Programplaner og emneplaner - Student
Ph.d.-program i bibliotek og informasjonsvitenskap Programplan
- Engelsk programnavn
- PhD Programme in Library and Information Science
- Gjelder fra
- 2020 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
- fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen bygg- og anleggsteknikk
- minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
- generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse
Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.
Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.
Målgruppe
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. -13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
- kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
- kan beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan etablere og vedlikeholde nettverk
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag
- kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner
- kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram (design, håndverk/ medieproduksjon), forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring
- kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet
- kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag
- kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
Opptakskrav
Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av
- profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
- yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp
yrkesfaglig dybde 60 stp
Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.
Utdanningen organiseres i to emnegrupper
- emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
- emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.
Første studieår har fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre og tredje studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). Se tabelloversikt i emneplanene hvilken emnegruppe emnet omfatter.
Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår.
Emnene gjennomføres så langt det er mulig i samarbeid med praksisfeltene i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglig og pedagogisk praksis bør integreres i emneoppgavene (se tabell under og emnebeskrivelser).
Pedagogikk
Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.
Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.
Innholdskomponenter
- den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
- læringsteorier og læringsstrategier
- kunnskapssosiologi, og sosialpedagogisk perspektiv
- utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
- læringsmiljø i skole og arbeidsliv og premisser for dette
- samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
- ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
- differensiering og tilpasset opplæring
- bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
- opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
- miljøkonsekvenser av yrkesutøvelse, og bærekraftig utvikling
- andre konkrete tema: Veiledningspedagogikk, praksisutplassering, etikk, sorg og krise, konflikthåndtering og mobbing
Yrkesdidaktikk
Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metodeproblemer, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.
Innholdskomponenter
- didaktiske kategorier og modeller som ligger til grunn for å forstå læreprosesser
- yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper som nyttes til å planlegge og analysere læreprosesser
- kunnskapsområde og taksonominivå i forhold til undervisningsplanlegging og læreplananalyse
- forskjellige arbeidsmåter og metoder i opplæring, deres premisser, fordeler og ulemper
- arbeidsmåter som er spesielt egnet for yrkene innen studieretningen, yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap
- arbeidsmåter som er spesielt egnet for tilpasset opplæring
- integrasjon av støttefag og grunnleggende kompetanse i undervisningen
- bruk av læringsplakaten
- systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer
- praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen
- forskrifter og faglig utførelse av arbeidet
- andre særegen trekk og utfordringer i bransjen
Yrkesfaglig bredde
Studiet i yrkesfaglig bredde for design og håndverk/medieproduksjon skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring i yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.
Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 design og håndverk/medieproduksjon
- grunnleggende ferdigheter
- produksjon
- dokumentasjon og kvalitet
Yrkesfaglig dybde
Studiet i yrkesfaglig dybde for design og håndverk/medieproduksjon skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.
Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene.
Læringsutbytte
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. -13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
- kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
- kan beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan etablere og vedlikeholde nettverk
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag
- kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner
- kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram (design, håndverk/ medieproduksjon), forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring
- kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet
- kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag
- kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
Innhold og oppbygging
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:
- Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
- Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).
Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.
Pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og er fordelt på fire praksisperioder som vurderes til bestått/ikke bestått.
1. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde fordelt på to emner:
Del en: Emne YLDH1100: 20 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått/ ikke bestått).
Del to: Emne YLDH1200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg2 alt. Vg3 (arbeidskrav).
2. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg1 design og håndverk /medieproduksjon fordelt på tre emner:
Del en: Emne YLDH2000: 5 dager kartlegging og observasjon (arbeidskrav).
Del to: Emne YLDH2100: 15 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått /ikke bestått).
Del tre: Emne YLDH2200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg1 (arbeidskrav).
3. praksisperiode:
Emne YLDH3000: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).
4. praksisperiode:
Emne YLDH3900: 10 dager valgfri pedagogisk praksis (skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).
Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Del to av 1. praksisperiode i emne YFLDH 1100 må bestås før del to i 2. praksisperiode i emne YFLDH 2100 kan påbegynnes.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkespraksis.
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
1. studieår
2. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin ordinære utdanning. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.
Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen vil studentene få mulighet til å få språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå.
For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter
Studiet er bygd opp med følgende emner:
- Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp.).
- Emne 2: Språk og læring (15 stp.).
- Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp.).
- Emne 4: FOU-oppgave (15 stp.).
Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan.
Progresjon
Før studenten kan avlegge eksamen i emne 2 (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
For nærmere informasjon om skikkethet, se HiOAs nettsider (student.hioa.no).
Obligatoriske kurs
I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:
- Digital kompetanse.
- Førstehjelpskurs.
Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FoU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.
Internasjonalisering
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.
Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning 1 gang.
Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.
Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes etter søknad. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.
Vurdering og sensur
Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.