Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, Studentweb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er arbeidsplassen en viktig læringsarena. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og studentenes arbeidsgiver veksler studentene mellom ulike læringsarenaer. Studentaktiviteter foregår både på høgskolen og i barnehagen og ved bruk av den digitale læringsplattformen LMS. Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser knyttet til utfordringer studentene møter i studiet og på arbeidsplassen.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om formidling gjennom maskespill og bevegelse
• Har kunnskap om noen grunnleggende metoder og arbeidsmåter innen scenekunstfeltet
• kjenner til viktigheten av samarbeid i kreative, kollektive arbeidsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende utvalgte scenisk uttrykk
• kan anvende grunnleggende teknikker i utvalgte sceniske uttrykksformer
• kan anvende bevegelse i kombinasjon med verbal og nonverbal tekst
• kan samarbeide og samvirke med andre i skapende sceniske prosesser.

Generell kompetanse

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i utvalgte sceniske prosesser og uttrykk
• har kunnskap om viktige profesjonsetiske prinsipper i ensemble

Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger i mindre grupper eller klasser.

Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er tidkrevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og annet studentarbeid.

I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk

Sjå fagplanen.

I utdanningen vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Studentenes studiedager fordeler seg mellom studiesamlinger ved HIOA, studiesamlinger i barnehagen og veiledet praksisopplæring og studiedager i ulike kollokviegrupper. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Det er derfor en forutsetning at studentene er tilstede og bidrar både på campus, studiegrupper og eget arbeidsted for å utnytte og få sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Ved lengre tids sykdom eller avbrudd i utdanningen som utgjør mer enn

30 % av undervisning i det enkelte kunnskapsområde/emne må studenten søke permisjon. Deltakelse i undervisningen omfatter deltakelse på campus, i studiegrupper og på eget arbeidsted. Fravær fra arbeidet i en lengre periode vil også få konsekvenser for videre deltakelse på studiet, jf. samarbeidsavtalen som er inngått med arbeidsgiver ved studiestart. 

Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet. 

De to første studieårene veksles det mellom studiesamlinger i utdanningens lokaler og i barnehagen der studenten arbeider. Lærerne drar ut i barnehagene og møter barn, studenter og barnehagepersonalet til undervisning med bakgrunn i gitte studieoppgaver. Det tredje året samarbeider barnehagelærerutdanningen, studentene og barnehagene om endrings- og utviklingsprosjekter. Barnehageeier har gjennom felles inngåtte avtaler forpliktet seg på å delta i arbeid med studieoppgaver og støtte studenten i studietiden. 

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng. 

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom representanter fra involverte bydeler og kommuner, studentenes barnehage, øvingsbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Vi ønsker en bred sammensetning av studenter. For å ivareta og sikre mangfoldig og flerkulturelt studentmiljø bygger programplanen på prinsippene om en inkluderende læreplan. Det betyr at programplanen gjennom sin tilnærming til teori og praksis, arbeidsmåter, undersøkelser og læringsstrategier anerkjenner at studentene har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer. Studiet skal etterspørre og bygge på studentenes erfaringsbakgrunn som en ressurs for profesjonskvalifiseringen. Fordi studentene arbeider i barnehage mens de studerer, skal studentenes yrkespraksis inngå som en læringsarena for observasjon, utprøving og refleksjon.

Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisopplæringen er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg i samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordelingen av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav inntil 40 dager på eget arbeidssted.

1. studieår: 25 dager.

Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Kunst, kultur og kreativitet (KKK).
• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1).

2. studieår: 35 dager.

Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 35 dagers praksisperiode. Praksisdelene vurderes samlet og praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Språk, tekst og matematikk (STM).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2).

3. studieår: 35 dager.

Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

4. studieår:  Fem dager.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave. 

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.  

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Det er tillate å bruke alle typar kjelder, ordbøker og oppslagsverk med unntak av omsettingsprogram.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse. 

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen. 

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen. 

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg. 

Emnet overlapper 15 studiepoeng med DT1000

Det blir nytta to interne sensorar. Ein tilsynsensor er tilknytta emnet.