Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, Studentweb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er arbeidsplassen en viktig læringsarena. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og studentenes arbeidsgiver veksler studentene mellom ulike læringsarenaer. Studentaktiviteter foregår både på høgskolen og i barnehagen og ved bruk av den digitale læringsplattformen LMS. Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser knyttet til utfordringer studentene møter i studiet og på arbeidsplassen.

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som fyller opptakskravene.

• Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
• Minst to års relevant yrkespraksis fra barnehage.
• Studentene må ha avsatt minst 40 prosent av en heltidsstilling til studiearbeid og ha en arbeidstilknytning i barnehage i minst 50 prosent stilling gjennom hele studietiden.
• Forpliktende samarbeidsavtale/kontrakt mellom HiOA og barnehageeier/kommune.

Forpraksis i deltidsstilling vil bli omregnet etter gjeldende regler. Arbeid i barnehager (offentlige, private) godkjennes som forpraksis og arbeidstilknytning i studietiden. Arbeid med barn i andre typer institusjoner vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning . Læringsutbyttet danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på mastergradsnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30 stp.
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp.
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp.
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp.
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 30 stp.
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp.

Øvrige emner:

• Fordypning 30 stp.
• Bacheloroppgave 15 stp.

Kunnskapsområdene er forskningsbasert og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold i det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene, bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Det tilbys fordypninger. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis. Pedagogiske perspektiver knyttet til psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idehistorie skal bidra til å styrke studentenes helhetlige forståelse av pedagogikk som en integrert del av kunnskapsområdene.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Internasjonal utveksling

I fjerde studieår kan studentene delta i internasjonal utveksling i 7. og 8. semester. Utvekslingen i 7. semester er på heltid og erstatter fordypningen i 4. studieår. Utvekslingen i 8. semester er i tre måneder og bacheloroppgaven skrives som del av utvekslingsoppholdet. Det er mulig å delta i utveksling både i 7. og 8. semester. I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning må internasjonal utveksling avtales med arbeidsgiver. (Se studentinformasjon om utveksling)

I utdanningen vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Studentenes studiedager fordeler seg mellom studiesamlinger ved HIOA, studiesamlinger i barnehagen og veiledet praksisopplæring og studiedager i ulike kollokviegrupper. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Det er derfor en forutsetning at studentene er tilstede og bidrar både på campus, studiegrupper og eget arbeidsted for å utnytte og få sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Ved lengre tids sykdom eller avbrudd i utdanningen som utgjør mer enn

30 % av undervisning i det enkelte kunnskapsområde/emne må studenten søke permisjon. Deltakelse i undervisningen omfatter deltakelse på campus, i studiegrupper og på eget arbeidsted. Fravær fra arbeidet i en lengre periode vil også få konsekvenser for videre deltakelse på studiet, jf. samarbeidsavtalen som er inngått med arbeidsgiver ved studiestart. 

Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet. 

De to første studieårene veksles det mellom studiesamlinger i utdanningens lokaler og i barnehagen der studenten arbeider. Lærerne drar ut i barnehagene og møter barn, studenter og barnehagepersonalet til undervisning med bakgrunn i gitte studieoppgaver. Det tredje året samarbeider barnehagelærerutdanningen, studentene og barnehagene om endrings- og utviklingsprosjekter. Barnehageeier har gjennom felles inngåtte avtaler forpliktet seg på å delta i arbeid med studieoppgaver og støtte studenten i studietiden. 

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng. 

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom representanter fra involverte bydeler og kommuner, studentenes barnehage, øvingsbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Vi ønsker en bred sammensetning av studenter. For å ivareta og sikre mangfoldig og flerkulturelt studentmiljø bygger programplanen på prinsippene om en inkluderende læreplan. Det betyr at programplanen gjennom sin tilnærming til teori og praksis, arbeidsmåter, undersøkelser og læringsstrategier anerkjenner at studentene har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer. Studiet skal etterspørre og bygge på studentenes erfaringsbakgrunn som en ressurs for profesjonskvalifiseringen. Fordi studentene arbeider i barnehage mens de studerer, skal studentenes yrkespraksis inngå som en læringsarena for observasjon, utprøving og refleksjon.

Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisopplæringen er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg i samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordelingen av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav inntil 40 dager på eget arbeidssted.

1. studieår: 25 dager.

Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Kunst, kultur og kreativitet (KKK).
• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1).

2. studieår: 35 dager.

Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 35 dagers praksisperiode. Praksisdelene vurderes samlet og praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Språk, tekst og matematikk (STM).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2).

3. studieår: 35 dager.

Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

4. studieår:  Fem dager.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave. 

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.  

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Det nasjonale profesjonsrådet for utdanning og forskning i farmasi har fastsatt felles læringsutbytter på programnivå for alle bachelorprogrammene i farmasi som tilbys i Norge. Læringsutbyttene skal sikre at kandidatene har et minimumsnivå innen alle fagområder og at de kan søke direkte opptak til 2-årige masterprogrammer i farmasi etter fullført utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers (herunder plantebaserte) fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester
• har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
• har kunnskap om basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder
• har kunnskap om veterinærmedisinsk farmakologi
• har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av og krav til dokumentasjon

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan samle legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer, basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
• har grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk
• kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og arbeide i tråd med regler for produksjon og distribusjon
• kan bruke og følge opp internkontrollsystemer
• kan arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
• kan reflektere over etiske problemstillinger, vise respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gi veiledning som ivaretar brukerens integritet og rettigheter
• kan samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
• kan bidra til og delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for pasienten/kunden
• kan reflektere over betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
• har innsikt i legemiddelrelaterte problemstillinger i det multikulturelle samfunn

Studiets oppbygging fremgår av emnelisten under. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Studentenes innsats er blant annet viktig i det selvstendige arbeidet det legges opp til på laboratoriet, i problembasert læring (PBL) og i teambasert læring (TBL). Selvstendig arbeid kan innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. Slike ressurser kan inngå i studentenes forberedelser når undervisningen er organisert «omvendt» (se nedenfor). I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet. De får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner. 

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis primært på norsk, men kan også gjennomføres på engelsk.

Omvendt undervisning (Flipped Classroom)

I flere av studiets emner organiseres deler av undervisningen som «omvendt undervisning» (Flipped Classroom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten får trening i fremlegging av fagstoffet i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering og reseptlab med trening i både kunnskap og kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

For å kunne begynne på laboratoriekurs må studentene først gjennomgå et sikkerhetsintroduksjonskurs på nett samt gjennomføre pre-lab. Dette for å sikre at arbeidet på lab gjøres forsvarlig og etter HMS-krav.

Problembasert læring (PBL)

Studentene deles i grupper og blir presentert for en situasjon eller kasuistikk som brukes for å kunne diskutere relevante problemstillinger. Hvert tema starter med et møte hvor oppgaven blir presentert, og avsluttes med et nytt gruppemøte hvor gruppens deltagere diskuterer nyervervet kunnskap og løsninger på problemer. Mellom disse møtene innhentes kunnskap ved forelesninger, gruppearbeid, lab og selvstudium. En veileder er til stede på gruppemøtene.

Teambasert læring (TBL)

TBL er en variant av «omvendt undervisning» (se ovenfor). Studentene deles i grupper. De forbereder seg i et tema på egenhånd før de møtes til felles undervisning. I samlingen gjennomføres først individuelle tester, deretter tester i grupper for å identifisere hva som er vanskelig i emnet og hvor det er huller i kunnskapen. Det gjør at læreren kan konsentrere resten av undervisningstiden i plenum om det som er vanskelig, forklare og legge opp til diskusjon. Studentene jobber deretter videre i gruppe med oppgaver i emnet med lærer tilstede som veileder og tilrettelegger for diskusjoner og problemløsing.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i  problemstillinger som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene fordyper seg faglig i ulike tema og opparbeider ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon samt skriftlig og/eller muntlig presentasjon av resultater.  Prosjektarbeid gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon over egen innsats i samarbeid med andre, og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bacheloroppgaven utføres gruppevis. Opponentgrupper gir tilbakemeldinger på arbeidet, og gir innspill underveis i prosessen frem til endelig presentasjon. 

Spørretimer

Studentene får anledning til å spørre om allerede gjennomgått fagstoff. Spørsmål kan sendes inn til faglærer på forhånd eller stilles direkte i timen. Det avsettes tid til å svare på utvalgte problemstillinger.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA10 i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori. Studenten utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, som skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis