Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon Programplan

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon heltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over ett år. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha

en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

eller

en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,

eller

en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden. *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon.

Det gis tilleggspoeng for pedagogisk yrkespraksis som lærer.

Studiet krever politiattest.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Det innføres masterkrav for opptak til PPU innen år 2030.

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn
• har bred kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag-og utdanningspolitikse spørsmål
• kan med stor grad av selvstendighet viderutvikle egen kompetanse og bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Læringsutbyttet er i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAKLI: Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialiseringen i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling legger vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Sentrale områder for sykepleieforskning og konsekvenser av ulike kunnskapssyn analyseres, hvor forståelse for sykepleiens etiske og teoretiske grunnlag for praktisk handling fremheves. Kunnskapsutvikling og forskning i sykepleie kan være knyttet til pasientgrupper, pårørende og helsepersonell, både på individ- og systemnivå. Klinisk forskning sees i vid forstand og omfatter innovasjon og utviklingsarbeid, samt forståelse for menneskets behov for helsehjelp i ulike kontekster. Den sykepleievitenskapelige forskningen skal forholde seg til og være oppdatert med hensyn på den stadig større gruppen av pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke får tilfredsstillende nytte av helsetjenester. Spesialiseringen skal bidra til at studenten utvikler faglig autonomi, kritisk bevissthet og fagpolitisk engasjement. Studenten skal i et nært samarbeid med det kliniske felt kunne utbedre og utvikle kunnskapsgrunnlaget i praksis.

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst-/kulturinstitusjon. Praksisopplæringen har egen emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner og/eller kunst-/kulturinstitusjoner. Praksis gjennomføres i hovedsak innen Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene. I 2. semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager med pedagogiske opplegg knyttet til formidling både i 1. og i 2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i henhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Kandidaten med spesialisering i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling har i tillegg følgende læringsutbytte:

• har avansert kunnskap om forskning og fagutvikling i sykepleie og kan vurdere og drøfte metodologiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål
• har avansert kunnskap innenfor selvvalgte fordypningsområder i sykepleie
• kan identifisere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan utvikle pasientomsorgen i tråd med forskning og gjennom å utøve fagutvikling

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT40707/MAKLI4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAKLI4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAKLI5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeiderprosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAKLI4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her:https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskaprmasjon om valgfrie emner

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.

MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.

MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.

MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.

MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.

MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.

MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.

MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.

MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.

MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.

MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.

VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.

HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap

MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.

MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.

MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.

MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha 20. stp. innen ernæringsfag

MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10. stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

MAKLI4200 Praktisk etikk

MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut

MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.

MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

MAVIT4070/MAKLI4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes. Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur.

Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAKLI4100 og MAKLI4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

Se emneplan for beskrivelse av studiet

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning (‘flipped classroom’) og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.