Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid Programplan

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Opptakskravet er

Enten:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

Med ledende stilling menes lederstillinger (inkludert arbeid som prosjektleder, fagleder o.l.) med personal- og/eller budsjettansvar. Annen relevant yrkespraksis kan være tillitsvalgte som er kjøpt fri fra stilling i et tillitsverv og andre stillinger med et tydelig ledelsesansvar.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode.

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• MSL4000 Styring - former og reformer
• MSL4101 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet
• MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• MSLV4101 Kommunikasjon for ledere
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4500 Ledelse i praksis
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• MSLV4800 Staten og kommunene som markedsaktører - offentlige anskaffelser, statsstøtte og selskapsorganisering
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor
• OASV4000 Virksomhetsstyring i offentlig sektor
• OASV4100 Urban Governance (undervisningen er ikke samlingsbasert)
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (undervisningen er ikke samlingsbasert)

Valgemnene MSLV4101 Kommunikasjon for ledere, MSLV4500 Ledelse i praksis, MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og MSLV4400 Strategi i offentlig sektor har avvikende semesterordning. Studenter som ønsker å melde seg opp til disse emnene, må undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid). For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Tabellen nedenfor viser studiets oppbygging:

Undervisningen i de enkelte emnene foregår normalt i samlinger med to til tre dagers varighet, og det er normalt tre til fire samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner. Noen valgemner som tilbys ved masterprogrammet er ikke samlingsbaserte.

For 1. og 3. studieår arrangeres det en fellessamling med opphold på hotell (vanligvis i midten av september måned). Kost og eventuell overnatting betales av studentene selv.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. Det forventes at studentene møter fysisk på alle samlinger og forelesninger, og deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler disse erfaringene og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring.

Koblingen til arbeidslivet blir ivaretatt gjennom studentpresentasjoner, oppgaveskriving (utredning), case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig og metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet.

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emneplan.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er godkjent, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Masteroppgaven har både intern og ekstern sensor på alle besvarelser. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, blir alle besvarelser vurdert av både ekstern og intern sensor.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver i studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur.;Det er mulighet for å jobbe digitalt med studenter på andre utenlandske høgskoler- og universiteter. I tillegg kan det være mulighet for organisert studietur til andre land. Studentene kan også ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet – storbyuniversitetets vilkår for godkjenning av studiet.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav både individuelt og i grupper. Arbeidskravene består av flere deler, og alle delene må være gjennomført for å få arbeidskravet vurdert.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og utvikling samt sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket.

I alle arbeidskrav skal det henvises til relevant litteratur og forskningsartikler samt bruk av APA referansestil.;

Studenter som av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med emneansvarlig. Studentene må da selv ta kontakt med emneansvarlig som setter ny frist for innlevering.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravene må være vurdert til godkjent senest to uker før eksamen for at studentene kan avlegge eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne

Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningene i emnet og studiet som helhet.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen.

• Godkjent av prodekan LUI;04.06.2014
• Redaksjonelle endringer 05.02.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018;
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 18.12.2020