TGSP1100 Norsk tegnspråk 1A Emneplan

Studentene skal videreutvikle sine språklige ferdigheter slik at de kan forstå og selv delta i samtaler om flere av dagliglivets hendelser og gjøremål, og slik at de kan forstå videotekster om ulike emner fortalt av ulike tegnspråkbrukere.

Studentene skal også videreutvikle sine kunnskaper om norsk tegnspråk og dets utvikling gjennom årene.

Emneplan ble godkjent av utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Ingen forkunnskapskrav.

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis i all hovedsak på norsk tegnspråk, med noe bruk av norsk, for eksempel i undervisningsmateriell. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i disse timene. Det benyttes tolk ved behov.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper vil benyttes i perioder.

Studentene utvikler et grunnleggende vokabular, grunnleggende forståelse av retninger og plasseringer i tegnrommet. De skal bruke strategier for avlesning og strategier for å sikre kommunikasjon og felles forståelse, samt tilegne seg grunnleggende kunnskaper om hvordan norsk tegnspråk er bygd opp, og om språkbrukerne. Emnets undervisningsprogresjon er lagt opp til å følge felles europeisk referanseramme for språk (CEFR).

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1: Individuell avlesningsøvelse på universitetets digitale plattform(er) der studentene avleser en tegnspråktekst på video, og besvarer et visst antall spørsmål knyttet til tegnspråkteksten. Studenten må ha minimum 80% korrekte svar i avlesningsøvelsen.
• Arbeidskrav 2: Individuell avlesningsøvelse på universitetets digitale plattform(er) der studentene avleser en tegnspråktekst på video, og besvarer et visst antall spørsmål knyttet til tegnspråkteksten. Studenten må ha minimum 80% korrekte svar i avlesningsøvelsen.
• Arbeidskrav 3: Gruppeoppgave på video, inntil 2,5 minutter per gruppemedlem. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av tre studenter

Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig veiledning i emnets faglige innhold og praktisk øvelse. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Tidsfrister gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

For generelle regler om arbeidskrav, se programplan.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes to sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Det gis gradert karakter (A-F).

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Se programplanen.

Det matematikkfaglige arbeidet i emne 1 vil være sentrert omkring barnetrinnets matematikk; spesielt tall og tallforståelse, de fire regningsartene og algebraisk og algoritmisk tenkning. Dette knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning, til det å forstå og beskrive barns måter å bruke matematikk på, og til barns utvikling av matematisk forståelse.

Studiet er forskningsbasert både i design og i innhold og har et solid matematisk og matematikkdidaktisk innhold og forberede studentene til å arbeide i tråd med Fagfornyelsen. Det matematikk-didaktiske arbeidet vil gi studentene innsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere undervisning med tanke på en bred utvikling av elevers faglige kompetanse. Realistisk matematikkundervisning, matematisk kompetanse, problemløsning og undersøkende virksomhet er blant de fagdidaktiske temaene som inngår i dette emnet. Tverrfaglige perspektiver blir et gjennomgående tema, og studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse skal utvikles på en måte som beriker matematikkundervisningen.