Praksisveiledning av studenter i helsefaglige utdanninger Programplan

Utvikling av veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenesten er et ledd i UHRs oppfølging av prosjektet Kvalitet i praksisstudier i helse og sosialfaglig høyere utdanning. Praksisprosjektet løftet frem systematisk utvikling av praksisveilederes kompetanse gjennom formelle krav til veilederutdanning som et av de viktigste tiltakene for å fremme kvalitet i praksisstudiene- og anbefalte forskriftsfesting av et slikt krav.

På bakgrunn av dette har fakultet for helsefag ved OsloMet utviklet en videreutdanning i veiledning på masternivå på 5+5 studiepoeng. Veiledning skal stimulere til læring og mestring i utdanning og arbeidsliv.

Relevans for arbeidsliv Studiet skal sikre kompetanse for praksisveiledere som har ansvar for veiledning av helsefagstudenter i praksis. Innholdet fokuserer på veiledning, undervisning og vurdering. Veileders rolle, ansvar og funksjon i praksisstudier i utdanning er gjennomgående temaer.

Studiet er spesielt tilpasset veiledning i utdanningssammenheng innen helsesektoren, men kompetansen kan anvendes i andre virksomhetsområder, for eksempel veiledning av pasienter og pårørende, kolleger og ledere så vel som kursvirksomhet og internopplæring. Kompetanse i veiledning kan også være et viktig bidrag i utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som brukes i utdannings- og arbeidslivssammenheng.

Målgruppen er helsefaglige profesjonsutøvere.

Studiet passer for alle som har ansvar for veiledning eller som har interesse for feltet. Dette åpner for at studentgruppen vil bestå av yrkesutøvere med ulik profesjonsbakgrunn som gir et mangfoldig og berikende læringsmiljø. Tverrprofesjonell sammensetning speiler også hvordan utdanningssektoren og yrkeslivet krever samarbeid og samhandling mellom ulike faggrupper.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studiet består av to emner, der du søker opptak til hver emne. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er:

• VEIPR6000, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende.
• VEIPR6100, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende, og at du har bestått emnet VEIPR6000.

Ambulansefagarbeidere kan søke opptak med grunnlag i realkompetanse til dette veiledningsstudiet. Krav er:

• Fagbrev i ambulansefaget
• Autorisert fagarbeider i ambulansefaget
• Minimum 4 års arbeidserfaring
• Nasjonal paramedicutdanning (minimum 60 stp.)

Arbeidserfaring defineres som lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjonserfaring innen helse- og sosialfaglig område. Den nasjonale paramedicutdanningen kan inngå i arbeidserfaringen.

Dette skal dokumenteres i søknaden

En student med fullført videreutdanning i veiledning av studenter i praksisstudier har følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om sentrale begreper, empiri og tradisjoner innen veiledning
• inngående kunnskap om veileders rolle og funksjoner i en faglig og tverprofesjonell yrkespraksis
• inngående kunnskap om relasjonen og kommunikasjons betydning i et veiledningsperspektiv
• kunnskap om læring og tilrettelegging for læring i praksisstudier
• kunnskap om lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter med relevans for studentenes praksisstudier, samt forskrift om skikkethetsvurdering

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning individuelt og i grupper i praksisstudier
• tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og studentenes læreforutsetninger
• analysere faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon og læring
• planlegge og gjennomføre vurdering av studentens kompetanse, inkludert løpende skikkethetsvurdering
• anvende læringsfremmende veiledningsmetoder

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk vurdere egen veiledningsfunksjon og konteksten for veiledning
• reflektere over egen adferd og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis
• identifisere og analysere utfordringer og etiske dilemma i veiledning
• vurdere tverrprofesjonelle problemstillinger og utfordringer relatert til veiledning
• anvende veiledningskunnskaper i vanskelige samtaler med studenter, for eksempel ved ikke bestått

Studiet er delt i to emner, og begge omhandler sammenhengen mellom praktisk veiledning og veiledningsteori. Studiet kombinerer fellessamlinger og selvstudier, samt ulike former for samarbeidslæring og veiledning. Teori kombineres med oppgaveløsning og øvelser i smågrupper. Refleksjon over egen veiledningspraksis er sentralt gjennom studiet.

Emnene har 3 dagssamlinger i emneperioden. I tillegg kommer tid for eksamensperiodene.

Vi beklager at tabellen nedenfor er noe misvisende. Du kan ikke ta VEIPR6000 og VEIPR6100 i samme semester. Det er separate opptak til emnene og begge emner tas da i første semester etter opptak. Du må ha bestått eksamen i VEIPR6000 for å kunne søke VEIPR6100. Vi har til nå hatt vesentlig færre plasser per semester på VEIPR6100 enn VEIPR6000.

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanninga trinn 1 – 7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for 1. – 7. trinn. Norsk 1-studiet skal gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Eit overordna mål for studiet er å gje lærarar på barnetrinnet ei god forståing av norskfaget slik det no er utforma i det nye læreplanverket og gjere dei i stand til å implementere den nye læreplanen i norskundervisninga på sin arbeidsplass. Fagplanen i norsk vil bli analysert og sett i lys av verdiar og prinsipp i overordna del med fokus på fagets hovudintensjonar. Arbeid med kjerneelement i faget vil vere sentralt, og undervisninga vil dekkje temaa tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, munnleg kommunikasjon, skriftleg tekstskaping, språket som system og moglegheit samt språkleg mangfald.

Kursinnholdet vil være basert på ny, forskingsbasert kunnskap om norskundervisning. I begge emne vil det vere arbeidsoppgåver (arbeidskrav) mellom samlingane knytt til fagleg refleksjon, praksiserfaringar og kunnskapsdeling på eigen skole. Fagdidaktiske problemstillingar er ein viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljø, undervisningsmetodar, hjelpemiddel og lærebøker. I tråd med innhaldet i det nye læreplanverket legg studiet vekt på kunnskap om bruk av estetiske arbeidsformer, utforskande tilnærmingar og bruk av digitale verktøy. tema?

I emne 1 er hovudområda grunnleggande skrive- og leseopplæring og språket som system og mogelegheit. Sentrale emne er barns språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring, grammatikken i bruk og andrespråklæring. I tillegg lærer studenten om praktisk arbeid med lyrikk i skolen og får auka kompetanse i å vurdere elevtekstar og elevars skriveutvikling. I undervisninga vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheiter som rustar å bruke kreative og utforskande arbeidsmåtar i norskfaget. Dette blir vidareutvikla og utdjupa i emne 2. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter i begynnaropplæringa blir òg vektlagt.

I emne 2 er hovudområda vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, munnleg kommunikasjon, litteratur og litterær danning. Studentane skal få kunnskap og ferdigheiter til å vidareutvikle elevane sine lese- og skriveferdigheiter, munnlege ferdigheiter og skapande skriving. Studentane vil få brei innsikt i korleis arbeid med barnelitteratur og sakprosa kan engasjere barn og unge og bidra til identitetsutvikling. Studentane vil også få kunnskap om nyare forsking på lesing, samtale og estetiske arbeidsmåtar knytt til tverrfaglege tema som livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling.

Hovudfokus vil vere didaktisk arbeid med nyare litteratur, men studentane vil også arbeide med eldre tekster. Det er ei utvida tekstforståing som ligger til grunn for studiet, og studentane vil arbeide med bildebøker, romanar, noveller, filmatiserte og digitaliserte tekstar samt forteljingar frå fortid og notid på norsk, dansk og svensk og i omsetjing frå samisk og andre språk. Emnet vil også innehalde studium av og bruk av sakprosatekstar i undervisning, samt arbeid med kritisk tenking og argumenterande skriving knytt til dette.

Norsk 1 trinn 1 – 7 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsverksemd, og blir tilbydd som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanninga trinn 1 – 7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk er eit obligatorisk fag i grunnskolelærarutdanninga for 1. – 7. trinn. Norsk 1-studiet skal gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Dei skal kunne nytte ulike arbeidsmåtar som passar frå første til og med sjuande trinn. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Eit overordna mål for studiet er å gje lærarar på barnetrinnet ei god forståing av norskfaget slik det no er utforma i det nye læreplanverket og gjere dei i stand til å implementere den nye læreplanen i norskundervisninga på sin arbeidsplass. Fagplanen i norsk vil bli analysert og sett i lys av verdiar og prinsipp i overordna del med fokus på fagets hovudintensjonar. Arbeid med kjerneelement i faget vil vere sentralt, og undervisninga vil dekkje temaa tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, munnleg kommunikasjon, skriftleg tekstskaping, språket som system og moglegheit samt språkleg mangfald.

Kursinnholdet vil være basert på ny, forskingsbasert kunnskap om norskundervisning. I begge emne vil det vere arbeidsoppgåver (arbeidskrav) mellom samlingane knytt til fagleg refleksjon, praksiserfaringar og kunnskapsdeling på eigen skole. Fagdidaktiske problemstillingar er ein viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljø, undervisningsmetodar, hjelpemiddel og lærebøker. I tråd med innhaldet i det nye læreplanverket legg studiet vekt på kunnskap om bruk av estetiske arbeidsformer, utforskande tilnærmingar og bruk av digitale verktøy. tema?

I emne 1 er hovudområda grunnleggande skrive- og leseopplæring og språket som system og mogelegheit. Sentrale emne er barns språkutvikling, ordforråds- og omgrepslæring, grammatikken i bruk og andrespråklæring. I tillegg lærer studenten om praktisk arbeid med lyrikk i skolen og får auka kompetanse i å vurdere elevtekstar og elevars skriveutvikling. I undervisninga vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheiter som rustar å bruke kreative og utforskande arbeidsmåtar i norskfaget. Dette blir vidareutvikla og utdjupa i emne 2. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter i begynnaropplæringa blir òg vektlagt.

I emne 2 er hovudområda vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter, munnleg kommunikasjon, litteratur og litterær danning. Studentane skal få kunnskap og ferdigheiter til å vidareutvikle elevane sine lese- og skriveferdigheiter, munnlege ferdigheiter og skapande skriving. Studentane vil få brei innsikt i korleis arbeid med barnelitteratur og sakprosa kan engasjere barn og unge og bidra til identitetsutvikling. Studentane vil også få kunnskap om nyare forsking på lesing, samtale og estetiske arbeidsmåtar knytt til tverrfaglege tema som livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling.

Hovudfokus vil vere didaktisk arbeid med nyare litteratur, men studentane vil også arbeide med eldre tekster. Det er ei utvida tekstforståing som ligger til grunn for studiet, og studentane vil arbeide med bildebøker, romanar, noveller, filmatiserte og digitaliserte tekstar samt forteljingar frå fortid og notid på norsk, dansk og svensk og i omsetjing frå samisk og andre språk. Emnet vil også innehalde studium av og bruk av sakprosatekstar i undervisning, samt arbeid med kritisk tenking og argumenterande skriving knytt til dette.

Norsk 1 trinn 1 – 7 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsverksemd, og blir tilbydd som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Målgruppa for studiet er lærarar med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.