Naturfag 2, trinn 5-10 Programplan

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for videreutdanning av lærere.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning)[1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å aktivt ta del i naturfagsundervisning.[2] Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

[2] Redaksjonell endring 14.11.2017.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 2 trinn 5-10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid. 

Digital kompetanse i naturfag

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer (som egenvurdering, hverandrevurdering, diagnostisk vurdering, vurdering for læring, vurdering som læring og sluttvurdering). Temaet dekkes i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer, og eksamener.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. ¿ 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges blant annet vekt på hvordan kunnskap om resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA kan utnyttes i det daglige arbeidet som lærer. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærere vil sees i sammenheng med endringer i læreplanen og krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ¿godkjent¿ eller ¿ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿ikke godkjent¿, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 

På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig.

Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i 2011.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) kan tas som et fulltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år. Som det vil fremgå av dette dokument er det mulig å forsere deltidsstudiet til tre år.  Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet.

Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere.

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Deltidsstudiet foregår på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid, som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.