Ph.d.-program i profesjonsstudier Programplan

Profesjonsstudier er studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse.

Dette omfatter undersøkelser av profesjonenes samfunnsmessige rolle, deres

kunnskapsmessige og etiske handlingsgrunnlag, de institusjonelle rammene for yrkesutøvelse,

arbeidsmarked og karrieremønster, profesjonskvalifisering og profesjonsidentitet.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal utdanne selvstendige forskere på høyt nivå, i

samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for

forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og

analytisk tekning.

Kandidatene skal utvikle en oversikt over og innsikt i profesjonsstudier som et flerfaglig

forskningsfelt preget av teoretisk og metodisk mangfold. Profesjonsstudiers flerfaglige

karakter medfører at forskningen utvikles i nær forbindelse med utviklingen av teorier og

metoder i tilgrensende disipliner og fagområder.

Målgruppen for ph.d.-programmet er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen

feltet profesjonsstudier og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og

analytisk tekning.

Det vises til Forskriften §2.1-2.9 og Retningslinjer for behandling av søknader om opptak på

ph.d.-program ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det er utarbeidet eget søknadsskjema for opptak på programmet. Se også Senter for profesjonsforsknings nettsider for informasjon om ph.d.-programmet, søknadsfrist m.m.

https://www.oslomet.no/om/sps/phd-profesjonsstudier

For å bli tatt opp til ph.d.-programmet i profesjonsstudier kreves det normalt at søker har fullført 2-årig masterutdanning (120 studiepoeng) eller hovedfag. Kandidater med kortere masterutdanninger kan i enkelte tilfeller tas opp etter helhetlig vurdering dersom kvalitet og omfang er tilsvarende.

Søknad om opptak skal inneholde:

• Vitnemål og karakterutskrift for avlagt mastergrad/hovedfag/profesjonseksamen eller tilsvarende.
• Eventuelle vitnemål fra andre relevante skoler/studier, merk kun fra høyere utdanning.
• Prosjektbeskrivelse på 7-10 sider inkl. tema, problemstillinger, valg av metoder, tidsplan for studiet og evt. litteraturliste). Se mal for prosjektskisse for ph.d.-programmet i profesjonsstudier: Mal for prosjektskisse
• Eventuell publikasjonsliste (ut over hovedoppgave/masteroppgave/selvstendige studieoppgaver).
• Curriculum Vitae (CV).
• Eventuell dokumentasjon for finansiering av forskerutdanningen.
• Dokumentasjon over evt. tidligere kurs som søkes godkjent ved opptak. (Karakterutskrift og kursbeskrivelse/emneplan m/litteraturliste)
• Eventuelle godkjenninger fra etiske komiteer eller andre.
• Datahåndteringsplan (Dersom dette ikke er avklart ved søknadstidspunktet, skal det fremlegges senest tre måneder etter opptak).
• ROS-analyse av prosjektet (Dersom dette ikke er avklart ved søknadstidspunktet, skal det fremlegges senest tre måneder etter opptak)

Grunnlaget for opptak er en samlet vurdering av kvaliteten på hovedfags-/masteroppgaven,

karakterer på hovedfags-/masterstudiet, prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet samt

finansiering. Ved vurdering vil det bli lagt spesiell vekt på karakterene på hovedfags/masternivå, og særlig på masteroppgaven. Søkere skal normalt ha karakteren A eller B på masteroppgaven for å bli tatt opp. Doktorgradsutvalget ved Senter for profesjonsforskning, OsloMet avgjør søknader om opptak.

Opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier skjer normalt for en periode på tre år med mulighet for pliktarbeid. Opptaket formaliseres i doktorgradsavtalen mellom doktorgradskandidaten, veileder og Senter for profesjonsforskning, evt. også mellom Senter for profesjonsforskning og ekstern institusjon. Doktorgradsavtalen angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Doktorgradsavtalen skal videre angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Jfr. Forskriften §2.6 og Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved OsloMet (https://ansatt.oslomet.no/oppstart).

Etter å ha fullført ph.d.-programmet i profesjonsstudier har kandidaten følgende kunnskaper,

ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Kandidaten

• er fortrolig med forskningsfronten/kunnskapsfronten innen studier av profesjoner,

profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse

• har bidratt til kunnskapsfronten innen den del av profesjonsstudier stipendiaten har

valgt å spesialisere seg i

• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innen feltet

profesjonsstudier

• behersker sentrale vitenskapsteoretiske begreper og resonnementer og kan anvende

disse i refleksjon over egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt nivå
• kan initiere forskningsprosjekter innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og

profesjonell yrkesutøvelse

• kan synliggjøre og formidle forskningsresultaters praktiske relevans
• kan formulere kritikk av andres arbeider innen eget fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale

publiseringskanaler

• kan utøve egen forskning med faglig integritet og identifisere relevante etiske

problemstillinger i egen og andres forskning

• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan bidra med faglig vel funderte innspill i samfunnsdebatten
• kan arbeide innen virksomheter der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og

analytisk tenkning

Ph.d.-programmet består av:

• en opplæringsdel
• en forskningsdel

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Emnedelen av forskeropplæringen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den

nødvendige faglige fordypning og bredde. Av forskeropplæringens 180 studiepoeng omfatter

emnedelen 30 studiepoeng.

Kandidatene skal gjennomføre opplæringsdelen innenfor følgende obligatoriske komponenter:

• 5 studiepoeng Innføring i profesjonsteori
• 5 studiepoeng Fordypning i profesjonsteori
• 5 studiepoeng Vitenskapsteori
• 5 studiepoeng Forskningsetikk
• 10 studiepoeng Valgfrie emner, hvorav minst 5 studiepoeng med metode

Emnet Innføring i profesjonsteori 5 studiepoeng gir en innføring i sentrale teoretiske temaer og posisjoner for å forstå profesjoner: en type yrker som skal bruke sin sertifiserte kunnskap for å utføre samfunnsnyttige tjenester (f.eks. leger, sykepleiere, lærere, politi, advokater og sosionomer). Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Fordypning i profesjonsteori 5 studiepoeng handler om kjennetegnene, utviklingen og den samfunnsmessige betydningen til profesjoner. Dette emnet byr på fordypning i sentrale profesjonsteoretiske temaer og posisjoner, og er tilpasset studenter som allerede har grunnleggende kunnskap om profesjonsteori. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Vitenskapsteori 5 studiepoeng skal gi innsikt i systematiske studier av vitenskapelig kunnskap og vitenskapelig aktivitet. I dette emnet rettes oppmerksomheten mot den del av vitenskapsteorien som dreier seg om samfunnsvitenskapene. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet i forskningsetikk 5 studiepoeng handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler. Se egen emneplan på studiets

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr hvert studieår emnene Profesjonsteori (innføring og fordypning), Vitenskapsteori, Forskningsetikk og et emne i kvantitative og et i kvalitative metoder. Kandidaten kan velge metodeemnet ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Emnene innenfor Metode og Valgfrie fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til

studieår. Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr valgfrie fordypningsemner hvert

semester og kandidaten kan velge emne (r) ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier ligger ute på programmets

nettsider. Emnene lyses ut i god tid (2-3 måneder før oppstart) og kandidatene søker opptak

via SøknadsWeb.

Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte,

vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Godkjenning av emner og godskriving av studiepoeng

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet retningslinjer ved valg av emner som ikke

er del av ph.d.-programmet i profesjonsstudier (https://ansatt.oslomet.no/retningslinje-eksterne-phd-emner).

Dersom kandidaten tar emner ved andre institusjoner eller ved e fakultet ved OsloMet, enn Senter for profesjonsforskning, skal kandidaten søke doktorgradsutvalget om at disse kan godkjennes (enten forhåndsgodkjenning eller innpass), slik at disse kan inngå i opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier, og hvor mange studiepoeng kandidaten kan godskrives. Det er særlig to typer emner som er aktuelle: metodeemner og valgfrie emner. Søknaden skal inneholde emnebeskrivelse, litteraturliste og karakterutskrift/kursbevis.

Dette må du huske på hvis du velger emner som tilbys ved en annen institusjon eller annet fakultet enn Senter for profesjonsforskning:

1. Først er det viktig å avklare om forskerkurset oppfyller de formelle kravene, for eksempel det faglige nivået, og at emnet gir studiepoeng (ECTS-credit).
2. Valg av emner skal alltid skje i samråd med hovedveileder, og det bør foreligge en skriftlig anbefaling fra hovedveileder. Dette er viktig fordi ph.d.-kandidaten senere må få godkjent emner tatt eksternt som del av sitt opplæringsprogram av doktorgradsutvalget (DGU).
3. At emnet inneholder en godkjent/ikke-godkjent vurderingskomponent for tildeling av studiepoeng
4. Utgiftene til emnet må i utgangspunktet dekkes av driftsmidlene som er knyttet til stillingen.

Vi anbefaler forhåndsgodkjenning for at kandidater kan være sikre på at valgt emner oppfyller kravene ved vårt ph.d.-program

Krav til emneomfang

For et emne på 10 studiepoeng gjelder følgende veiledende norm:

• Effektiv undervisningstid: Minimum 20 undervisningstimer, fordelt over minimum

fire dager.

• Litteratur: En litteraturliste skal foreligge i god tid før emnetstart, og den litteraturmengde som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg nærmere kjent med skal normalt omfatte ca. 800 sider.
• Essay og/eller andre individuelle oppgaver

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal

være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn

til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge

på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige

litteratur jfr. Forskriften § 5.1-5.2.

Avhandlingen kan skrives som en monografi eller som en sammenstilling av flere mindre

arbeider (artikkelbasert avhandling). Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet

utfyllende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger:

https://ansatt.oslomet.no/retningslinjer-doktorgradsavhandling-profesjonsstudier

Avhandlingen skal være skrevet på norsk/annet skandinavisk språk eller engelsk.

Opplæringsdelen

Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, presentasjoner forberedt av kandidatene og

diskusjoner. Se også punkt 5 i programplanen.

Avhandlingsdelen

Veiledning

Vedrørende plikter og rettigheter for veileder og kandidat vises det til Forskriften § 3.1- 3.3

og del B i avtale ved opptak (doktorgradsavtalen) til ph.d.-utdanning. Se etiske retningslinjer for veiledning ved OsloMet –Storbyuniversitetet:

https://ansatt.oslomet.no/etiske-retningslinjer-for-veiledning-ved-oslomet

Se også retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier: https://ansatt.oslomet.no/retningslinjer-veiledning-sps

Som hovedregel skal kandidaten ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse,

og en av disse skal være tilsatt ved Senter for profesjonsforskning. Kandidaten vil få oppnevnt en hovedveileder som har det faglige hovedansvaret for kandidaten.

En ph.d.-kandidat har rett til 210 timer veiledning i løpet av opptaksperioden. Dersom hen har medveileder vil normalt 70 av 210 timer brukes av medveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen (doktorgradsavtalen del B). I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med stipendiaten og etterarbeid.

Fremdriftsrapportering og oppfølgingssamtaler

Kandidater på programmet skal levere rapporter som klargjør framdriften i prosjektet, i september/oktober hvert år. De årlige rapportene er utformet som plan for doktorgradsarbeidet resten av ph.d.-løpet. Planen skal utvikles i samarbeid mellom kandidat og veileder(e).

Aktuelle punkter kan være emner som skal gjennomføres, frister for utkast eller innsendelse av artikler eller kapitler, konkrete planer for litteraturgjennomgang, gjennomføring av datainnsamling eller tilrettelegging/analyse av data. En kan gjerne også kommentere ønskede rutiner for veiledning, eventuelle utenlandsopphold eller konferansedeltakelse og planlagte avbrudd som pliktarbeid og permisjoner.

Med bakgrunn i disse rapportene/planene innkalles kandidat og hovedveileder til oppfølgingssamtale med programansvarlig (programleder) og administrativt ansvarlig (ph.d.-koordinator) for programmet.

Etter samtalen skal en revidert versjon av planen sendes ph.d.-koordinator. Denne reviderte skal vare godkjent av veiledere før den sendes inn til ph.d.-administrasjonen.

Seminar- og forskningsgruppedeltagelse

Kandidatene ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal være tilknyttet en eller flere av

forskningsgruppene ved Senteret. Et av hovedelementene i ph.d.- utdanningen i profesjonsstudier er presentasjon og faglig kritikk av avhandlingen i forskningsgruppene. I løpet av studietiden/opptaksperioden skal kandidaten jevnlig legge frem egne arbeider og kommentere andres i forskningsgrupper og i felles forskningsseminar ved Senter for profesjonsforskning. I tillegg forventes det at kandidaten presenterer sitt arbeid på internasjonale konferanser, workshops e.l.

Midtveisseminar

Halvveis i studieløpet, arrangeres det for hver kandidat ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier et midtveisseminar. Formålet med midtveisseminaret er at stipendiaten skal få et eksternt blikk på tekstutkast som foreligger og prosjektet som helhet. Midtveisseminaret bør også gi kandidaten et inntrykk av hvordan hen ligger an og strategier for det videre arbeidet. Midtveisseminaret avholdes halvveis i ph.d.-perioden, justert for eventuelle forlengelser av finansieringen (permisjoner, frikjøp e.l.).

Tilstedeværende: ph.d.-kandidat, veileder(e), leder for ph.d. programmet og midtveisleser (hovedkommentator). Midtveisleser er normalt intern, men eksterne kan anvendes dersom faglig kompetanse og kapasitet gjør det nødvendig. Kandidaten kan, i samråd med veileder, invitere andre interesserte.

Midtveisseminaret følges opp av en samtale mellom kandidat og veileder(e).

Sluttlesningsseminar

Kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal planlegge for et sluttlesingsseminar. Avhandlingsutkastet leses av en ekstern opponent (sluttleser) og drøftes på et sluttlesingsseminar.

Formålet med sluttlesningsseminaret er å gi kandidaten tilbakemelding på hva som vil styrke kvaliteten på avhandlingen, og således bidra til kvalitetssikre avhandlingen før innlevering.

Utenlandsopphold

Alle kandidatene oppfordres til å innarbeide et utenlandsopphold i utdanningsplanen. Et

forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen.

Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i

samarbeid med veileder.

Graden ph.d. i profesjonsstudier tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriften §6. Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved

OsloMet gir utfyllende bestemmelser om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling,

prøveforelesning og disputas.

Emnene:

Emnene omfattes av arbeidskrav og vedtatte vurderingsformer.

Normalt kreves det at gjennomføring av de enkelte emnene i opplæringsdelen av ph.d.-

programmet i profesjonsstudier dokumenteres ved én eller flere av følgende former:

• Forberedt skriftlig eller muntlig framlegg/innlegg
• Øvelser
• Essay, paper e.l.

Dokumentasjonen fra den enkelte kandidat skal vurderes og godkjennes av emneansvarlig(e) i

forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for det enkelte emnet. I emnebeskrivelsen skal vurderingsformen omtales. Se også punkt 5 i programplanen angående emner tatt ved andre institusjoner.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Avhandlingen:

Bedømmelse

Jfr. Forskriften §6 og Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved OsloMet. Søknad om å få avhandlingen bedømt sendes Senter for profesjonsforskning. Se videre presiseringer i Forskriften § 6.1-6.2.

Til å bedømme avhandlingen og doktorgradsprøven oppnevnes det en sakkyndig bedømmelseskomité. Bedømmelseskomiteen har normalt 3 måneder til å avgi sin innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Dersom avhandlingen finnes verdig til å forsvares for doktorgraden, avsluttes utdanningen

med en prøveforelesning over oppgitt emne og en disputas.

Prøveforelesning

Prøveforelesningen skal vise kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover

avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel på

prøveforelesningen fastsettes av bedømmelseskomiteen, jf. §7.1 i Forskriften. Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter.

Disputas

Disputasen (forsvar av avhandlingen) er offentlig og skal foregå ved OsloMet – storbyuniversitetet, jf. §7.2 – 7.4 i Forskriften.

Etter en innledning av disputasleder (vanligvis Senterleder eller den som senterleder bemyndiger) gis ordet til førsteopponenten, som presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og gjerne setter avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som doktoranden skal svare for. Det legges opp til at opponentene selv fordeler oppgavene seg imellom. Disputasen bør normalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, ta ca. tre timer. Annenopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten.

Disputasleder kan åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex

auditorio etter at de ordinære opponentene har avsluttet sin opposisjon. Disputasleder

avslutter disputasen.

Kreering, vitnemål, diplom og vitnemålstillegg

På grunnlag av Senterets innberetning om godkjent opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreerer Senteret kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av OsloMet i tråd med de til enhver tids gjeldende regelverk, jf. § 7.5 i Forskriften. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i.

Universitetet skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.