EPN-V2

Årsstudium i medier og kommunikasjon Programplan

Engelsk programnavn
One-year Programme in Media and Communication
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Årstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir en allmenn innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Studiet bygger på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon (60 studiepoeng) gir som selvstendig enhet ingen grad, men kan inngå i en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, medievitenskap eller lignende. Ved opptak til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, kan emnene fra årsstudiet godskrives.

Målgruppe

Årsstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot

  • søkere som ønsker et utgangspunkt for ulike typer medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor, eller videre studier
  • allmenn- og grunnskolelærerstudenter som ønsker medier og kommunikasjon som skolerelevant fag

Opptakskrav

Emnet er inndelt i fire delemner:

  1. Persepsjon og bildeform
  2. Kommunikasjonsteori og semiotikk. Bildeanalyse.
  3. Perspektiv, lys og kroppsspråk
  4. Bilde, virkelighet og fotografisk journalistikk.

Til hvert delemne hører en skriftlig oppgave og to samlingsdager. Oppgaven leveres før de tilhørende samlingsdagene. Studentene skal også evaluere to medstudenters oppgaver både muntlig og skriftlig. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. Det blir også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke finnes i bokform.

Læringsutbytte

Til hvert av de fire delemnene er det to arbeidskrav:

  • Delemneoppgave, inkludert evaluering av to medstudenters delemneoppgaver
  • Deltakelse i 2 samlingsdager

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fraværet kompenseres med tilleggsoppgaver uansett grunnen til fraværet.

Faglærer vurderer hver emnedel for seg. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent. Alle de totalt åtte arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Innhold og oppbygging

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: ca 10 sider.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved skriftlig eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Internasjonalisering

Vurderingsuttrykket er en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene

Vurdering og sensur

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.