EPN-V2

Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Programplan

Engelsk programnavn
Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er et mastertilbud for barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Studentene skal kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon, og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter. Videre er formålet å videreutvikle studentenes evne til analytisk tenkning og reflektere kritisk og etisk over egen praksis. I studiet belyses forhold mellom problemforståelse og valg av tiltak og metoder som benyttes i barnevernet, samt tiltakenes teoretiske utgangspunkt. Barnevernets mandat, juridiske rammebetingelser og barn og familiers rettigheter er sentrale tema.

Barnevern er en virksomhet hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. I studiet legges det vekt på hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby. Utdanningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppe

Studieretningen retter seg mot barnevernspedagoger som ønsker en faglig fordypning innen barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid med barn og unges psykiske helse, kriminalomsorg og for arbeid i barnehage og skole.

Studiet kvalifiserer til

  • stillinger i kommunalt og statlig barnevern
  • stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn og familier
  • stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
  • opptak til ph.d.-studier

Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Læringsutbytte

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

  • presseetikk og kildekritikk
  • presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
  • journalistikkens rolle i samfunnet
  • idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
  • analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
  • digital research, innsynsrett og offentlighet
  • mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
  • teorier og metoder i journalistikkforskningen
  • Journalistiske verdier og normer

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • gjøre kildekritiske vurderinger av alle typer kilder
  • ta gode presseetiske avgjørelser
  • arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
  • formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
  • benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
  • utvikle egne journalistiske ideer
  • formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
  • ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i egne journalistiske arbeider

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • reflektere over maktstrukturer
  • reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
  • reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
  • bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Innhold og oppbygging

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor.

Fordypning

I fjerde semester skal studentene fordype seg i én av følgende tre retninger; fortellende journalistikk, undersøkende journalistikk eller internasjonal journalistikk. Hvert av disse emnene vil bygge videre på grunnemner de allerede har tatt, og gi mer avansert teoretisk og metodisk kunnskap innenfor den valgte retningen.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer gjennom valgfrie emner.

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. I noen emner kan det være obligatorisk oppmøte. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Internasjonalisering

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning som benyttes for det enkelte emne.

Kalkulatorreglement

Der kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel i emneplan, gjelder følgende regler for bruk av fysisk kalkulator:

  • Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
  • Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
  • Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
  • Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
  • Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet.

Det er ikke tilgjengelig noen oversikt over tillatte eller forbudte kalkulatormodeller. Spørsmål kan rettes til de aktuelle faglærerne.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen gjennom hele studiet. Emnene knyttet til internasjonal journalistikk skal utruste studentene med kunnskap, ferdigheter og etisk forståelse som trengs for å kunne produsere grundige, velfunderte og engasjerende saker om internasjonale temaer. Gjennom fordypningen som tilbys innenfor tematikken skal studentene skal kunne utvikle seg som dyktige internasjonale journalister og bidra til en bedre forståelse og dialog mellom mennesker på tvers av grenser, altså økt interkulturell bevissthet.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet sine generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Flere av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Vurdering og sensur

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). Mange av oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Etter at produksjonsoppgaver som leveres er evaluert og eventuelt godkjent, står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnetI emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang vil enten fremgå av emneplanen, eller bli kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Forventet deltakelse

Det forventes aktiv deltakelse og tilstedeværelse som en del av arbeidskravet i noen av produksjonsoppgavene. Omfanget og graden av deltakelse fremgår av kursplanen for det enkelte emne som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart

Øvrig informasjon

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

  • ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og arbeidskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
  • universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.