EPN-V2

Access Course Programme description

Programme name, Norwegian
Ingeniørutdan. - 3 terminsordning
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
0 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Bestått/ikke bestått.

Target group

Berit Bergheim og Stine Harstad

Admission requirements

Generell studiekompetanse/realkompetanse eller 2-årig teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003.

Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning.

For søkere som søker på grunnlag av realkompetanse fastsettes følgende studiespesifikke bestemmelser:

-Minst 5 års heltids yrkeserfaring innen tekniske fag.

-Bestått matematikk fra norsk videregående skole på nivå med kravet til generell studiekompetanse (224 årstimer / 5 uketimer).

Learning outcomes

En kandidat som fullfører en bachelorutdanning via 3-terminsordningen vil få et 100% tilsvarende læringsutbytte som ordinære kandidater til valgt ingeniørutdanning. For nærmere beskrivelse av læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse se programplanen for valgt ingeniørfag.

Content and structure

3-terminsordningens særlige innhold består av:

  • en sommertermin før første høstsemester.
  • ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester.
  • en sommertermin nummer 2 mellom første og andre studieår.

Det å ha ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester kan oppleves som svært krevende, men belønningen er å kunne fullføre ingeniørutdanning på tre år.

Med unntak av Matematikk 1000, følges ordinært opplegg fra valgt ingeniørutdanning for alle studiepoenggivende emner. Nærmere beskrivelse av denne delen av studiets innhold og oppbygging finnes i programplanen for valgt ingeniørutdanning. Studenter som følger 3-terminsordningen må gjennomføre 2 ekstra emner, ett i matematikk og ett i fysikk, for å oppnå fullført bachelorgrad, i tillegg til at tidspunktet for Matematikk 1000 forskyves.

Undervisningen i ekstra emner i matematikk og fysikk og Matematikk 1000 foregår i sekvens slik at ekstra emne i matematikk undervises i sommertermin 1 og første del av høstsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 39, ekstra emne i fysikk undervises i slutten av høst- og begynnelsen av vårsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 8 og Matematikk 1000 undervises i resten av vårsemesteret og i sommertermin 2 med eksamen anslagsvis i uke 31 eller 32.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

Ingeniørfag, bygg

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, energi og miljø

1. semester

2. semester

Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, maskin

1. semester

2. semester

Teaching and learning methods

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internationalisation

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Work requirements

Emnet gir en innføring i barns medier, barns mediebruk, og kultur- og litteraturformidling med barn opp til 12 år som målgruppe.

Emnet tar opp barndommens vilkår i samtida, ved å fokusere på sammenhenger mellom barns mediebruk og kulturelle og sosiale oppvekstsvilkår.

I undervisningen vektlegges barnelitteratur i flere sjangre. Det legges opp til arbeid med lesestimulering, og hvordan folkebibliotekenes formidling av litteratur kan knyttes til aktiviteter i samarbeid med skole og barnehage.

Undervisningsspråk er norsk.

Assessment

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet ogforskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Oversikten nedenfor viser kun emner spesifikt knyttet til tre-terminsordningen. Oversikt over øvrige eksamener og eksamensformer finnes i programplanen for valgt ingeniørfag. Eksamen avholdes i slutten av siste semester emnet arrangeres.

Other information

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om hvilken betydning laboratorievirksomheten på praksisstedet har i helsetjenesten og kan drøfte bioingeniørens yrkesrolle
  • har kunnskap om prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser på praksisstedet
  • kan gjøre rede for riktig behandling av ulike typer humanbiologisk prøvemateriale, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
  • kan gjøre rede for en prøves gang gjennom laboratoriet, rekvirerings- og svarformidlingssystem
  • kan beskrive kvalitetssikringssystemer på praksisstedet
  • kjenner til det rettslige grunnlaget for medisinsk laboratorievirksomhet

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende analyseinstrumenter og laboratorieutstyr som benyttes ved praksisstedet
  • kan beherske utvalgte metoder for bioingeniørfaglig arbeid på en strukturert og nøyaktig måte, etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer, og vurdere metodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
  • kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk på praksisstedet
  • kan beherske informasjonsteknologi og automasjonssystemer, herunder laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter ved praksisstedet
  • kan håndtere humanbiologisk materiale og ivareta personvern i forhold til mottak, oppbevaring og lagring

Generell kompetanse

Studenten

  • kan dokumentere, drøfte og formidle egen kunnskap innen bioingeniørfaglige problemstillinger kan utveksle synspunkter og erfaringer, og kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
  • kan forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning
  • kan identifisere og reflektere over relevante yrkesetiske problemstillinger og håndtere disse i bioingeniørfaglig arbeid
  • kan reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid til beste for pasienten