Praksisveiledning av studenter i helsefaglige utdanninger Programplan

Utvikling av veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenesten er et ledd i UHRs oppfølging av prosjektet Kvalitet i praksisstudier i helse og sosialfaglig høyere utdanning. Praksisprosjektet løftet frem systematisk utvikling av praksisveilederes kompetanse gjennom formelle krav til veilederutdanning som et av de viktigste tiltakene for å fremme kvalitet i praksisstudiene- og anbefalte forskriftsfesting av et slikt krav.

På bakgrunn av dette har fakultet for helsefag ved OsloMet utviklet en videreutdanning i veiledning på masternivå på 5+5 studiepoeng. Veiledning skal stimulere til læring og mestring i utdanning og arbeidsliv.

Relevans for arbeidsliv Studiet skal sikre kompetanse for praksisveiledere som har ansvar for veiledning av helsefagstudenter i praksis. Innholdet fokuserer på veiledning, undervisning og vurdering. Veileders rolle, ansvar og funksjon i praksisstudier i utdanning er gjennomgående temaer.

Studiet er spesielt tilpasset veiledning i utdanningssammenheng innen helsesektoren, men kompetansen kan anvendes i andre virksomhetsområder, for eksempel veiledning av pasienter og pårørende, kolleger og ledere så vel som kursvirksomhet og internopplæring. Kompetanse i veiledning kan også være et viktig bidrag i utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som brukes i utdannings- og arbeidslivssammenheng.

Målgruppen er helsefaglige profesjonsutøvere.

Studiet passer for alle som har ansvar for veiledning eller som har interesse for feltet. Dette åpner for at studentgruppen vil bestå av yrkesutøvere med ulik profesjonsbakgrunn som gir et mangfoldig og berikende læringsmiljø. Tverrprofesjonell sammensetning speiler også hvordan utdanningssektoren og yrkeslivet krever samarbeid og samhandling mellom ulike faggrupper.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studiet består av to emner, der du søker opptak til hver emne. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er:

• VEIPR6000, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende.
• VEIPR6100, her kreves det bachelorgrad innen helse- og sosialfag eller tilsvarende, og at du har bestått emnet VEIPR6000.

Ambulansefagarbeidere kan søke opptak med grunnlag i realkompetanse til dette veiledningsstudiet. Krav er:

• Fagbrev i ambulansefaget
• Autorisert fagarbeider i ambulansefaget
• Minimum 4 års arbeidserfaring
• Nasjonal paramedicutdanning (minimum 60 stp.)

Arbeidserfaring defineres som lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjonserfaring innen helse- og sosialfaglig område. Den nasjonale paramedicutdanningen kan inngå i arbeidserfaringen.

Dette skal dokumenteres i søknaden

En student med fullført videreutdanning i veiledning av studenter i praksisstudier har følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om sentrale begreper, empiri og tradisjoner innen veiledning
• inngående kunnskap om veileders rolle og funksjoner i en faglig og tverprofesjonell yrkespraksis
• inngående kunnskap om relasjonen og kommunikasjons betydning i et veiledningsperspektiv
• kunnskap om læring og tilrettelegging for læring i praksisstudier
• kunnskap om lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter med relevans for studentenes praksisstudier, samt forskrift om skikkethetsvurdering

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning individuelt og i grupper i praksisstudier
• tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og studentenes læreforutsetninger
• analysere faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon og læring
• planlegge og gjennomføre vurdering av studentens kompetanse, inkludert løpende skikkethetsvurdering
• anvende læringsfremmende veiledningsmetoder

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk vurdere egen veiledningsfunksjon og konteksten for veiledning
• reflektere over egen adferd og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis
• identifisere og analysere utfordringer og etiske dilemma i veiledning
• vurdere tverrprofesjonelle problemstillinger og utfordringer relatert til veiledning
• anvende veiledningskunnskaper i vanskelige samtaler med studenter, for eksempel ved ikke bestått

Studiet er delt i to emner, og begge omhandler sammenhengen mellom praktisk veiledning og veiledningsteori. Studiet kombinerer fellessamlinger og selvstudier, samt ulike former for samarbeidslæring og veiledning. Teori kombineres med oppgaveløsning og øvelser i smågrupper. Refleksjon over egen veiledningspraksis er sentralt gjennom studiet.

Emnene har 3 dagssamlinger i emneperioden. I tillegg kommer tid for eksamensperiodene.

Vi beklager at tabellen nedenfor er noe misvisende. Du kan ikke ta VEIPR6000 og VEIPR6100 i samme semester. Det er separate opptak til emnene og begge emner tas da i første semester etter opptak. Du må ha bestått eksamen i VEIPR6000 for å kunne søke VEIPR6100. Vi har til nå hatt vesentlig færre plasser per semester på VEIPR6100 enn VEIPR6000.

Arbeids- og undervisningsformene består av samlinger, nettbasert samarbeid og selvstudier.

Samlinger

Samlingene kombinerer korte teoriinnføringer i plenum med oppgaveløsning, praktisk trening og diskusjoner i smågrupper. Studentene skal gi, få og observere veiledning og undervisning, både med og uten faglærer til stede. Studentene bringer med seg temaer, problemstillinger og erfaringer fra veiledning og/eller undervisning fra praksis.

Nettbasert samarbeid og undervisning

Studiet benytter OsloMets læringsplattform og digitale ressurser til forberedelser og underveis i emnene. Studiet kan ikke tas nettbasert.

Selvstudier

Selvstudier er studentens individuelle arbeid som kommer i tillegg til samlingene. Det består av litteraturlesing, forberedelse til gruppearbeid og oppgaveskriving. Studentene oppfordres til å trene på veiledning og/eller undervisning på eget arbeidssted eller i andre sammenhenger dersom studenten ikke er veileder.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Vurdering av arbeidskrav

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres. Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet. Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.