Bachelorstudium i radiografi Programplan

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi (Bachelor’s Degree in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning § 2 er formålet med radiografutdanningen å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen helseteknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet har et spesielt fokus på Computer Tomografi (CT), og et større emne inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt fordypningsemne i CT i siste semester. Videre har utdanningen et eget emne i Barneradiografi, hvor radiografen har en sentral rolle ved utredning av barnemishandling.

Relevans for arbeidsliv

Radiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører innen medisinskteknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn og utland.

Applicants will choose the desired specialization track at the point of applying for the program. Admission to the program is based on two sets of requirements. The general admission requirements, which are the same regardless of track chosen, and the specialization track requirements. Please take special note of the individual requirements of each specialization track.

For each specialization track, there is also a list of recommended prior knowledge, which can be found in Section 5, under "Specialization Track Content". That list is not a formal admission requirement, but we encourage students to review it in order know what areas they might want to spend time preparing in before starting in order to avoid steep learning curves. The topics listed can be found as part of most university bachelor programs in technology and engineering. The student can use the list to inform any decision on elective courses in their bachelor studies that might best prepare them for their targeted specialization in this program.

General admission requirements

In order to qualify for an english-speaking program, the applicant must be able to document sufficient mastery of English. Please consult the current regulations at OsloMet for a complete overview: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681.

In addition to English proficiency, applicants must have completed a BSc or equivalent program with a grade average of C or better.

The master programme aims for a diverse group of students from many countries. Given the limited number of places, normally no more than three students from each country will be assigned to each specialization, with the exception of students from Norway.

Specialization track requirements

In order to be qualified for their desired track, the applicant must comply with at least ONE of the requirements for that track. Each requirement is a combination of Bachelor's degree from a specific field with possible conditions for ECTS within certain topics.

Universal Design of ICT requirements

• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or equivalent program, which at least 80 ECTS within the field of computer science.

Cloud-based Services and Operations requirements

• BSc in Computer science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or other equivalent qualifications, which at least 80 ECTS within the field of computer science
• BSc in Electrical Engineering with at least 10 ECTS of programming

Data Science

• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in Physics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in Statistics with at least 10 ECTS in programming
• BSc in other engineering subjects with at least 10 ECTS in Mathematics courses, 10 ECTS in Statistics courses and 10 ECTS in programming courses

Mathematical Modelling and Scientific Computing requirements

• BSc in an engineering discipline with at least 30 ECTS (in total) withinMathematics, Statistics and/or Scientific Computing
• BSc in Computer Science or Informatics with at least 30 ECTS (in total) within Mathematics, Statistics and/or Scientific Computing
• BSc in Mathematics
• BSc in Statistics
• BSc in Physics

Applied Artificial Intelligence requirements

• BSc in Computer science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Information technology or other equivalent qualifications, which include at least 80 ECTS within the field of computer science
• BSc in Electrical Engineering with at least 10 ECTS of programming
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics with at least 10 ECTS of programming

Robotics and Control requirements

• BSc in Electrical Engineering
• BSc in Mechanical Engineering
• BSc in Chemical Engineering
• BSc in Physics
• BSc in Mathematics or Applied Mathematics
• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics And 10 ECTS programming and 25 ECTS mathematics and / or statistics.

Biomedical Engineering requirements

• BSc in Electrical Engineering
• BSc in Biomedical Engineering
• BSc in Mechanical Engineering
• BSc in Chemical Engineering
• BSc in Biotechnology Engineering
• BSc in Physics
• BSc in Computer Science, Computer Engineering or Informatics
• BSc in Statistics

On successful completion of their Master's degree, the candidate should have the following qualifications defined in knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. has thorough knowledge of the professions within applied computer and information technology and their role in businesses, organizations and society
2. has a thorough knowledge of the processes and methodologies applied by professional practitioners within fields like information technology, scientific computing and electrical engineering or a combination of these traditional fields, both in public and private sector
3. has an advanced understanding of how technological advances in society are alloys of multiple disciplines, such as Mathematics, Computer Science, Electrical engineering and more
4. has a fundamental understanding of a secondary field within applied computer and information technology and its role in organizations and society
5. has thorough experience in interdisciplinary work and how it contributes to solving complex problems

Skills

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can contribute to innovation processes in applied computer and information technology by harnessing knowledge and skills from a research discipline, such as computer science, electrical engineering or mathematics, and directing them towards an interdisciplinary problem
2. can facilitate, nourish and cultivate interdisciplinary perspectives in projects
3. can design and implement technical solutions to challenges that represent modern and real-life scenarios
4. can translate abstract theoretical models or technical descriptions into working solutions and systems, relative to their area of focus
5. can analyze existing theories, methods and interpretations in their field and work independently on practical and theoretical problems
6. can use relevant methods for research, scholarly and development work within their field in an independent manner
7. can carry out independent research or development project within their field under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
8. can identify and communicate common facets and challenges within their field to professionals from other fields
9. can deploy, use and manage systems and technical tools that in complexity and scale represent enterprise scenarios
10. can independently update their knowledge as technology progresses to new areas within society
11. can apply knowledge to new areas within their academic field
12. can analyze academic problems within their area of research based on its methods, tradition and role in society

General Competence

Upon successful completion of the program, the candidate:

1. can appreciate why evaluating a technological challenge beyond the perspective of a single discipline is needed in the pursuit of a safe, inclusive and responsible technologically advanced society
2. can analyze relevant academic, professional and research ethical problems in applied computer and information technology
3. can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments in the realm of technology
4. can communicate extensive independent work and masters language and terminology of their own academic field or an interdisciplinary field
5. can communicate about academic and professional issues, analyses and conclusions in their field, both with specialists and the general public
6. can contribute to new thinking and innovation processes

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk, helseteknologi.
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og teleradiologi
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige problemer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra aktivt i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig veiledning
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Radiografutdanningen har utformet læringsutbytter innen følgende kompetanseområder:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi (1)
• Fysikk og bildedannelse (2)
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk (3)
• Strålevern (4)
• Digitalisering og e-helse (5)
• Forskning, fagutvikling og innovasjon (6)
• Helsepolitikk og samfunn (7)

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til radiografifaglige tjenester.

I første studieår vektlegges basisfag, med fokus på grunnleggende modaliteter som konvensjonell røntgen,;samt 6 ukers praksisstudier. I tillegg inngår fellesemnet, Folkehelse og helseforvaltning.

Andre studieår har fokus på farmakologi og mer avanserte bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger. Videre vil det bli gitt innføring i kunnskapsbasert praksis. Studieåret avsluttes med en lengre praksisperiode på 12 uker.

Tredje studieår inneholder emner som omhandler radiografi som profesjon, praksisstudier (12 uker), fordypning i CT og arbeid med bacheloroppgaven. Det sistefellesemnet Technology and Society er lagt til siste semester og gir en innføring i det å leve og arbeide i en digitalisert verden.

Fellesemner og felles undervisningsopplegg;

Bachelorutdanningen i radiografi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg med andre utdanninger ved OsloMet:;

• RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.;
• RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.;
• RAB1070 Technology and Society, 5 stp.;

I emnene RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning og RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. ;I RAB1050;fokuseres;det blant annet;på;helsevesenets organisering,;helselovgivning- og forvaltning;samt;forebyggende og helsefremmende arbeid.; I RAB1060;lærer studentene om;rasjonale for;kunnskapsbasert praksis, blant annet;med;fokus;på kritisk tenkning og samvalg;(«shared;decision-making»).;For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet RAB1070 Technology and Society er et forberedende emne som inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.;

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 17 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er en sentral del av radiografutdanningen. I praksisstudiene skal studentene få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Innenfor andre studieår må eksamen i RAB2000 være bestått for å kunne påbegynne RABPRA2
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

Arbeids- og undervisningsformene i studiet skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har stor overføringsverdi til profesjonsutøvelsen. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en radiografifaglig sammenheng og relateres til profesjonen allerede fra starten av studiet.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podcast og digitale historiefortellinger. Det er også en uttalt forventning at hver student er med på å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstudier og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter i grupper. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler profesjonsrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse. Ferdighetstreninger kan foregå i laboratorier ved OsloMet eller hos samarbeidende institusjoner.

Seminar /workshop

Studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing, diskusjon, samt vurdering av andres faglige prestasjoner.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning. Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av ferdighetstrening kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.; I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed "approved" or "not approved".

Not approved coursework requirements

Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case.

If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master's programme.

If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam.

Mandatory attendance

In courses that have required participation through stated attendance requirement, students must have participated in class minimum the required percentage to pass the course. Failure to meet this requirement results in a loss of right to take the course exam.

In cases where a student have a valid reason for absence due to illness or other legitimate reason that can be documented, the teacher is responsible for making compensatory arrangement in order for the student to catch up on what he/she has missed. This could for example be a one-on-one tutorial or written assignment.

The administration processes all applications for exemptions.

Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet . Please refer to student.oslomet.no.

Assessment methods vary between courses. They include written reports, oral presentations, portfolio assessments and oral examinations.

A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result cannot be appealed against. The right to appeal is stated in the individual course descriptions.

If the examination in a course consists of more than one part, all parts of the examination must be passed in order to pass the course.

Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students' work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master's thesis is assessed by the two external examiners.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskravene gis vurdering godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår av den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatoriske tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret både i teori og i grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning.

Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudier. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og seminarer er det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider og obligatoriske aktiviteter

Flere emner har skriftlige arbeider, muntlig fremlegg og praktisk test som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Muntlig framlegg og praktisk test må normalt gjennomføres på nytt ved ikke godkjent gjennomføring. Dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, muntlige fremlegg og tester, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Vurdering/eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.;

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.

Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. ;

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser.

Ved mindre enn 10 prosent fravær kan studenten fullføre praksisstudiet på vanlig måte. Ved 10-20 prosent fravær kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet Dersom fraværet ikke kan kompenseres må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 06.11.2019

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 21.02 2022

Gjelder for kull 2022 Høst Heltid