EPN-V2

Ingeniørutdan. - 3 terminsordning Programplan

Engelsk programnavn
Access Course
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
0 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
  • inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
  • inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
  • avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
  • anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
  • utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
  • anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
  • arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
  • gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

  • inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
  • inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

  • vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
  • formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
  • utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
  • velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Målgruppe

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen på deltid er beregnet til 27 timer inkludert selvstudium per uke. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De teoretiske emnene utgjør 60 studiepoeng, masterklinikk 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.

Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Opptakskrav

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

Læringsutbytte

I emnet Masterklinikk får studenten trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Praksisperioden er på totalt 300 timer. Studenten får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter.

Både undervisning/workshop, praksis og arbeidskrav i emnet er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av årene emnet går over. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Universitetet har ansvar med å skaffe praksisplasser og å inngå avtaler med praksisplassene, og har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. For øvrig vises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet som omhandler praksis.

Innhold og oppbygging

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Ingeniørfag, bygg

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, energi og miljø

1. semester

2. semester

Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, maskin

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internasjonalisering

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det framgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen.

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Vurdering og sensur

The Master programme in Family Therapy is covered by the Regulations on suitability assessment in higher education adopted by the Ministry of Education and Research.

A suitability assessment is a comprehensive assessment of the student’s academic and personal qualifications for work as a health care or social worker. More information about the suitability assessment can be found on the intranet for OsloMet students.

Øvrig informasjon

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem