EPN-V2

Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser Programplan

Engelsk programnavn
Practical and Aesthetic Cross-disciplinary Competences
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Målgruppe

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:

Bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Innpassingsopptak 2025

Personer med fullført tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, 60 studiepoeng, etter forskrift fra 2022 eller personer med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, ved OsloMet etter programplan gjeldene fra opptak høst 2018 kan søke direkte opptak til andre studieår (fulltid) eller tredje studieår (deltid)

For mer informasjon se https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid (må sjekkes)

I tillegg må søkere til innpassingsopptak ha bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Opptakskrav

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområdekan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnethar kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelsehar inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeidhar innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeidhar innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutviklinghar inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter;

Kandidaten

kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesserkan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsningkan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnetkan bidra til god og riktig bruk av teknologi;for å bedre kvaliteten på helsetjenestenekan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedringkan analysere og kritisk;vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementerkan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeidkan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse;

Kandidaten;

kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeidkan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskapkan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringerhar et internasjonalt perspektiv i sitt fagområdekan vurdere egnet;forskningsdesign og;forskningsmetode basert på;en konkret;problemstillingkan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennhetenkan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Kandidaten med spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har i tillegg følgende læringsutbytte:

inngående kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeidavansert kompetanse om psykisk helse i ulike samfunnsgrupper, samt om forhold som fremmer inkludering og deltakelseavansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold med betydning for psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid ;;har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse;

Læringsutbytte

En student med fullført og bestått praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om skapende arbeid og innovasjon gjennom praktiske og estetiske prosesser
  • har kunnskap om praktiske og estetiske metoder i ulike fag
  • har kunnskap om tverrfaglig læring og organisering
  • har kunnskap om estetiske uttrykksformer
  • har kunnskap om digitale og flersanselige ferdigheter

Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
  • kan anvende praktiske, estetiske og kreative prosesser i problemløsning
  • kan visualisere og formidle egne prosjekter gjennom fysiske, digitale eller andre relevante verktøy
  • kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen
  • kan samarbeide tverrfaglig

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan produsere praktiske og estetiske produkter og omsette en idé til ferdig produkt
  • kan tilrettelegge for undervisning, vurdering og arbeid med praktiske og estetiske læringsprosesser i og mellom fag og fagområder
  • kan anvende teori og praksiserfaringer i refleksjon og utvikling i tverrfaglig undervisning

Innhold og oppbygging

Studiet består av to emner

• Emne 1 – PEF01 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1

• Emne 2 – PEF02 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2

Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og går på deltid over ett semester (høst/vår). Hvert emne kan tas frittstående. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet LK20 og inkluderer alle fag i grunnskolen og kulturskolen.

1. semester

PEF01 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1 (15 stp.)

2. semester

PEF02 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2 (15 stp.)

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Arbeids- og undervisningsformer

Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser tilbys som et nett- og samlingsbasert (hybrid) deltidsstudium over ett år og er tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Studentene kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må studenten ha tilgang til pc og aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt, med en lærer på hver plattform.

Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette inkluderer timer til undervisning og veiledning med faglærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. Arbeidet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studiet har ett arbeidskrav i høstsemesteret (emne 1) og ett arbeidskrav i vårsemesteret (emne 2). Arbeidskravet omfatter en valgfri tverrfaglig oppgave basert på praktiske og estetiske kompetanser.

Besvarelsen har en individuell og en gruppebasert del. Formålet med arbeidskravene er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Arbeidskravene vil bli tilpasset trinnet som studenten har ved sin arbeidsplass, eller fagområdet og aldersgruppe for kulturskolen.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Studenter som ikke får godkjent sitt arbeidskrav kan maksimum avlegge dette tre ganger. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studentene skal jobbe med arbeidskrav mellom to av samlingene. Innholdet i arbeidskravene danner det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre eksamen, og for erfaringsutveksling og det videre arbeidet på samlingene. Det skal gis ett arbeidskrav hvert semester. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått i et emne gjennom eget praktisk arbeid og utprøving.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se https://student.oslomet.no/regelverk

Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse i samsvar med studiets læringsutbyttebeskrivelser. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av

oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter.

Hvert emne består av en eksamen gitt i form av en skriftlig oppgave, et produkt og/eller muntlig presentasjon. Muntlige deler kan ikke påklages.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som blir vurdert til "ikke bestått", kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig.

Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på https://student.oslomet.no/oppmelding-avmelding