Norsk som andrespråk for lærere i voksenopplæringen Programplan

Videreutdanningen Norsk som andrespråk for lærere i voksenopplæringen skal bidra til å gi formell kompetanse til å undervise i norsk som andrespråk, i tråd med formålet i Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (Integreringsloven).

Videreutdanningen skal gi lærerne økt innsikt i språkets form-, innholds- og bruksside samt et faglig grunnlag for didaktisk refleksjon og utvikling av kunnskap om andrespråkslæring og undervisning i andrespråk. Hensikten er å dyktiggjøre lærerne til å ta adekvate pedagogiske og metodiske avgjørelser som både vil anerkjenne andrespråksinnlærernes medbrakte kompetanse, bidra til at de oppøver kritisk holdning til egen språklig formidling og lære å bruke det norske språket som redskap for videre læring og utvikling.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser voksne andrespråksinnlærere i norsk etter læreplan i norsk for voksne innvandrere. Disse lærerne vil prioriteres ved opptak, men studiet vil også, ved ledig kapasitet, være åpent for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk i grunnskolen/ Forberedende voksenopplæring (FVO), videregående opplæring, arbeidsmarkedsbedrifter, studieforbund, Kompetansepluss eller liknende.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert søker:

Prioritet 1

• Godkjent lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen
• Ansettelse som lærer i norsk i voksenopplæringen, etter Læreplanen i norsk for voksne innvandrere.

Prioritet 2 (ved ledig kapasitet etter prioritet 1)

• Godkjent lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen
• Lærer som underviser voksne innvandrere i norsk i grunnskolen/Forberedende voksenopplæring (FVO), videregående opplæring, arbeidsmarkedsbedrifter, studieforbund, Kompetansepluss eller liknende.

Vitnemål og attest som bekrefter ansettelsesforholdet, må vedlegges.

Søkere rangeres etter karakterpoeng i lærerutdanningen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om det norske språkets struktur i et kontrastivt perspektiv og med vekt på funksjonell språkbruk
• har utvidet kunnskap om andrespråksteorier og teoretiske perspektiver på flerspråklighet
• har bred kunnskap om kjennetegn ved ulike sjangre og teksttyper i samfunn og arbeidsliv
• har bred kunnskap om andrespråksdidaktikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisningen
• kan veilede elever i deres språkutvikling og tekstbruk
• kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praktiske arbeids- og livssituasjoner
• kan vise hvordan språket brukes på en kvalifisert måte i arbeid og hverdagsliv
• kan ta i bruk ulike språklige veiledningsstrategier i lesing, skriving og utvikling av muntlig kompetanse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre og begrunne egne didaktiske valg i norskopplæringen av voksne andrespråksinnlærere
• kan bidra til flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i opplæringen
• har bred kunnskap om og innsikt i voksnes andrespråkslæring og utvikling

Studiet omfatter følgende temaer/elementer:

• Norsk språkstruktur og hvordan norsk språk er i sammenligning med andre språk
• Sentrale kjennetegn ved andrespråkslæring og flerspråklighetsutvikling
• Sosiale og menneskelige aspekter i andrespråkslæring, for eksempel motivasjon, holdninger, alder og liknende
• Didaktikk knyttet til undervisning i norsk som andrespråk
• Det europeiske rammeverket for språk, læreplan i norsk for voksne innvandrere og andre relevante styringsdokumenter

Studietilbudet er på 30 studiepoeng og består av to emner på 15 studiepoeng hver. Emne 1 tilbys i høstsemesteret og emne 2 tilbys vårsemesteret. Studiet er samlingsbassert med en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger. I hvert semester er det tre samlinger av to dagers varighet.

Studiet består av samlinger som kombinerer forelesninger og andre pedagogiske arbeidsformer. Disse eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over didaktiske valg knyttet til egen undervisning i norsk som andrespråk for voksne andrespråksinnlærere. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider selvstendig med teoretiske og didaktiske problemstillinger

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/ utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Studietilbudet er et samlingsbassert deltidsstudium. Det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med studiene mellom samlingene, blant annet gjennom arbeidskrav, refleksjonsoppgaver og aktivt arbeid med pensumlitteratur.

Ettersom studiet legger vekt på studentenes egne erfaringer, er det et krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene i hvert emne for å kunne avlegge eksamen. Fravær ut over 20% kan unntaksvis, og etter en faglig vurdering, kompenseres med en skriftlig oppgave. I løpet av studiet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Første semester

• Emne 1: Grunnleggende språkkompetanse
• Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen
• Vurderingsuttrykk: A - F
• Antall studiepoeng: 15

Andre semester

• Emne 2: Andrepråksdidaktikk og språk i bruk
• Vurderingsform: Individuell semesteroppgave
• Vurderingsuttrykk: A-F
• Antall studiepoeng: 15

Nærmere detaljer om vurdering og eksamen finnes i emneplanene

The Bachelor's Programme in Social Education is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the Bachelor’s in Social Education, which forms the basis of applying for authorisation as a social educator in accordance with the Act relating to Health Personnel. The programme description has been drawn up in accordance with the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

According to the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes, the purpose of the education is to be an evidence-based and practice-oriented programme of professional study in the field of health and social care that qualifies graduates to practice health, care and welfare services in a lifespan perspective. The programme is also to ensure competence and attitudes that form a basis for equal provision of services for all groups in society, including the status of the Sami as an indigenous people and their rights to linguistically and culturally adapted services. The candidate is expected to have knowledge of impairments and societal conditions that create disability, and particular expertise in habilitation and rehabilitation, health promotion and health care. The candidate is also expected to have knowledge of complex needs and intellectual disabilities.

The programme qualifies students to cooperate with service users, next of kin, other service providers and parties to promote self-determination, participation, mastery of functional skills, health and quality of life. The education is intended to provide society with candidates that have the professional expertise necessary to ensure that disabled people have the same opportunities for personal development and self-realisation as others. After completing the programme, the candidates are expected to have a high level of ethical awareness, good communication and cooperation skills, and be capable of working in a goal oriented and systematic manner to provide services characterised by critical and innovative thinking.

This is a multidisciplinary programme that combines knowledge from the health sciences, psychology, educational pedagogy, and social sciences including law. The programme provides a systematic introduction to ethics, health promotion and health care, habilitation and rehabilitation, and inclusion and rights. Critical thinking, evidence-based practice and facilitating change and development are vital elements in the programme. Safeguarding participation and the rights of disabled people, particularly persons with intellectual disabilities, are recurring themes in the programme. The programme facilitates the development of multicultural competence, respect and tolerance.

The programme's academic profile is based on evidence-based and interdisciplinary change work with an emphasis on applied behaviour analysis.

Relevance to working life

A bachelor's degree in social education qualifies students for work in public and private health and care services, as well as in educational institutions such as kindergartens and schools. Social educators can also work in more specialised services such as substance abuse services, mental health, habilitation and rehabilitation, child and adolescent psychiatry, the educational and psychological counselling service, etc.

Relevance to further education

The Bachelor's Programme in Social Education qualifies students for admission to several master's programmes. Master's programmes in health and social care are particularly relevant. Some master's programmes in pedagogy may also be relevant.