Bachelor's Programme in Nursing - Part Time Programme description

Bachelorstudiet i sykepleie er en profesjonsutdanning på 180 studiepoeng som kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte et mangfold og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og

sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for

sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og

høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

OsloMet legger til rette for at deltidsutdanningen i sykepleie er organisert med fleksibilitet og kan gjennomføres over 4 til 6 år. Ved at studiet er fleksibelt, kan studentene velge å øke studieaktiviteten og følge heltidsprogresjon og fullføre på 4 år. Det er 7 praksisperioder gjennom studiet og praksisperiodene fullføres tilsvarende som på heltidsstudiet.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer til videre studier på masternivå.

Målgruppen for utdanningen er deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak og mennesker som er eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt. Som sykepleier vil du også møte de som er i livets siste fase.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter).

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i engelskfaget og fagets didaktikk
• inngående kunnskap om hvordan en kan ta initiativ til, støtte og utfordre kollegaer i skolebasert kompetanseutvikling i engelskfaget
• avansert kunnskap om veiledningsformer og utviklingsarbeid og hvordan disse kan bidra til utvikling av arbeid med lesing og skriving i skolen
• inngående kunnskap om metoder innenfor aksjonsforskningsfeltet i forbindelse med engelskdidaktisk forskning

Ferdigheter

Studenten kan

• håndtere fagspørsmål og problematisere faglig relevante sammenhenger på en forskningsmessig måte innen engelsk og engelskdidaktikk, særlig knyttet til tekst, kultur og danning, samt lesing og skriving
• planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant didaktisk, teoretisk og metodisk kunnskap
• på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til tekst, kultur og danning
• vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk, analytisk og forskningsbasert over engelskdidaktiske og utdanningspolitiske problemstillinger og temaer
• formidle og kommunisere forskningsresultater som er relevante for engelskdidaktiske problemstillinger med den hensikt å utvikle egen og kollegaers lærerprofesjonalitet

• planlegge og gjennomføre empiriske undersøkelser som kan gi økt innsikt i egen lærerpraksis og skolens praksis innenfor engelskfaget, særlig knyttet til arbeid med tekst, kultur og danning, samt lesing og skriving, både analogt og digitalt

• bruke ervervet kunnskap og innsikt med faglig integritet og etisk bevissthet

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Forberedelse til FoU-prosjektet:

• problemstilling med begrunnelse og motivasjon for valg av tema og en prosjektbeskrivelse. Omfang: 1000 ord på engelsk.

Nærmere retningslinjer knyttet til arbeidskravene gis i undervisningsplanen.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet i tråd med et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer i fellesskap med andre. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på campus eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted. I noen sammenhenger gjennomføres undervisningsaktiviteter kun på et av campusene og studentene må regne å reise dit

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Undervisningen i deltidsutdanningen følger heltidsløpet i sykepleie ved studiested Kjeller. Heltids- og deltidsstudenter har samme emnegjennomføring, men der det er mulig vil deltidsstudentene flytte eksamen lengre ut i semesteret. Hensikten er å sikre at studentene er godt forberedt til eksamen, bidra til motivasjon og kontinuitet i studiene og å fremme psykososialt læringsmiljø i studentgruppen og sikre godt læringsutbytte.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser - for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver - benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Simulering og ferdighetstrening gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Simulering og ferdighetstrening vil være gjennomgående i studiet og foregår ofte på simulerings- og ferdighets enheter (SF-enhet) ved campus. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisningGjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.I perioden fra avsluttet ordinær undervisning og frem til eksamen, vil deltidsstudentene få egne seminarer der studentene skal jobbe systematisk med fagstoffet som gjør de bedre i stand til å være forberedt til eksamen.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i

undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et

pedagogisk opplegg ved en praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre

profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i

praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter, også i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningene, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Se programplanen.

• Temaer knyttet til engelsk og engelskdidaktikk, særlig knyttet til tekst, kultur og danning, samt lesing og skriving
• Sentrale begrep, etiske problemstillinger og etablerte tenkemåter i vitenskapsteori og metode som er relevant for skoleforskning knyttet til vitenskapelig forsking innenfor engelskfaget.
• Temaer som aksjonsforskning, skoleutvikling, veiledning og kollegiale læringsfellesskap.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får du råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at du får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er oppnådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Alle avlagte emner og eksamener/vurderinger vil framkomme på vitnemålet. I tillegg synliggjøres de obligatoriske tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene på vitnemålet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Andre undervisningsopplegg kan gis vurderingsuttrykk Godkjent-Ikke godkjent. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier vurderes til Bestått – Ikke bestått og vurderes av praksisveileder i samarbeid med universitetets kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått- Ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse for bestått praksis.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis som mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og kontaktlærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom du overskrider fraværsgrensen, og ikke har dokumentert fravær, vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. For øvrig henvises til forskrift om studier og eksamen ved universitetet.

Ett eller flere av disse kriteriene ligger til grunn for karakteren Ikke bestått i praksisstudier i bachelorstudium i sykepleie ved OsloMet:

• har ikke overholdt tilstedeværelseskravet
• har uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
• har ikke oppnådd nødvendige læringsutbytter for praksisperioden
• har ikke fullført obligatoriske aktiviteter eller levert inn skriftlige oppgaver som er fastsatt i vurderingsskjema for praksisperioden
• har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
• har ikke etterspurt veiledning, tatt veiledning til følge, eller vist tilstrekkelig vilje og evne til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
• viser manglende selvinnsikt
• viser manglende språk- og/eller kommunikasjonsferdigheter

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført studium forutsetter skikkethet for yrket. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet finner du her

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

OverføringssamtaleDersom student eller faglærer/kontaktlærer melder behov for en overføringssamtale kan studenten innkalles til samtale før neste emne. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Hensikten med overføringssamtale er å tydeliggjøre hvordan studenten kan oppfylle sine læringsutbytter best mulig før neste emne, ved å legge til rette for ulike læringsutfordringer og veiledningsbehov.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og prodekan for utdanning 17.12.2024

Sist godkjent for deltidsgjennomføring av prodekan for utdanning HV: 25. november 2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)