Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi Programplan

Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet kvalifiserer til selvstendig arbeid som stråleterapeut i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften § 48 pkt. e).

Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål.

Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger av at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvali­fikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi gir et nødvendig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever.

Stråleterapeuter møter pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett oppfølging med god informasjon, omsorg og nødvendige pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapi­personalet da deres primære kontakt.

Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Planen tar videre hensyn til European core curriculum for stråleterapeuter fra European Society for Radio­therapy and Oncology (ESTRO) og European Federation of Radiographer Societies (EFRS) benchmarking document for EQF level 7.

Studiets målgruppe er radiografer.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering og enkeltemner forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Ergoterapi:

Bachelorgrad eller tilsvarende i ergoterapi. Søkere må ha norsk autorisasjon som ergoterapeut.

Det kreves bachelorgrad i radiografi eller tilsvarende.

Det kan gis fem tilleggspoeng til søkere som dokumenterer at de er prioritert for opptak til kommende studieår av et stråleterapisenter.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet for nærmere bestemmelser om opptakskrav, poengberegning og rangering.

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MERG4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MERG4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MERG5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MERG4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.

MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.

MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.

MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.

MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.

MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.

MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.

MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.

MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.

MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.

MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.

VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.

HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap

MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.

MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.

MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.

MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha 20. stp. innen ernæringsfag

MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10. stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

MAKLI4200 Praktisk etikk

MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut

MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.

MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

MAVIT4070/MERG4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.

Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur

Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MERG4100 og MERG4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

Formålet med videreutdanning i stråleterapi er å utdanne pasientorienterte, selvstendige og reflekterte stråleterapeuter som skal inngå i et tverrprofesjonelt faglig samarbeid. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om onkologi og kreftbehandling, herunder persontilpasset kreftbehandling
• har inngående kunnskap om kreftomsorg relevant for stråleterapipasienter og deres pårørende
• har avansert kunnskap om de biologiske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om de fysiske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi
• har avansert kunnskap om stråleterapiprosessen, behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon i stråleterapi
• har detaljert kunnskap om lover, forskrifter og anbefalinger for stråleterapi
• kan vurdere kunnskap på nye områder innen stråleterapi

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og ivareta pasientens behov for omsorg og oppfølging ved strålebehandling
• kan anvende kommunikasjons­teknikker og kommunikasjonskompetanse i møte med pasienter og deres pårørende
• kan selvstendig gjennomføre stråleterapi etter gjeldende retningslinjer og prosedyrer
• kan kritisk analysere og vurdere planlagt stråle­behandling ut fra fysiske og biologiske aspekter
• kan kritisk analysere og vurdere metoder for kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi
• kan innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff for å strukturere, formulere og formidle faglige resonnementer
• kan analysere og kritisk vurdere forskningsresultater og andre informasjonskilder for å nyttiggjøre seg dette i yrkesutøvelsen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan ivareta pasienter og pårørende med empati og respekt
• kan utøve forsvarlig praksis i henhold til juridiske krav og yrkesetiske normer for profesjonell yrkesutøvelse
• kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre sitt arbeid
• behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle teorier, problem­stillinger og løsninger innen stråleterapi
• kan arbeide kunnskapsbasert for å sikre oppdatert fagutøvelse og fagutvikling
• kan initiere og medvirke konstruktivt til samarbeid i team og utviser forståelse for andre profesjoners kompetanse og arbeids- og ansvarsområder
• kan bidra i tverrfaglig samarbeid i kvalitetsutvikling av stråleterapi

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

Emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold

Studiet er delt inn i fem obligatoriske emner:

STRÅL6010 - Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære og kvalitetssikring.

STRÅL6020 - Onkologi og kreftomsorg

Emnet omhandler generell og spesiell onkologi samt kommunikasjon med og omsorg for kreftpasienter, med spesiell vekt på de omsorgsbehov som er relevant under strålebehandling.

STRÅLPRA - Praksis i stråleterapi

Emnet består av to praksisperioder (STRÅLPRA-101 og STRÅLPRA-102) og omhandler behandlings­­planlegging, utførelse og kvalitetssikring av strålebehandling samt pasientomsorg.

STRÅL6110 - Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi

Emnet omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi.

STRÅL6300 - Protoner i stråleterapi

Emnet omhandler de fysiske, biologiske og tekniske aspektene som ligger til grunn for proton­terapi.

Emnene bygger på hverandre med faglig progresjon og stigende krav til kunnskap og forståelse av stråleterapifaget. Alle emner avsluttes med en sluttvurdering/eksamen.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Studieprogresjon

Studiet har følgende bestemmelser om progresjon:

• STRÅL6010 må være bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i STRÅL6020.
• STRÅL6020 må være bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i STRÅL6110.
• STRÅL6020 og praksisperioden STRÅLPRA-101 må være bestått for at studenten kan starte praksisperiode STRÅLPRA-102.
• STRÅL6110 må være bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i STRÅL6300.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og under­visnings­formene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess. Arbeidsformene skal fremme lærings­prosesser som bygger på studen­tenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evner både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med med­studenter og individuelt arbeid.

Studiet legger opp til følgende arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, digitale læringsressurser, seminarer, ferdighetstreninger, laboratorieøvelser, praksisstudier, selvstudier samt prosjektarbeid og annen oppgaveløsning i grupper eller individuelt. Det kan også bli aktuelt med ekskursjoner.

Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding gjennom hele studiet, både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige arbeider og praksis.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synlig­gjøre sammen­henger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Teori­under­visningen foregår i hovedsak ved Oslo Universitets­sykehus (OUS) – Radiumhospitalet eller gjennom bruk av digitale læringsressurser.

Seminarer Seminarer brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger. Seminarer krever normalt forberedelse før oppmøte. Dette kan være ved hjelp av digitale ressurser, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver.

Skriftlige oppgaver Studentene skal i løpet av studiet arbeide kontinuerlig med skriftlige rapporter og prosjekt­oppgaver, individuelt eller i gruppe. Det kan også være aktuelt med presentasjoner i plenum for medstudenter, lærere og andre. Arbeidet skal gi studentene erfaring i å presentere sine kunnskaper, erfaringer og meninger, skriftlig og muntlig. Det gis tilbakemelding på de skriftlige arbeidene fra veileder og/eller medstudent.

Ferdighetstreninger og laboratorieøvelserFerdighetstreninger og laboratorieøvelser foregår i mindre grupper. I fagområdet praktisk stråleterapi er det ferdighetstrening på ulike modaliteter der studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening og refleksjon. I klinisk fysikk og dosimetri er det lagt opp til laboratorieøvelser der det gis undervisning i utførelse av ulike målinger og beregninger.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 13. mars 2025

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025