Special Needs Education 1 Programme description

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningen er evidensbasert, dvs. at forskningsbasert kunnskap og praktisk erfaring forenes for at studentene kan lykkes med å skape elevsentrerte opplæringstilbud. Undervisningen tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning rundt aktuelle spesialpedagogiske temaer (for eksempel tilpasset opplæring, elevmedvirkning, barn og unges oppvekstsvilkår, utfordrende atferd, lese- og skrivevansker, motivasjon for læring, osv.). Denne forskningen illustreres og aktualiseres ved hjelp av studentenes egne erfaringer, case-arbeid, med mer. Gjennom utdanningen lærer studentene å identifisere elevenes utviklingsmuligheter med utgangspunkt i deres forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet i tråd med LK20.

Utdanningen har en solid forankring i en biopsykososial forståelse av menneskelig fungering, der opplæring og tilrettelegging anses som like viktige for barn og unges læring og utvikling. Betydningen av en relasjonell forståelse og det å kunne se individet i kontekst fremheves gjennom hele utdanningen, også ved temaer som handler om diagnoser, som for eksempel autismespekterforstyrrelse. Studentene blir på denne måten gjort bevisst på at hvorvidt et skolesamfunn lykkes med inkluderende praksis ikke utelukkende påvirkes av elevenes forutsetninger og utfordringer, men også av lærernes kompetanse for å legge til rette og av deres evne til å identifisere styrker og muligheter.

Videreutdanningen retter seg mot lærere på ungdomsskole og videregående skole (8.-13.trinn), og i utdanningen fokuseres det spesifikt på elever i denne aldersgruppen. Andelen elever som mottar spesialundervisning former en stigende kurve gjennom hele grunnskolen, og ca. 10% av ungdomsskoleelever har ikke tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Derimot er antallet elever på videregående som mottar spesialundervisning mye lavere, hvilket kan tyde på at mange elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen som de trenger og har krav på. Risikoen for frafall blant elever som sliter faglig og/eller sosialt er stor, spesielt for elever på yrkesfag. Dette fordrer at alle lærere har god kunnskap om diverse vansker og kompetanse på nødvendig tilrettelegging. Samtidig er det viktig med nøye planlegging av overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og fra videregående skole til arbeidsliv. Videreutdanningen i Spesialpedagogikk 1 adresserer disse temaene.

Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for ungdom med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppen for studiet er lærere på 8-13. trinn som arbeider i skole. Studiet er relevant for alle lærere, uavhengig av om de har ansvar for opplæring av elever med særskilte behov eller ikke.

Gjennom heile studiet blir det lagt opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetodar, avhengig av tema og studieoppgåver. Det krev at studentane deltar i seminargrupper der ein løyser oppgåver både saman med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere frå fag til fag. Eksempel på dette er rollespel og kasusarbeid i pedagogikk og elevkunnskap, rekneverkstader i matematikk, øvingar i munnleg formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i KRLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjonar i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapande arbeid i musikk og mykje meir. Digitale læringsressursar er integrert i alle fag.

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5.-10. trinn i grunnskulen, men fem av dagane kan leggast til den vidaregåande skulen etter nærare retningslinjer. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og rektor. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtalt i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra. Tabell 4 viser omfang og innhald i praksisopplæringa i dei ulike studieåra.

Tabell 4: Omfang og innhald i praksisopplæringa

Syklus 1

Profesjonstema:

Lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandlar:

• Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
• Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
• Klasseleiing
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
• Skule-heim-samarbeidet
• Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar

Omfang:

1. år

• Haust: 5 dagar observasjonspraksis
• Vår: 20 dagar praksis
• Ungdomssteget 

2. år

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis
• Mellomsteget 

3. år

• Haust: 15 dagar praksis
• Vår: 15 dagar praksis
• 5.-10. trinn 

Syklus 2

Profesjonstema:

Vidareutvikle lærarkompetansen sin. Gi ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandlar:

• Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
• Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
• Utvikling av endringskompetanse 

Omfang:

4. år

• Haust: 10 dagar praksis - trinn-/klasseovertaking
• Vår: 20 dagar praksis
• 5.-10. trinn 

Det fleirkulturelle og internasjonale perspektivet er forankra i alle fag og alt lærararbeid i lærarutdanninga. Utdanninga førebur studenten på det internasjonale og fleirkulturelle læringsmiljøet som ventar i praksisperiodane og i framtidig yrke som lærar blant anna gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forsking, faglitteratur og nettressursar.

Det blir lagt til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet gjennom dei internasjonale avtalane lærarutdanninga har etablert. Dette gjeld både fagstudium og praksisopphald. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslingar, men det er også mogleg andre semestre avhengig av eige fagval. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikkje bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studentar som studerer heime. Det fagovergripande temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus nyttar den ressursen internasjonale studentar og dei utanlandske forelesarane som lærerarane våre samhandlar med, innehar. Det vil også bli trekt vekslar på kompetansen til internasjonale organisasjonar som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneheld oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mogleg å velje engelskspråklege emne der interne studentar møter internasjonale studentar. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt auka vekt gjennom utdanningsløpet. I kvar fagplan er det beskrive korleis dei ulike studiefaga arbeider med internasjonalisering.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsette fristar. Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav skal vurderast til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har høve til to nye innleveringar/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglæraren. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte fag- og emneplanen.

Krav om deltaking og fleirfaglege opplegg

Krav om deltaking er nedfelt i den enkelte fag- og emneplanen og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltaking knytt til fagovergripande periodar, og desse må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen i emnet som studenten tar det semesteret.

Nærmare informasjon om fleirfaglege opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanane.

I 4. semester er det to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Demokrati og menneskerettar

Det er krav om at studenten må delta i dei flerfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei flerfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.

• Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dagar med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fråver på dei teoretiske øktene må kompenserast med ein skriftleg tekst om temaet/temaene som vert tatt opp i undervisninga. Krav om antal ord i teksten vil vera styrt av kor mange økter som studenten ikkje har deltatt på.

I 6. semester er det også to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:

• Internasjonal veke
• Det er krav om at studenten må delta i dei flerfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei flerfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.
• Berekraft, innovasjon og entreprenørskapDet er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk arbeid, enten i form av deltaking tilsvarande opplegg neste studieår eller i liknande opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap.

Desse blir konkretisert i årsplanen for studieåret som er klar ved byrjinga av studieåret.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i samråd med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Eksamens-/vurderingsformer:

• Første semester: Spesialpedagogiske utfordringer i et individ- og systemperspektiv (SP1S6100), 15 stp - Semesteroppgave i gruppe*, vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

• Andre semester: Spesialpedagogiske støttesystemer (SP16200), 15 stp, Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager - vurderingsuttrykk: A-F

*Det er anledning til å gjennomføre eksamen som individuell eksamen. Begrunnet søknad sendes emneansvarlig ved semesterstart.