BLA1100 Children's Development, Play and Learning 1 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning og relasjonsbygging, og didaktiske aspekter, stå sentralt. For å fremme profesjonsfaglig forståelse og yrkesidentitet vil barnehagens verdigrunnlag, egenart og historie bli tematisert.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
• kunnskap om samarbeid mellom voksne og samspill mellom barn og voksne og mellom barn
• kunnskap om fysisk og sosialt miljø i barnehagen
• kunnskap om barns utvikling og ulike syn på barn, inkludert samisk kultur og tradisjon
• kunnskap om barns ulike forutsetninger
• kunnskap om barns behov for og evne til omsorg og barns lek, læring og danning
• kunnskap om pedagogisk ledelse av didaktisk arbeid
• kunnskap om observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn
• kunnskap om digitale verktøy og medier

Ferdigheter

Studenten kan

• ta i bruk relevant kunnskap om barn, barns utvikling, lek, kultur og læring i møte og knytte kunnskapen til barn og miljøet i barnehagen
• legge til rette for gode relasjoner og samspillsituasjoner mellom barn og voksne og mellom barn
• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe, og se væremåten og samspillet i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• anvende didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid
• forstå sammenheng mellom lek, læring og utvikling ut fra relevante teorier og erfaringer
• reflektere over sammenhenger mellom lek, læring og utvikling og egen praksis
• lede, engasjere og motivere enkeltbarn og barnegrupper til allsidig lek og læring

Generell kompetanse

Studenten kan

• legge til rette for et deltakende leke- og læringsmiljø for alle barn i barnehagen
• legge til rette for alle barns medvirkning i barnehagen
• reflektere over hvordan synet på danning, omsorg, lek og læring virker inn på barnehagens praksiser og barns muligheter til helhetlig utvikling
• delta aktivt i faglige refleksjonsprosesser
• ta del i veiledningsprosesser knyttet til egen faglige utvikling
• vurdere det enkelte barns muligheter til variert og allsidig lek sammen med andre.
• vurdere barnas samspill med hverandre i barnegruppa

Undervisningen er en del av grunnlaget for studentens danningsprosess. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, studiesamlinger i barnehage, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Semestret vil starte med et innføringskurs i temaet Barnehagekunnskap og barnehagekjennskap . Kurset gir en kort teoretisk innføring i hovedbegrepene: barnehage, utvikling, danning, lek, læring, observasjon. Det vil variere mellom undervisning, selvstudium og gruppearbeid.

Veiledet praksisopplæring

Veiledet praksisopplæring går over 25 dager og er en integrert del av kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i første semester og med kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse i andre semester. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til temaene i praksisopplæringen. Ett slikt tema vil være for eksempel observasjon og ledelse av barnegrupper i ulike aktiviteter, eller vurdering av barnehagens ulike leke- og læringsmiljøer. Eventuelt fravær skal tas igjen innen utgangen av studieåret.

Se utdanningens programplan for nærmere beskrivelse av praksisperioder og praksisfordeling. I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisdelene for praksisperioden bli nærmere beskrevet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter som arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

Arbeidskrav, første semester

• Individuelt skriftlig arbeid som bygger på innføringskurset første semester, omfang 700 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav, andre semester

• Individuelt refleksjonsnotat om barns lek, læring, utvikling og danning, omfang 1000 ord +/- ti prosent.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Følgende aktiviteter må være gjennomført før eksamen kan avlegges:

• Didaktikkseminar med praktiske øvelser knyttet til praksis.
• Kurs i skrive- og studieteknikk.

For utfyllende informasjon om krav om deltakelse se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Eksamen gjennomføres i andre semester:

Emnekode: BLA1100.

Emnenavn: Barns utvikling lek og læring 1.

Vekting: 15 studiepoeng.

Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i pensumlitteraturen og praksiserfaringer, omfang 1400 ord +/- ti prosent. Varighet ti dager.

Termin: Andre termin av utdanningen.

Karakterskala: A-F.

Det benyttes intern sensor og tilsynssensur.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Totalt antall sider: sider 1059 (BULL) + 159 sider (norsk i BULL1). 1118 sider.

Ackermann, C. W. (2016) Er det ditt eller mitt hjerte som banker sånn. Om kjernebegrepet omsorg. Første steg nr. 4. (4 s.)

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Forste%20steg/FS_1-2015/FS-4-16/fagartikkel-omsorg.pdf

Arnesen, A. L. (2012). Kapittel 1. I: Arnesen, A. L. (red.). Inkludering. Perspektiver på barnehagefaglige praksiser . Oslo: Universitetsforlaget (s. 13-33) (20 s.)

Askland, L. (2011). Kontakt med barn , Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 4 og 7. (s. 55-118, 171-225) (100 s.).

Bae, B.: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet.Oslo: Pedagogisk Forum. (18 s.)

Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. 13-56 (43 s.).

Drugli, M. B. (2011). Emosjonell utvikling og tilknytning. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (26 s.)

Eik, L. T., Steinnes, G. S. og Ødegård, E. (2016): Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5 og 6. (67 s.)

Evenstad, R. (2007). Å overse et barn. I: Barn nr. 3-4. s. 115-123. (8 s.).

Glaser, V. (2014). Ulike psykologiske retninger og perspektiver. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.).Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.)

Glaser, V., Størksen, I. og Drugli M. B. (2014). Grunnlaget for barns utvikling. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Greve, A. (2014). Barns vennskap og jevnaldringsrelasjoner. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.):Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)

Gunnestad, A. (2007). Resiliens som tilnærming i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp. I: Sjøvik, P. (red.) Barnehage for alle . Oslo: Universitetsforlaget (25 s.).

Gunnestad, A. (2014): Didaktikk for barnehagelærere. En innføring . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3 og 4. (94 s.)

Haug, K. H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 9. (42 s.).

Kibsgaard, S. (2014). Den livsviktige leken. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)

Kimerud, A. T. (2009) Konstruksjoner om barns seksualitet. A. M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (eds.) Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget.

Korsvold, T. (2008). For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (55 s.).

Lauvås, P. og Handal, G. (2014 ) Veiledning og praktisk yrkesteori . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 21-38 (17 s.)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013), (4. utgave). Observasjon og intervju i barnehagen. Kap. 1, 3, 5 og 6. Oslo: Universitetsforlaget. (78 s.).

Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 83-92) (10 s.).

Nordland, E. (2008). Gruppen som redskap for læring . s. 35-51 og s. 97-112 Oslo: Ad Notam Gyldendal. (31 s.).

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1 og Del 2, kap. 3 til 5) (71 s).

Nordtømme, S. (2013). Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I: Barnehagefolk. (s. 23-27) (5 s.).

Rossholt, N. (2009). Begrepene omsorg, lek og læring. I: Rossholt og Askland : Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget s. 71-79, (9 s.).

Röthle, M. (2007). Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I: Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 57- 70) Oslo: Universitetsforlaget (13 s.).

Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I: Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005):Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske perspektiver . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (s. 110-130) (20 s.). NB!

Seland, M. (2011). Livet i den fleksible barnehagen Kap . 3 og 4. Oslo: Universitetsforlaget (43 s.).

Skjervheim, H. (1992). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I:Dale, E. (red.) Pedagogisk filosofi . Oslo: Ad Notam (12 s.).

Tholin, K.R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen og MB Drugli (red.): Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.)

Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I Otterstad AM og Rhedding-Jones: Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 (13 s.).

Wolf, K. D. (2014). Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13-133). (120 s.).

Øksnes, M. (2011). Med plikt til å leke? Barnehagefolk nr. 2, s. 21-25 (3 s.).

Øksnes, M. og Brønstad, E. S. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V.; Moen, K. H., Mørreaunet, S., Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).

Aasebø T. S. og Melhuus C. (2008, 2. opplag). Rom for barn - rom for kunnskap. Kropp, kjønn, vennskap og medier som pedagogiske utfordringer. Kap. 4, Vennskap blant jevnaldrende, (s. 89-111) Bergen: Fagbokforlaget. (22 s.).

Forslag til tilleggslitteratur

Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige . Oslo: Pedagogisk Forum. http://www.nb.no/nbsok/nb/5dc869d9019bb346b68eee5b3252753b?lang=no#0

Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: E. Johansson og I. Pramling Samuelsson (red.):Barnehagen - barnas første skole . Oslo: Pedagogisk Forum. (16 s.)

Steen Rønning, G. (2013). Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 6. (70 s.).

(Pensumliste ajour: 25.april 2017)