Masterstudium i rehabilitering og habilitering Programplan

Studiet går på deltid. Normert studietid er 4 år, men studietiden kan endres etter nærmere avtale mellom fakultetet og studenten. Fakultetet vil, så langt det er mulig, også tilrettelegge for en studietid på 2 år som vil si fulltidsstudium.

Studiet har 5 obligatoriske emner og ett valgbart emne. Sistnevnte ligger i andre semester, og studenten velger ett av to alternativer i løpet av første semester; jfr. "Innhold og oppbygging".

Rehabilitering og habilitering har lenge vært et helsefaglig virksomhetsområde med fokus på opptrening etter skader og ved sykdom. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd vesentlige endringer i forståelsen av rehabilitering, både faglig og politisk. Funksjonshemmedes aktivisme, forskning og evaluering av dagens rehabiliteringsvirksomhet, samt samfunnsvitenskapelig forskning og teoridannelse om funksjonshemming, har bidratt til et bredere teorigrunnlag for rehabilitering både som fag- og virksomhetsområde. Et masterstudium i rehabilitering og habilitering må i sin teoretiske og analytiske tilnærming forholde seg aktivt og kritisk til de politiske og ideologiske føringene og diskursene som preger tenking og handling i rehabiliteringsfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Begrepet habilitering brukes nasjonalt i tilknytning til medfødte eller tidlig ervervede tilstander, særlig i forhold til arbeid med barn og unge. Svært mange tema i studieplanen er felles for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. I forbindelse med disse brukes formuleringen rehabilitering alene, da dette også er praksis i internasjonal litteratur og i sentrale offentlige dokumenter.

I norsk sammenheng defineres rehabilitering som: «Tidsavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet" (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2011, § 3). Rehabilitering på individnivå blir således et spørsmål om hvordan fagpersoner og virksomheter yter tjenester for å bistå enkeltmennesker i deres rehabiliterings- og habiliteringsprosesser. På systemnivå handler det om hvordan organisatoriske og institusjonelle rammer virker inn på brukerens mulighet til å påvirke tjenesteytingen. På samfunnsnivå vil fokus være på inkludering og tilrettelegging som muliggjør deltakelse på ulike samfunnsarenaer. I et internasjonalt perspektiv handler det om å forstå funksjonshemming i ulike kulturelle kontekster og om krysskulturell kommunikasjon.

Masterstudiet i rehabilitering og habilitering vil gi grunnlag for ytterligere faglig fordypning, kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor rehabiliteringsfeltet. Opplegget er erfaringsbasert. Gjennom å møte forskning og teoridannelse med erfaring fra praksisfeltet vil studentene gis mulighet for å omsette perspektivbredden i konkret rehabiliteringspraksis. Det legges vekt på at studentene skal kunne vise hvordan vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap kan bidra til å utvikle og kvalitetsforbedre praksis.

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• utviklingsoppgaver og planarbeid både på individ- og systemnivå innen rehabiliteringspraksis

• undervisnings- og veiledningsoppgaver ved høgskoler og andre institusjoner som driver rehabiliteringsrettet utdanning

• doktorgradsstudier

Fakultet for helsefag har prioriterte forskningsområder. Ett av disse er rehabilitering og habilitering. Den faglige profilen på forskningen legger vekt på funksjonshemming og rehabilitering i velferdsstaten, habilitering og rehabilitering som profesjonell praksis og funksjonsnedsettelse, smerte og mestring. Studiet er særlig knyttet til forskningsområdet Rehabilitering og habilitering, men det er også knyttet til forskningsområdet «Eldre og helse» der temaer som livskvalitet, fysisk aktivitet og etniske relasjoner i profesjonell samhandling står sentralt. Videre er studiet knyttet til pågående rehabiliteringsrelevant forskning ved Fakultet for samfunnsfag og Institutt for sykepleie. Studentene vil møte fagfolk og forskere med ulik fagbakgrunn der særlig helsefagvitenskap, sosiologi, sykepleievitenskap og sosialt arbeid er representert.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til Forskrift om krav til mastergrad. Bestått studium kvalifiserer for graden master i rehabilitering og habilitering (engelsk: Master of Rehabilitation and Habilitation).

Informasjon om utdanningen

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 01.11.2010.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 13.06.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 27.04.2018.

Gjelder for kull 2018.

Målgruppen er personer med interesse for klinisk virksomhet, utviklingsarbeid og forskning innen rehabilitering på individ- og systemnivå. Studiet vil være et tilbud til ansatte i helse- og omsorgssektoren, NAV, utdannings- og barnehagesektoren og andre typer virksomheter som kan inngå i helhetlig rehabilitering.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang og minst 2 års relevant yrkespraksis. Yrkespraksis må være relatert til rehabilitering og gjennomført etter fullført grunnutdanning.  Søkere rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra grunnutdanningen og tilleggspoeng.

Tilleggspoeng gis for relevant høyere utdanning og relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag, idrett, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis relatert til rehabilitering.

Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ut fra en skjønnsmessig vurdering av det faglige grunnlaget.

Bruk av heldekkende hode- og ansiktsplagg er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Etter fullført studium har kandidaten solid kompetansegrunnlag for å samordne tiltak og tilrettelegge for samhandlingsprosesser i rehabiliteringsfeltet gjennom kritisk refleksjon over teori og praksis. Han/hun har en nyansert og forskningsbasert forståelse av rehabilitering som et fag- og sektorovergripende kunnskaps- og virksomhetsområde. Denne forståelsen kan brukes på en selvstendig måte i arbeidet med å utforske rehabiliteringspraksis ut fra funksjonshemmede og kronisk sykes behov og rettigheter.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående om ulike teoretiske perspektiver på forståelse av funksjonshemming, rehabilitering og profesjonsutøvelse og kan anvende denne kunnskapen på en selvstendig måte

• har solid kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger med spesiell relevans for rehabilitering som grunnlag for å kunne reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk

• har inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder som kan anvendes for å belyse ulike forskningsspørsmål innen rehabilitering

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med teoretisk refleksjon og vurdering av praktisk innsats i rehabiliteringsfeltet

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder til forskningsbasert kunnskap innenfor rehabiliteringsfeltet og anvende disse i faglig arbeid

• løfte frem og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i rehabiliteringsarbeid

• under veiledning gjennomføre et selvstendig og klart avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• bidra aktivt i kritisk refleksjon over teori og praksis innenfor rehabiliteringsfeltet

• utforme og igangsette prosesser og tiltak i samspill med brukerne og andre aktører i rehabiliteringsfeltet på individ- og systemnivå

• formidle faglige spørsmål og forskningsresultater til så vel eksperter som lekfolk og beherske fagområdets uttrykksformer

• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i rehabiliteringsfeltet

Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i form av læringsutbytte i hvert emne.

Studiet er lagt opp med fellessamlinger i bolker. Det forutsettes individuelt og gruppebasert arbeid mellom samlingene. Deler av arbeidet er nettbasert.

Utdanningsplan

I løpet av første semester utarbeides en utdanningsplan som skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiet på den normerte tiden på 4 år. Det er mulighet for å få tilrettelagt for fulltidsstudium.

Progresjon i studiet Eksamen i alle emner i første og andre studieår må være bestått før veileder til masteroppgaven kan oppnevnes.

Undervisningen er lagt opp som veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, individuelle oppgaver og gruppearbeid i tverrfaglige sammensatte grupper. Studentenes egne praksiserfaringer trekkes inn.

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og mellom studenter og faglærer(e). Studentene samarbeider i grupper på samlinger og på nett, og de oppfordres til å legge ut problemstillinger og besvarelser til drøfting på studiets nettsider. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene, arbeidsoppgaver og eksamensoppgaver får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudent- og lærervurderinger. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle emnene.

Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

HiOA har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Det tilrettelegges for at interesserte studenter kan ta emner ved disse lærestedene. Arbeidet med masteroppgaven kan gjøres ved lærestedene eller forskningsinstitusjonene, men eksamen må avlegges ved HiOA.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Emnene vil derfor bli undervist på engelsk ved behov.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller krav til obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Studiet slike krav i to av emnene: MAREH4100 og MAREH5900; se de respektive emneplanene.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensorordninger

Emnene MAREH4500 og MAREH5900 sensureres av en ekstern og en intern sensor.

De øvrige emnene har følgende ordning: en ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.