SPVKMF Qualitative methods: interview and participant observation Course description

Dette ph.d.-emnet belyser praktiske, teoretiske og etiske aspekter ved kvalitative metoder, med særlig vekt på intervjuing og deltagende observasjon. Målet er å lære effektiv bruk av metodene i praksis og utvikle en dypere forståelse av de teoretiske antakelsene bak forskningsdesign og metodevalg. Emnet skal slik styrke ph.d.-kandidaters evne til å produsere gyldig og pålitelig kunnskap, samt kritisk vurdere forskning som benytter kvalitative metoder.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
• ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
• elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring

• betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
• ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser

• samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
• reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
• drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv

Generelle kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk

• kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
• kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har viderekommen kunnskap om deltagende observasjon og intervjuing, inkludert metodenes variasjonsformer, forutsetninger, muligheter og begrensninger
• har innsikt i ulike teoretiske tradisjoner innen kvalitativ forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre intervju- og feltarbeidsstudier
• kan kritisk vurdere kvaliteten på kunnskap framkommet gjennom intervju og deltakende observasjon
• behersker sentrale teknikker for analyse av kvalitative data
• er i stand til å bruke teori i kvalitativ analyse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan forstå og forklare hvordan, og under hvilke forutsetninger, kvalitativ forskning produserer gyldig kunnskap
• kan delta i debatter om kvalitativ metode i internasjonale fora

kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer knyttet til bruk av kvalitative metoder

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner, studentpresentasjoner og praktiske oppgaver med intervjuing og deltakende observasjon. Deltakere er forventet å lese oppgitt pensum i forkant av samlingene og bidra aktivt til oppgaver og diskusjoner underveis. Deltagere vil bli informert om alle oppgaver i god tid før emnestart, på læringsplattformen Canvas.

Deltagelse i emnet fysisk krever tilstedeværelse i klasserommet.

Aktiv deltakelse i klasseromsundervisning er en forutsetning for å få fullt utbytte av emnet. Det er derfor et krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller (etter søknad) akseptere unntak fra tilstedeværelseskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved ekstraordinære arbeidskrav, som for eksempel aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Ved ikke godkjent arbeidskrav og/eller tilstedeværelseskrav, vil deltaker miste retten til eksamen i emnet.

Eksamensmeldte deltagere skal skrive et avsluttende vitenskapelig essay om et selvvalgt tema. Vurderingen av essayet gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Utover disse stilles det også krav om at essayet skal:

• ha en tydelig avgrenset problemstilling
• omhandle sentrale metodologiske spørsmål
• være skrevet i en drøftende stil
• ha en lengde på 4000 ord, +/- 10 % (referanselisten teller ikke med i ordtellingen).

Essayet skal formatteres med dobbel linjeavstand, ha skriftstørrelse 12, og leveres som PDF-fil i Inspera. Kandidater velger selv om de ønsker å skrive på norsk eller engelsk.

Kandidatene kan (men må ikke) relatere essayet til eget prosjekt. Når man trekker inn eget prosjekt, er det viktig at man gjør grundig bruk av pensum for å drøfte metodologiske aspekter ved prosjektet (knyttet til f.eks. egen forskerrolle, intervjudatas status eller styrker og svakheter ved ulike observasjonsstrategier, for å nevne noen eksempler). Det er også mulig å bruke eget prosjekt for å illustrere, utbrodere og/eller diskutere større metodologiske spørsmål. Essay som derimot bare redegjør for data og metoder i kandidatenes egne prosjekter, uten noen form for metodologisk drøfting, vil vurderes til ikke bestått.

Essayet må inkludere en redegjørelse for om og eventuelt hvordan KI-verktøy som ChatGPT er blitt brukt. Dersom man ikke har brukt slike verktøy kan man oppgi dette; dersom man har brukt slike verktøy forventer vi en spesifikk redegjørelse for hvordan.

Kandidatenes eksamensbesvarelse må leveres senest 6 uker etter siste undervisningsdag. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Alle hjelpemidler er tillatt, men bruk av KI-verktøy må redegjøres for (se eget punkt under «vurderings-/eksamensform).

I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer.

Første praksisperiode gjennomføres hovedsakelig i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.

Det arbeides med undervisningskompetanse og profesjonskompetanse knyttet til

• læreren og eleven - i til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
• læreren og organisasjonen - i skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring, kollegialt samarbeid og vurdering
• læreren og samfunnet - i egene yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid

Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med innholdet i emnene fagdidaktikk og pedagogikk.

Praksisperiodene i emnet gjennomføres som sammenhengende uker på heltid. Dette er også gjeldende for deltidsprogrammet. Praksis krever tilstedeværelse tilsvarende en full arbeidsdag. Studenter må beregne inntil 1,5 time reise hver vei, beregnet fra Campus Pilestredet.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Skikkethetsvurdering

• Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres.

Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.