Spesialpedagogikk 1 Programplan

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningen er evidensbasert, dvs. at forskningsbasert kunnskap og praktisk erfaring forenes for at studentene kan lykkes med å skape elevsentrerte opplæringstilbud. Undervisningen tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning rundt aktuelle spesialpedagogiske temaer (for eksempel tilpasset opplæring, elevmedvirkning, barn og unges oppvekstsvilkår, utfordrende atferd, lese- og skrivevansker, motivasjon for læring, osv.). Denne forskningen illustreres og aktualiseres ved hjelp av studentenes egne erfaringer, case-arbeid, med mer. Gjennom utdanningen lærer studentene å identifisere elevenes utviklingsmuligheter med utgangspunkt i deres forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet i tråd med LK20.

Utdanningen har en solid forankring i en biopsykososial forståelse av menneskelig fungering, der opplæring og tilrettelegging anses som like viktige for barn og unges læring og utvikling. Betydningen av en relasjonell forståelse og det å kunne se individet i kontekst fremheves gjennom hele utdanningen, også ved temaer som handler om diagnoser, som for eksempel autismespekterforstyrrelse. Studentene blir på denne måten gjort bevisst på at hvorvidt et skolesamfunn lykkes med inkluderende praksis ikke utelukkende påvirkes av elevenes forutsetninger og utfordringer, men også av lærernes kompetanse for å legge til rette og av deres evne til å identifisere styrker og muligheter.

Videreutdanningen retter seg mot lærere på ungdomsskole og videregående skole (8.-13.trinn), og i utdanningen fokuseres det spesifikt på elever i denne aldersgruppen. Andelen elever som mottar spesialundervisning former en stigende kurve gjennom hele grunnskolen, og ca. 10% av ungdomsskoleelever har ikke tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Derimot er antallet elever på videregående som mottar spesialundervisning mye lavere, hvilket kan tyde på at mange elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen som de trenger og har krav på. Risikoen for frafall blant elever som sliter faglig og/eller sosialt er stor, spesielt for elever på yrkesfag. Dette fordrer at alle lærere har god kunnskap om diverse vansker og kompetanse på nødvendig tilrettelegging. Samtidig er det viktig med nøye planlegging av overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og fra videregående skole til arbeidsliv. Videreutdanningen i Spesialpedagogikk 1 adresserer disse temaene.

Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for ungdom med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppen for studiet er lærere på 8-13. trinn som arbeider i skole. Studiet er relevant for alle lærere, uavhengig av om de har ansvar for opplæring av elever med særskilte behov eller ikke.

Opptakskravet er fullført allmennlærer-, faglærer-, yrkesfaglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen av elever.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• grunnleggende kunnskap om faget spesialpedagogikk og om lovverket som regulerer spesialundervisning
• grunnleggende kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer og hvordan disse kan forstås ut ifra en biopsykososial tilnærming
• grunnleggende kunnskap om hvordan tilrettelagte omgivelser og tilpasset opplæring kan fremme læring

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• igangsette den spesialpedagogiske tiltakskjeden, slik at elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen, kan få tilbud om spesialundervisning
• kartlegge, sette mål, gjennomføre tiltak, evaluere og justere opplæringstilbudet til elever med spesielle behov
• identifisere faktorer på individ- og systemnivå som bidrar til å vedlikeholde eller avhjelpe spesialpedagogiske utfordringer

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• en informasjonssøkende holdning som muliggjør implementering av evidensbaserte tiltak
• gode samarbeidsevner som gjør det mulig å jobbe mot felles mål for elevens beste
• evne til å reflektere kritisk over egen rolle som spesialpedagog

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i høstemnet (emnekode) og utdypes i våremnet (emnekode). Arbeidskravene i våremnet kan knyttes til temaer i begge emner.

Spesialpedagogiske utfordringer i et individ- og systemperspektiv - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• kartleggingsmetoder
• individuelle opplæringsplaner
• forståelse av høyfrekvente lærevansker (nevroutviklingsforstyrrelser)
• uro og utfordrende atferd i klassen
• motivasjon for læring
• personlighets- og identitetsutvikling i ungdomstiden

Spesialpedagogiske støttesystemer - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• forståelse av høyfrekvente lærevansker (spesifikke lærevansker; fysiske funksjonsnedsettelser)
• planlegging av overganger
• implementering av tiltak
• minoritetsspråklige elever med behov for spesialundervisning
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Gjennom studiet skal studentene utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid på et teoretisk og praktisk nivå. Studentene skal prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer underveis, og flere av studiets arbeidskrav går ut på kartlegging og implementering av tiltak på egen arbeidsplass.

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Videre skal studentene delta i emneevaluering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger (både digitalt og på campus)
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• «the flipped classroom»
• læringsseminar/fremlegg
• hverandrevurdering
• observasjon
• stasjonsundervisning

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i samråd med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Eksamens-/vurderingsformer:

• Første semester: Spesialpedagogiske utfordringer i et individ- og systemperspektiv (SP1S6100), 15 stp - Semesteroppgave i gruppe*, vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

• Andre semester: Spesialpedagogiske støttesystemer (SP16200), 15 stp, Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager - vurderingsuttrykk: A-F

*Det er anledning til å gjennomføre eksamen som individuell eksamen. Begrunnet søknad sendes emneansvarlig ved semesterstart.