukturelt og økonomisk.

Undervisningsspråk er norsk. 

Emnet JBPRAKSIS Redaksjonspraksis må være bestått.

Vi gjør oppmerksom på at studiet også har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• undersøkende metoder/gravejournalistikk
• ulike digitale verktøy for å systematisere og presentere relevant informasjon
• det norske samfunnet: struktur og økonomiske forhold
• bruk av ulike ekspertkilder og forskningskilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle og analysere et større, flermedialt undersøkende journalistisk prosjekt
• forholde seg kritisk til ulike typer kilder
• bruke avanserte nettsøk for å finne relevant informasjon og hente ut og analysere data fra offentlige tilgjengelige databaser og registre
• anvende kunnskaper om samfunnets struktur og økonomiske forhold i et undersøkende, journalistisk prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere etisk over eget arbeid
• analysere eget og andres arbeid ut fra en samfunnsmessig kontekst
• arbeide sammen med andre om å utvikle et journalistisk krevende produkt

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger og seminarundervisning. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, med gjennomganger og presentasjon.

Studentene skal gjennomføre et gruppeprosjekt. Gruppeprosjektet skal resultere i en medieproduksjon, som er et journalistisk gravearbeid. Det er tre arbeidskrav i tilknytning til gruppeprosjektet. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Prosjektskisse, der hensikten er at studentene viser at de har forstått hva undersøkende journalistikk er, samt at de kan anvende denne kunnskapen i et konkret graveprosjekt. Omfang: ca 4 A4-sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Gruppeoppgave.
• Arbeidskrav 2: Teori-/analyseoppgave, der hensikten er at studentene skal analysere strukturer og økonomiske forhold på feltet de planlegger å undersøke i graveprosjektet. Omfang: ca 5 A4-sider.  Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Individuell oppgave. 
• Arbeidskrav 3: En muntlig presentasjon av metodene bak prosjektet, der hensikten er å få praktisk trening i gruppepresentasjon. Omfang: ca 10 minutter. Gruppeoppgave.

Arbeidskravene må være innlevert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

De journalistiske arbeidene skal kunne publiseres i nettavisa Journalen. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart. 

I tillegg er det et obligatorisk arbeidskrav i form av en gruppepresentasjon knyttet til undervisning om forskning og eksperter i journalistikken. Dersom denne undervisningen gis i tilknytning til emnet JB2900, skal arbeidskravet løses da. Hensikten med dette arbeidskravet er å bevisstgjøre studentene på bruken av slike kilder.

Vurderingsformen er en tredagers hjemmeeksamen, som består av tre deler.

Del 1 er den undersøkende reportasjen som er laget i løpet av emnet (gruppeprosjekt). Grunnstammen i den undersøkende dokumentarreportasjen/temaartikkelen er tekst. Tekstdelen skal ha en lengde på anslagsvis mellom 10.000 og 20.000 tegn, men her er det prosjektets innhold og form som bestemmer lengden. For denne produksjonsoppgaven vil omfanget derfor variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes, og avtales nærmere med faglærer. 

Del 2 er en individuell metoderapport, der studenten reflekterer over arbeidet med graveprosjektet i lys av pensum. 

Del 3 er en individuell teoretisk refleksjonsoppgave knyttet til pensum.

Del 2 og 3 har et samlet omfang på ca. 8 sider, ikke inkludert referanselister. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Det gis en samlet karakter. Alle delene av hjemmeeksamen må være vurdert til bestått for at hele emnet skal være bestått. Kandidater som ikke består eksamen eller har gyldig fravær, kan levere en omarbeidet versjon av del 1 og 2 til ny/utsatt eksamen. For del 3 vil det bli gitt en ny oppgave til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern.