Spesialpedagogikk I Programplan

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en videreutdanning for lærere og andre med høyere utdanning som har ansvar for opplæring og tilrettelegging for barn, unge og/eller voksne med særskilte behov. Videreutdanningen retter seg primært mot yrkesfaglærere på videregående skole, men innholdet i studiet er relevant for lærere i grunnskole, førskolelærere, og andre som i det daglige møter barn og unge med spesialpedagogiske behov. Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere og andre som arbeider med særskilt tilrettelegging av opplæring, skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Studiet gir en innføring i høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer, sett fra et bio-psyko-sosialt perspektiv. Betydningen av å se individet i kontekst vektlegges i stor grad gjennom hele studiet. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppe for studiet er personer med høyere utdanning som arbeider med opplæring eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Opptakskrav er lærerutdanning. Andre med relevant utdanning på høyskolenivå og praksis fra arbeid med mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, kan tas opp etter individuell vurdering. Relevant yrkespraksis er arbeid med barn, elever, pasienter, brukere med spesielle behov. Relevant utdanning er treårig bachelor utdanning innen fagområdene pedagogikk, psykologi, helse-/ vernepleie, barnevern og sosialfag.

Det gis to (2) tilleggspoeng for søkere med yrkesdidaktisk bakgrunn. Med yrkesdidaktisk bakgrunn, menes primært lærere i videregående skole som har yrkesfaglig utdanningsbakgrunn og har undervisningserfaring fra yrkesfaglige studieretninger.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• kunnskap om faget spesialpedagogikk og om lovverket som regulerer spesialundervisning
• kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer
• kunnskap om hvordan tilrettelagte omgivelser og tilpasset opplæring kan fremme læring

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• igangsette den spesialpedagogiske tiltakskjeden slik at barn og unge som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen kan få innvilget spesialundervisning
• kartlegge, sette mål, gjennomføre tiltak, evaluere og justere opplæringstilbudet til barn og unge med spesielle behov
• identifisere faktorer på individ- og systemnivå som bidrar til å vedlikeholde eller avhjelpe spesialpedagogiske utfordringer

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• en informasjonssøkende holdning som muliggjør implementering av evidensbaserte tiltak
• gode samarbeidsevner som gjør det mulig å jobbe mot felles mål for barn og unges beste
• evne til å reflektere kritisk over egen rolle som spesialpedagog

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Studentene skal gjennom hele studiet delta i studievurdering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• bruk av IKT
• læringsseminar/fremlegg

Det kan etter nærmere avtale med administrativ rådgiver legges til rette for at deler av studiet kan gjennomføres ved internasjonale utdanningsinstitusjoner OsloMet samarbeider med. Studenter som er interessert i en slik ordning, må påregne at en selv må organisere studieoppholdet. Det kan også være aktuelt med studietur til et utenlandsk spesialpedagogisk miljø.

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Refleksjon rundt temaer som tas opp er sentralt i studiet. Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Også faglige ekskursjoner er innbakt i undervisningsopplegget. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.