Master i yrkespedagogikk, deltid Programplan

Historikk

Utdanning for lærere i yrkesfag startet med et ettårig studium ved Statens Yrkeslærerskole i 1947, og ble slått sammen med Statens yrkeslærerkurs i 1967 under navnet Pedagogisk seminar for yrkeslærere. Behovet for høyere utdanning var stadig økende i takt med utvikling av kunnskapssamfunnet, og i 1978 ble hovedfag i yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid utviklet for å møte dette behovet. Målet var både å utdanne lærere i yrkesfag til å arbeide med forskningsbasert forsøks- og utviklingsarbeid, og å gi disse lærerne tilgang til studier med krav om forskerkompetanse på hovedfagsnivå. Hovedfaget ble i 2003 endret til master i yrkespedagogikk.

Yrkespedagogikk

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver, arbeids- og produksjonsprosesser. De fleste arbeidsoppgaver utføres i arbeidsfellesskap som krever kommunikasjon og samhandling. Kompetanse i samarbeid og kommunikasjon er derfor viktige deler av det yrkespedagogiske feltet. Yrkespedagogens rolle er å bidra til at oppgaver og prosesser i arbeid og produksjon synliggjøres, settes ord på, dokumenteres, systematiseres, reflekteres over, drøftes, læres og utvikles videre. I dette arbeidet er det å kunne lede og strukturere læring og håndtere mangfold sentralt. Yrkespedagogen skal kunne legge til rette for at kunnskap og erfaring tas vare på og videreutvikles. Vektlegging av likeverdighet, demokrati, mestring og myndiggjøring er viktig når slikt arbeid gjøres.

Nær kontakt med skole og arbeidsliv er grunnleggende. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har lange tradisjoner i fagfeltet. Endringsarbeid i skole og arbeidsliv bidrar til spenninger. Utforskning av sosialt samspill, dannelse og kultur er en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Flerkulturell forståelse og samfunnsinnsikt inngår i helheten. Yrkespedagogikken omfatter fellesfagenes betydning for utvikling av en helhetlig yrkeskompetanse. Tverrfaglige perspektiver er en viktig del. Yrkeskultur og allmenndannende kulturelle dimensjoner inngår også. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger i prosjektoppgaver og masteroppgaven. Studenten skal lære å utvikle, dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Formål med studiet

Masterprogrammet i yrkespedagogikk har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap. Studiet skal bidra til å utvikle kompetanse for utviklingsorientert forskning, og organisering og ledelse av yrkesrettet læring.

Sluttkompetansen i studiet er relevant for

• undervisning og ledelse av yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring
• undervisning og ledelse av profesjonsstudier
• annet arbeid som innebærer opplæringsansvar og/eller lederoppgaver
• forskning- og utviklingsarbeid som sikter mot å forbedre og utvikle læringsformer
• ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i utdanningssystemet og arbeidslivet generelt

The Master's Program in Learning in Complex Systems comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master's Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on December 1st, 2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Learning in Complex Systems/master i læring i komplekse systemer.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences of 26 June 2012. The program may be completed as a full-time study of 2 years or a part-time study of maximum 4 years.

The program teaches modern behavioral science. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. The program content adds value to all professional repertoires, and prepares graduates for working with complex systems, whether social or technological. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in

• planning, implementing and evaluating change processes for individuals and in organizations
• risk assessment and management
• general and special education
• higher education

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Graduates who wish to sit for the certification exam by the Behavior Analyst Certification Board must complete a specific BACB-approved course sequence. http://bacb.com/

Prospective students have a bachelor's degree and wish to enhance their professional performance through learning well-documented principles of behavioral change. They recognize the need for effective behavioral interventions and are interested in evidence-based methods.

Admission to this study program is processed in accordance with current Regulations Relating to Admission to Master's Degree Programs at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences.

Applicants must have a bachelor's degree or the equivalent from an accredited university or college. The Admissions office makes the decisions on applications for admission.

Additional points are awarded for relevant education beyond the minimum academic requirement. Relevant education includes all higher education. Additional points are also awarded for relevant vocational experience beyond the minimum academic requirement. Relevant vocational experience includes all vocational experience.

Some courses are offered as freestanding courses with admission requirements. Applicants to freestanding courses in the master's program must have a bachelor's degree or the equivalent from an accredited university or college.

For more information, see Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (in Norwegian) or Regulations related to Admission to Studies at Oslo and Akershus University College (in English).

The use of face-covering clothing is not compatible with participation in this study program.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate

• can demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• can discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• can analyze and state the difference between description and explanation
• can generalize knowledge over settings and phenomena
• can demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate

• can analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• can conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• can demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• can critically assess various sources of information
• can conduct a supervised research project in accordance with research ethical guidelines and regulations

Competence

The graduate

• can contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• can manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• can share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• can justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• can enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med forsknings- og utviklingsprosjekter. I dette arbeidet tilbys veiledning. Hvert årskull er organisert som en enhet med en koordinator for den faglige virksomheten i kullet. Kullene er delt inn i læringsgrupper som ledes av en faglig tilsatt.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning og refleksjon, samt skriving av logg og tekstutkast.

Det er krav om aktiv deltakelse i læringsgruppene. Det innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning, skrive og dele logg som omhandler egen læring og arbeid i læringsgruppene. Loggene danner grunnlag for et refleksjonsnotat som er arbeidskrav til hvert semester.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Eksamen i emnene er prosjektbasert. Det innebærer blant annet at studentene selv har ansvar for å velge hensiktsmessig litteratur i prosjektarbeidet. Litteraturen skal diskuteres med veileder i læringsgruppa. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte. I tillegg oppgis litteratur som dekker innholdet i emnene under pensumlitteratur.

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som høgskolen til enhver tid bruker. Høgskolen på sin side skal sørge for at studentene får god informasjon.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og kunne anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid, og så stadig utvikler sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet i grupper, seminarer og fellesundervisning.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne prosjekter. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal de bruke i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

I læringsgruppene skal studentene dele erfaringer, gi og få veiledning gjennom formidling av egne prosjekter, og gjensidig gi tilbakemeldinger på hverandres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal sette seg inn i medstudenters prosjekter, og i relevant yrkespedagogisk og forskningsmetodisk litteratur.

Readings and lectures present research-based knowledge. Students are trained in demonstrating and documenting their own academic progress. Learning and teaching methods include lectures; interteaching; discussions (in plenum or in smaller groups); supervision and feedback on all written assignments; laboratory exercises; skills training; computer simulations; projects related to practical/clinical work; oral presentations by students; various writing assignments (abstracts; reaction papers; reviews) multiple choice tests, and programmed instruction. Learning and teaching methods are chosen to help students attain the specific learning outcomes for each course.

The courses in the master's program constitute a scientific and pedagogical coherent whole. We work to ensure this coherence even when students combine courses from different specializations or take courses at other institutions for credit transfer.

Lectures are mainly used to present new research; provide overviews of a field or topic; point out main elements of the subject and show how they are connected, and to place a topic in the relevant scientific and historical context. Lectures are mainly given in Norwegian, otherwise in English.

Interteaching is a technology of classroom instruction based on the principles of behavior analysis. The interteaching method includes pre-session reading; discussion of pre-determined questions in pairs with perambulating instructors; summarizing lectures based on questions from the discussions, and data collection including student evaluation of each session.

Written assignments vary according to learning outcomes, course content and work methods. The assignments usually consist of written work, in the form of essays, reaction papers or reviews of literature, or multiple-choice tests. The coursework requirements ensure steady academic progress and stimulate the students to acquire new knowledge; testing their knowledge, skills and competencies against the standards of the course outcomes. Coursework requirements get feedback from instructors and are specifically designed to give students practice in academic writing and prepare them for thesis work.

Required reading - self-paced: For each course, the students are responsible for readings. The students' individual initiative outside of organized activities, constitutes an essential part of the study program. Such activities mostly consist of self-study/individual work, but may also include cooperation with fellow students, online and/or in terms of face to face meetings.

Simulation/laboratory exercises/skills training is used to design and execute learning experiments (virtual rats), giving hands-on experience with basic learning processes and experiments.

Oral presentations by students are skills training in preparing/designing a presentation, present and discuss course content with fellow students.

Projects related to practical/clinical work: are related to a self-management project to observe, plan an intervention for the student¿s own behavior and to measure the effects of the intervention. The projects give hands on experience with planning behavior change, measure behavior, and assessing the outcome of the behavior change.

Programmed instruction and multiple-choice tests are used to teach theoretical concepts.

Master¿s thesis: The final exam is a thesis. By the end of the final course at the latest, the student submits a thesis outline, including a research question, a plan for progress, and a plan for dissemination (see guidelines, Thesis outline). When faculty approves the thesis outline, the student is assigned a supervisor for his thesis work. The thesis can be written in Norwegian, Swedish, Danish or English.

The program complies with the quality assurance systems required by the university college.

The Program for Learning in Complex Systems has teaching and research collaboration projects with several foreign institutions of higher learning. We encourage students to take a part of their master`s degree at one of our collaborating institutions, subject to the approval of the program coordinator. The 3rd semester (full time) and 6th semester (part time) are the preferred options for international sojourns, but individual adaptation is possible.

Students may transfer course credits equivalent to 60 ECTS credits from collaborating universities. The totality of the courses credited must form a coherent whole, both scientifically and pedagogically.

Required reading is in English. Lectures are mainly in Norwegian, otherwise in English.

All courses except MALKA 213 have one or more coursework requirements. Each assignment is graded Approved/Not approved. All assignments must be approved before the student can sit for the exam in each course. The assignments are submitted digitally, and written feedback is delivered in the same electronic platform. When the coursework requirement is delivered according to deadlines in the course schedule the student has the right to receive feedback on the assignment.

A student may submit the same obligatory assignment a maximum of three times. Failed assignments must be reworked before resubmission. If the second submission fails, the student is not eligible for the regular examination. The student is entitled to a third attempt before new/deferred exam.

If one or more assignments are not approved after three attempts, the student must attend the course the next time it is arranged, usually the subsequent year. Application for a fourth and final attempt to complete the assignment to sit for the exam are decided on an individual basis by the Head of the Department.

Two research ethics seminars are 100 % attendance required before submitting the thesis outline. The seminars are held annually, one each semester.