Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd. 

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon heltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over ett år. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.  

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer-  for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.  

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer. 

The course deals with the practical application of laboratory analyses of cells and tissue related to pathological conditions. Basic knowledge of morphological analysis is necessary for a biomedical laboratory scientist to plan, perform, quality assure and assess biomedical analyses. The course emphasises relevant theory related to pre-analytical conditions, relevant analyses and micro-examination of cell and tissue specimens. It also covers a selection of histological and cytological methods used to diagnose cancer and other diseases, including immunological methods. Knowledge of cells and tissues and relevant methods of analysis is important in this part of the biomedical laboratory sciences field, where assessments are, in part, based on subjective criteria.

• Passed first year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or;
• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science;

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:;

Knowledge;

The student;

• can explain the principles of cell and tissue preparation for brightfield microscopy and digital pathology examination
• can explain relevant theory and the principles behind selected analyses, general staining theory, overview of staining and special staining techniques, and describe the application of method’s as well as its possibilities and limitations
• has knowledge of the use of antibodies as analysis tools and of different detection techniques
• can provide examples of key immunological methods and techniques used with biological fluids, cells and tissue
• is familiar with methods and applications in molecular pathology
• can explain the connection between analysis results, disease mechanisms and disease progression in cells and tissue
• can explain how relevant methods for detection of disease markers can provide solutions in relation to diagnosis and individually adapted treatment
• can define relevant quality concepts and describe how pre-analytical, analytical and post-analytical conditions can impact analysis results in histology and cytology

Skills;

The student

• can use relevant instruments and techniques under supervision
• can perform micro-examination of cell and tissue specimens with a certain degree of independence
• can describe morphology and recognise cytological images of cervix- and non-gynaecological preparations in normal, premalignant and malignant conditions
• can make plans for and use selected methods of analysis and assess their reliability
• can assess the quality of an analysis based on defined quality concepts related to the connection between key theoretical principles, execution and results

General competence

The student

• can show respect for the patient behind the sample material, and shows responsibility in the analysis work

Work and teaching methods include lectures, assignments (individually and in groups), peer assessment and laboratory work.

The teaching comprises laboratory work and microscopy. Relevant theory is linked to practice through lectures, learning questions and individual assignments and various forms of group assignments in addition to self-study. Problem-solving, reflection and cooperation is a pre-condition. Students give each other feedback on some of the written assignments. The student’s portfolio is an important learning tool in the course.

In order to be permitted to sit the exam, the following must have been approved:;

• a minimum of 90 per cent attendance in laboratory teaching;
• a minimum of 80 per cent attendance in scheduled group work

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner. 

Studenter kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger til rette for gjeldende studieår. Dette vil bli opplyst ved praksisforberedelser.  

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.  

Arbeidskrav kan være: 

• skriftlige oppgaver 
• deltagelse på seminarer 
• muntlige presentasjoner  
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag 

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger. 

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.  

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 

Portfolio produced by the student

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: 

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet 
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet 
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling 

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: 

• emneevalueringer 
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Tilsynssensorordning 

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her:  https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer