EPN-V2

Bachelor's Programme in Facility Management Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i Facility Management
Valid from
2016 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history
  • Introduction

    Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.  

    Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

    Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole.

    Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

    Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

    Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Media and Communication .

  • Target group

    Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

  • Admission requirements

    For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

    De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

  • Learning outcomes

    En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i Facility Management skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    • Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
    • Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen Facility Management.
    • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag.
    • Kandidaten har kunnskap om Facility Management-fagets egenart og historie, samt fagets og bransjens rolle i samfunnet.
    • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
    • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

     

    Ferdigheter

    • Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i Facility Management, kan kandidaten
    • anvende analysemetoder,
    • anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
    • anvende annen relevant kunnskap, og begrunne sine valg
    • Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i Facility Management
    • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre Facility Management-prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
    • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
    • Kandidaten kan bidra til å synliggjøre betydning og konsekvenser av ulike former for organisering og gjennomføring av Facility Management.

     

    Generell kompetanse

    • Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
    • Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
    • Kandidaten kan reflektere kritisk over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
    • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
    • Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

     

    Etikk

    Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

    Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i Facility Management. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.

  • Content and structure

    Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

    I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

    Progresjonsbestemmelser

    • Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
    • Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.

    Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

    Optional course Spans multiple semesters

    1st year of study

    1. semester

    2. semester

    2nd year of study

    4. semester

  • Teaching and learning methods

    I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

    Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, rollespill, studiebesøk, praktiske øvelser, laboratorieøvelser og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

    Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av obligatoriske arbeidskrav. Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk.

    Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

    Prosjektarbeid og gruppearbeid

    Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

    Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

    Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

    Regler for studieprogresjon

    Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær oppmerksom på at studenter blant annet kan miste studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av det siste året eller har overskredet normert tid. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet.

    For å begynne i 2. studieår kan studenten, etter ny/utsatt eksamen i juli/august, maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene for å få begynne i 3. år. I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf. reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart neste studieår tilfredsstiller kravet.

  • Internationalisation

    Valgfaget Praksis gjennomføres normalt i 6. semester. Studenten ordner selv praksissted. I samråd med praksisstedet bestemmer praktikanten tid, sted og oppgaver. Normalt varer praksisoppholdet 9 uker, men tidsperioden må tilpasses praksisstedets utfordringer og virkeområde.

    Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes i emneplanen.

  • Work requirements

    Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

    Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

    Studentutveksling og utenlandsopphold

    Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved HiOA. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

    Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.

    Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

  • Assessment

    I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

    Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

    Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

    Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

    Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

    Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

    Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.