Videreutdanning i velferdsteknologi Programplan

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt som kan være aktuelt gjennom hele livsløpet. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon - mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld.St.18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld.St.19 (2018-2019 Folkehelsemeldinga og i Meld.St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

For opptak kreves det bachelorgrad innen helsefag, ingeniørfag eller pedagogiske fag eller tilsvarende realkompetanse.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak og for relevant praksis opparbeidet etter endt grunnutdanning.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø

• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon

• har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging

• har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming

• har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming

• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser

• kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere

• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi

• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis

• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud

• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø

• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå

Studiet, som består av to obligatoriske emner, gjennomføres på deltid i løpet av to semestre. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet hvert semester, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (4) og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 7-3 (2). Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (5).

Begge karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.

Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Om programplan

Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013 Siste oppdatering 15.08.2019