Årsstudium i organisasjon og ledelse Programplan

Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år. Det er mulig å søke om å gjennomføre studiet over 3 år. Det utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Første studieår består av fem obligatoriske emner (totalt 50 stp) og ett valgfritt emne (10 stp), til sammen 60 studiepoeng. Andre studieår gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 stp).

Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Obligatoriske emner

Studiet innledes med obligatoriske emner. Studentene får innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid.

Valgfrie emner

Studentene velger selv ett emne på 10 stp/ECTS innen gitt dato.  Det må være minimum 15 studenter for å kunne gjennomføre valgfrie emner.

Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov. Det er mulig å velge emner også fra andre masterstudier ved OsloMet, eller relevante emner ved andre universitet og høgskoler på masternivå etter forhåndsgodkjenning.

Masteroppgaven

Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave (60 stp). Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven).

Progresjonskrav

Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i MAPO4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del.

De fem obligatoriske emnene og et valgfritt emne må være bestått for å levere masteroppgaven til sensur.

Det legges opp til varierte arbeidsformer. Ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning er sentralt. I studiet vektlegges integrering av vitenskapelige teorier og arbeidsmetoder samt kritisk vurdering av forskningsresultater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt og trekke fram hovedelementer samt synliggjøre sammenhenger innenfor tema.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læring av fagstoff og gi trening i samhandling.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser benyttes for trening på ulike veiledningsmetoder individuelt og i grupper.

Digitale verktøy

I den nettbaserte undervisningen får studentene digitale forelesninger, interaktive oppgaver, digitale faglige tekster samt tilgang til informasjon og aktuelle artikler gjennom internett og nettsider med passordbeskyttelse. E- læringsverktøy brukes aktivt for kommunikasjon/informasjon, kunnskapsinnhenting og kunnskapsutvikling. OsloMets elektroniske studentportal benyttes aktivt i studietiden.

Masterseminar

Hensikten med masterseminar er å tilrettelegge for faglige og vitenskapsteoretiske diskusjoner samt kritisk-analytiske refleksjoner om forskningsmetoder.

Studentene presenterer, opponerer (medstudentrespons) og diskuterer utkast til masteroppgavetekst. I tillegg til medstudentrespons opponerer vitenskapelige ansatte.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og kan innebære bruk av IKT.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på globale problemstillinger i programmet bidrar til økt forståelse for egen kultur og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold lokalt og internasjonalt og fungere i et multikulturelt samfunn.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn.  Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Datainnsamlingsdel av masteroppgaven kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i andre semester og tredje semester. 

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, øving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet består arbeidskravene av

• obligatorisk tilstedeværelse
• skriftlige arbeider
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• poster med presentasjon
• intervju med transkribering og analysering av data, med presentasjon
• deltakelse i praktiske øvelser
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar.

Arbeidskravene i hvert emne er nærmere beskrevet i emneplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier. I valgemnet MAPO4440 Krise og sorgstøttearbeid kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på angitt undervisning. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil vitenskapelig ansatte vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige, individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som ikke godkjennes, må omarbeides før ny innlevering. Det er inntil tre forsøk på gjennomføring av arbeidskrav. Det tilrettelegges for minimum to forsøk før ordinær eksamen, et eventuelt tredje forsøk kan bli tilrettelagt før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.  

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformer og -uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Tilsynssensor

 Det er tilknyttet tilsynssensor til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

¿ føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i   masterstudiet

¿ føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner

¿ evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert emne

¿ vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser,

undervisningsopplegg og vurderingsformer

¿ gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Godkjent av NOKUT 16. november 2009.

Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember 2009.

Programplan sist godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag, HiOA 20. januar 2016.

Sist endret av prodekan 8. april 2018.

Det er ikke praksis i studiet.

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Årsstudiet i Organisasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. I tillegg undervises noen av emnene på engelsk. På disse emnene vil studentene møte studenter med internasjonal bakgrunn.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Obligatorisk undervisning

I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 prosent medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet. For fravær under praksis se Retningslinjer for praksisperioden.

Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.

Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav