Programplaner og emneplaner - Student
Innføring i tolking i offentlig sektor Programplan
- Engelsk programnavn
- Introduction to Public Sector Interpreting
- Gjelder fra
- 2023 VÅR
- Studiepoeng
- 30 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Innføring i tolking i offentlig sektor går over to semestre (vår og høst), og består av to emner, TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap og TOLKDIAXX Konsekutiv tolking av dialog, hvert på 15 studiepoeng.
Målgruppe
Se innledningen.
Opptakskrav
- Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og
- Bestått tospråklig opptaksprøve i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten (https://www.oslomet.no/om/lui/tospraktesten).
Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når universitetet tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.
Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv sørge for å søke om å ta Tospråktesten, og de rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe har tilfredsstillende resultat på Tospråktesten, vil søkerne med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.
Læringsutbytte
Tolkefaget er et ferdighetsfag. Innføring i tolking i offentlig sektor inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor. De to emnene TLK1100 og TOLKDIAXX løper parallelt over to semestre og er tematisk integrert i hverandre. TOLKDIAXX hviler på praksisrelaterte deler av pensum i TLK1100.
Etter å ha fullført studiet, har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
- har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
- har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
- kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
- kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
- kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
- kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv
Innhold og oppbygging
Programplan publiseres i løpet av februar.
1. studieår
Tolking i offentlig sektor norsk-bosnisk/kroatisk/serbisk/montenegrin
1. semester
Tolking i offetlig sektor norsk-burmesisk
Tolking i offentlig sektor norsk/pashto
Tolking i offentlig sektor norsk/polsk
Tolking i offentlig sektor norsk/nord-samisk
Tolking i offentlig sektor norsk-somalisk
Tolking i offentlig sektor norsk-swahili
Tolking i offentlig sektor norsk-tagalog
Tolking i offentlig sektor norsk/thai
Tolking i offetlig sektor norsk-ukrainsk
Arbeids- og undervisningsformer
Emnene er tematisk integrert og er organisert på deltid over to semester (januar til desember) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet.
Internasjonalisering
Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.
Studieretning sakprosa
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.
· Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
· Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.
Felles for studieretningene
For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.
For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.
Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.
Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.
- har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
- har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
- har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
- inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
- inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
- avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
- inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:
- inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
- inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
- inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
- inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis.
- utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan utvikle nyskapende medieprosjekter
- kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
- anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:
- utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
- anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
- anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
- gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale
Generell kompetanse
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.
- har evne til å jobbe tverrfaglig
- kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
- er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
- evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet
- utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
- kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
- evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
- utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.
Vurdering og sensur
Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til a) å velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa, og b) å velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i.
Masterstudiet består av to obligatoriske emner à 10 studiepoeng som er felles for alle studieretningen. Studieretningen sakprosa har i tillegg ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng, fordi denne i studieretningen i mindre grad enn de to andre bygger på et faglig fellesskap skapt gjennom felles bachelorutdanning.
Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men en student må 1) minimum ta 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng og 2) ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.
Enkelte emner har forkunnskapskrav, som framgår av emneplanene.
Studieretning journalistikk
Studieretning journalistikk har følgende innhold og oppbygging:
· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Emner i studieretningen journalistikk (minimum 10 studiepoeng)
· Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
· Masteroppgave innenfor studieretning journalistikk (60 studiepoeng)
De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).
Studieretningen journalistikk tilbyr følgende valgfrie emner (alle på10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:
· Arctic Lenses: Global Warming and Journalism
· Språk og diskurs i journalistikken
· Investigative Journalism and Cross Border Cooperation
· Journalism, Innovation and Social Media
· Global Journalism, Conflict, Safety and Peace
Flere av emnene arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av de valgfrie emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng) per semester, eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.
Studieretning medier og kommunikasjon
Studieretning medier og kommunikasjon har følgende innhold og oppbygging:
· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Emner i studieretningen medier og kommunikasjon (minimum 10 studiepoeng)
· Emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller sakprosa, samt eventuelt emner fra andre masterprogram (inntil 30 studiepoeng)
· Masteroppgave innenfor studieretning medier og kommunikasjon (60 studiepoeng)
De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode utgjør til sammen 20 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).
Studieretningen medier og kommunikasjon tilbyr følgende valgfrie emner (alle 10 studiepoeng), hvorav studentene må velge minst ett:
· Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling
· Strategic leadership in organizational communication
· Mediebruk og brukerinvolvering
Noen av emnene kan arrangeres kun annethvert år, men hvert semester tilbys ett eller to av emnene på studieretningen. I tillegg kan studenten velge ett eller to emner fra studieretningene journalistikk og/eller sakprosa på programmet per semester, totalt inntil tre emner (30 studiepoeng), eller emner ved andre masterstudier på OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.
Studieretning sakprosa
Studieretning sakprosa har følgende innhold og oppbygging:
· Obligatorisk innføringsemne i medieutvikling og medieforskning (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Obligatorisk innføringsemne i forskningsmetode (10 studiepoeng, felles for alle tre studieretninger på masterprogrammet)
· Obligatorisk innføringsemne i sakprosa (10 studiepoeng)
· Andre emner i studieretningen sakprosa eventuelt emner i studieretningene medier og kommunikasjon og/eller journalistikk, eventuelt emner ved andre masterprogram (30 studiepoeng)
· Masteroppgave innenfor studieretning sakprosa (60 studiepoeng)
De obligatoriske emnene i medieutvikling og medieforskning, innføring i forskningsmetode og innføring sakprosa utgjør til sammen 30 studiepoeng. Emnene tas normalt i første semester av heltidsstudiet (eventuelt første og tredje semester ved deltid).
Studieretning sakprosa tilbyr følgende valgfrie emner (alle på 10 studiepoeng):
· Litterær journalistikk
· Mediehistorie
· Science and the media
Enkelte av emnene arrangeres kun annethvert år. I stedet for, eller i tillegg til, disse emnene, kan studentene velge emner fra studieretningene journalistikk og/eller medier og kommunikasjon, eller fra andre masterstudier ved OsloMet eller andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt etter godkjenning fra Institutt for journalistikk og mediefag.
Øvrig informasjon
Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig, dersom studenten velger å utsette emner til dette semesteret. Studiet bygger på stor grad av valgfrihet, og de to obligatoriske emnene ligger i 1. semester (ved heltidsstudium). For å fylle kravet om minimum 10 studiepoeng på studieretningene i tillegg til masteroppgaven (60 studiepoeng), kan studenten for eksempel ta ett emne på studieretningen i 1. semester i tillegg til de to obligatoriske emnene, og deretter reise på utveksling og ta 30 studiepoeng ved annet lærested i 2. semester.
Studiet legger opp til at studentene i stor grad selv er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling.
Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.
Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.