Sign Language Programme description

Årsstudiet i tegnspråk er en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk, som er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Studiet er hovedsakelig praktisk rettet, med stor vekt på praktisk språkinnlæring. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster. I tillegg får de en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp og brukes, og en orientering om samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket.

Studiet kan brukes som videreutdanning, eller som et tillegg til annen utdanning for at studenten skal kunne kommunisere direkte med mennesker som bruker norsk tegnspråk. Mye av det faglige innholdet og undervisningen på programmet er felles med fagplanen i norsk tegnspråk i grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og for 5.-10. trinn (emnene MGNT3100 Norsk tegnspråk 1 og MGNT3200 Norsk tegnspråk 2).

Gjennom dette studiet kan det være mulig å oppnå den tegnspråkkompetansen som er nødvendig for å være kvalifisert for opptaksprøve til bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, eller masterfordypningsemner i Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk ved OsloMet.

Årsstudiet i tegnspråk retter seg mot

• søkere som ønsker et utgangspunkt for videre studier der det er nødvendig med grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk
• søkere som ønsker å lære seg grunnleggende ferdigheter i norsk tegnspråk, uavhengig av videre studier

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• har videreutviklet sin kunnskap rundt norsk tegnspråk og dets grammatikk, også i internasjonalt perspektiv  
• har kunnskap om ulike tegnspråklige sjangre 

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå tekster om ulike temaer fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn 
• kan delta i og bidra aktivt under samtaler om ulike dagligdagse temaer
• kan selvstendig følge undervisning som gis på tegnspråk på relevante fagområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for ulike syn på kommunikasjon og språk  
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er
• har grunnleggende forståelse av døve og tegnspråklige i et internasjonalt perspektiv

Organisering av studiet

Studiet er i utgangspunktet på 60 studiepoeng, hvor alle de fire emnene Norsk tegnspråk 1A, 1B, 2A og 2B bygger på hverandre og hvor emnene følger hverandre i fastsatt progresjon. Etter søknad og dokumenterte forkunnskaper (prøve) kan studenter innpasses i studiet på sitt nivå.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over ett studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

1. år

Høstsemester

• TGSP1100 Norsk tegnspråk 1A – 15 studiepoeng
• TGSP1200 Norsk tegnspråk 1B – 15 studiepoeng

Vårsemester

• TGSP1300 Norsk tegnspråk 2A – 15 studiepoeng
• TGSP1400 Norsk tegnspråk 2B – 15 studiepoeng

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles undervisning og gruppevis. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk, og det vil ved noen tilfeller brukes tolk i undervisningen.

Studentene skal bli kjent med at det er likheter og forskjeller mellom de ulike tegnspråkene i verden. Studentene skal også gis anledning til å reflektere over ulike måter de enkelte storsamfunn i verden hanskes med relasjonen mellom tegnspråkmiljø og storsamfunn. Døvesamfunnets transnasjonale karakter skal også være kjent og forstått for studentene. Deler av pensum i tegnspråkfaget er på engelsk. Det kan legges til rette for at utenlandske studenter med gode ferdigheter i andre tegnspråk enn norsk tegnspråk kan komme til OsloMet på utveksling og følge emner som er relevante for dem. Deler av pensum er på engelsk.

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.

Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.

Relevans for arbeidsliv

Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.

Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

Bærekraft

De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Målgruppen er sykepleiere som har eller som ønsker arbeid rettet mot kardiologiske sykdommer, enten det er forebygging, behandling eller rehabilitering. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav er tre-årig bachelorutdanning i sykepleie med norsk autorisasjon og minimum 2 års arbeidserfaring.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. I forbindelse med opptak til utdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.