Bachelorstudium i utviklingsstudier Programplan

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

1. studieår:

• Fag I
• Fag I
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

1. studieår masterstudium: Må inkludere 10 dager praksis og 30 studiepoeng skolefag for å oppnå grunnskolelærersertifisering.

2. studieår masterstudium.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Overgang til annet fag i trinn 5-10

Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. For at overflytting skal kunne innvilges, må det være ledig studieplass.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009
• Lov om universiteter og høyskoler
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper.
• Vurderingsordningar og vurderingskriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret.
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid.
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp.
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale.
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på høgskulen.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må studenten ha bestått minst 90 studiepoeng frå dei to første studieåra i utdanninga. Alle eksamenane frå det første studieåret må være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieåret.

For å kunne starte i fjerde studieåret må alle eksamenane til og med femte semester være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieåret.

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve i kombinasjon mellom eit undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgåva må vere bestått før studentane kan begynne på masteroppgåva.

Bestemmelser med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må vere bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis

Dersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studiar og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidlig som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold og bærekraft i fattige land og deres forhold til rike land
• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-forhold
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål

Ferdigheter

Kandidaten

• har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger vedrørende utvikling
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer, anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger
• kan gi en skriftlig framstilling av et problem, basert på samfunnsvitenskapelig metode
• kan foreta selvstendige kildesøk i forbindelse med informasjonsinnsamling til større skriftlige oppgaver
• kan inngå i faglig orientert prosjektarbeid med omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Bachelorstudiet baserer seg på studentaktive undervisningsformer, og studentene får individuell oppfølging gjennom veiledning og arbeid med større oppgaver. Varierte arbeidsmåter benyttes, så som forelesninger, diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver (individuelle oppgaver og gruppeoppgaver), seminarer og veiledning. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ og benytter Internett til faglige diskusjoner seg imellom og med faglærerne.

Det er lagt til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta ett eller to semester av bachelorstudiet som utvekslingsstudent ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Normalt vil dette skje i fjerde eller femte semester av bachelorstudiet. OsloMet har inngått samarbeidsavtaler med universiteter i flere land i ulike verdensdeler. Dette gir studentene et bredere tilbud av utviklingsrelaterte emner de kan velge mellom, samtidig som det å tilbringe et semester ved en utdanningsinstitusjon i et annet land er en svært nyttig erfaring.

Dette er beskrevet i hver enkelt emneplan.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet med type arbeider, progresjon i krav og forventninger og bruk av interne og eksterne sensorer. Studentene vil i løpet av studiet blant annet være innom følgende vurderingsformer: hjemmeeksamen, feltarbeidsoppgave, muntlig eksamen, skriftlig oppgave og skriftlig eksamen under tilsyn.

Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser usedvanlig god reflekterende og analytisk evne og uvanlig stor grad av faglig modenhet og selvstendighet.

B, meget god: Meget god presentasjon. Kandidaten viser god reflekterende og analytisk evne og stor grad av faglig modenhet og selvstendighet. Mindre mangler kan aksepteres.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser en viss reflekterende og/eller analytisk evne og en viss grad av faglig modenhet og selvstendighet. En del mangler kan aksepteres.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss svakhet når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har relativt lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser klare svakheter når det gjelder reflekterende og/eller analytisk evne og har lav grad av faglig modenhet og selvstendighet.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende faglig modenhet og selvstendighet.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. juni 2004

Revisjon godkjent av studieutvalget 13. januar 2015, 23. mai 2016 og 1. juni 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 3. juni 2016 og 24. oktober 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017

Redaksjonelle endringer foretatt 19. juni og 20. desember 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 27. november 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. mai 2018

Redaksjonell endring foretatt 12. juli 2018

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22. mars 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring foretatt 3. mars 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 12. februar 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024