Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor Programplan

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:

• kunst og formidling, eller
• mote og produksjon

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene.

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis (om lag 10 uker) inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt.

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling og tilegnelse av ulike teknikker innen fagområdet i studieretningen. I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med bacheloroppgaven.

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden og tittelen Bachelor i kunst og design, Bachelor¿s Programme in Art and Design. Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre års normert studietid).Studieretninger

Kunst og formidling, Art and Dissemination

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, problemløsning og visualisering av idéer i skapende prosesser. Teoretisk refleksjon og kunnskap om presentasjon og formidling av kunst står også sentralt i studiet. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets femte semester.

Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier, kulturskoler og media. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Mote og produksjon, Fashion and Industry

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualiseringen av idéer frem til ferdig produkt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester.

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Målgruppen for studiet er personer som enten ønsker å arbeide med kunst og formidling eller med mote og produksjon.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se eventuelle forkunnskapskrav utover opptakskravet i den enkelte emneplan.

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk

Bachelorstudiet i kunst og design, med studieretningene kunst og formidling og mote og produksjon, er bygd opp av flere emner med avsluttende praktisk og skriftlig-teoretisk eksamen (se under).

I studieretningen mote og produksjon skal studenten ut i praksis i andre studieår, mens studenten skal ut i praksis i tredje studieår i studieretningen kunst og formidling. Praksisperioden er på om lag 10 uker. Studenten må innordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det gis opplæring i bruk av læringsplattformen som benyttes i studiet.

De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes: 

Nettbaserte læringsaktiviteter

Studiet benytter både synkrone og asynkrone kanaler (f.eks. chat og forum).

Samlinger og intensiv blokkundervisning

Intensiv frammøteundervisning ved HiOA med øvelser og forelesninger, der studentgruppen samles opptil to uker av gangen i løpet av semesteret.

Selvstudium

Selvstendig arbeid mellom organiserte læringsaktiviteter: For å få utbytte av de organiserte læringsaktivitetene må studentene arbeide på egenhånd med å forberede seg til disse.

Pedagogisk tilnærming

Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske studiene. Deler av studiet har en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring. 

Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man jobber profesjonelt som tolk og bidra til utvikling av en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Arbeid med studieoppgaver er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av egen faglig kompetanse.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av

• skriftlige og muntlige studieoppgaver
• obligatorisk tilstedeværelse/deltakelse i læringsaktivitetene

De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier:

1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte.
2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder.
3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte.
4. Kritisk refleksjon.

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. 

Obligatorisk tilstedeværelse

Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 prosent innenfor hvert emne. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Sykdom fritar derfor ikke for deltakelse i disse aktivitetene.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Noen av eksamenene i praktisk tolking tas opp på video. Hele denne utdanningen har en muntlig/praktisk særegenhet som gjør det spesielt viktig å legge til rette for klagemuligheter for studenten. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.   

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/ Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.