EPN-V2

Matematikk med yrkesfaglig profil Programplan

Engelsk programnavn
Mathematics with a Vocational Profile
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se http://www.oslomet.no/Studier/Skikkethetsvurdering.

Målgruppe

  • yrkesfaglærere i videregående skole som ønsker matematikk som et ekstra undervisningsfag
  • yrkesfaglærere som ønsker å styrke egne matematikkunnskaper i møtet med regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
  • matematikklærere som ikke har 60 studiepoeng i matematikk fra tidligere, som underviser i matematikk på yrkesfaglige program, eller som ønsker å gjøre dette

Opptakskrav

Godkjent lærerutdanning med undervisningskompetanse for skolen.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har bred kunnskap i matematikken elevene arbeider med i 1P-Y og 1T-Y - Vg1 yrkesfaglege program
  • har kunnskap om matematikkvansker og vanlige misoppfatninger i matematikk
  • har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i matematikk
  • har bred kunnskap om yrkesretting og regning i yrkesfaglige program
  • har bred kunnskap om innholdet i aktuelle grunnlagsdokumenter
  • kjenner til og har bred kunnskap om aktuelle og relevante digitale læringsressurser

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på Vg1 yrkesfaglige program, med utgangspunkt i yrkesdidaktiske og matematikkdidaktiske prinsipper
  • kan tilrettelegge for mestring for elever med ulike matematikkvansker
  • kan gjennomføre vurderingsarbeid i samsvar med lover, forskrifter, og nyere forskning på feltet
  • kan anvende relevante digitale læremidler og læringsressurser, herunder undervisningsprogrammer, verktøyprogrammer, og relevante nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

  • kan lede læringsprosesser som fremmer differensiert, tilpasset og yrkesrettet opplæring for å sikre alle elevers læringsutbytte
  • behersker fagområdets begreper og uttrykksformer, og kan kommunisere matematikk skriftlig og muntlig
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter i matematikk
  • kan yrkesrette undervisningen, samt samarbeide med yrkesfaglærere om regning som grunnleggende ferdighet i programfagene
  • kjenner til og kan anvende arbeidsmåter som fremmer motivasjon og opplevelse av relevans hos elevene
  • kan reflektere over-, og kritisk vurdere egen faglig utøvelse i matematikkundervisningen

Innhold og oppbygging

Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium over to år, og tilbys som en kombinasjon av synkrone (møte i sanntid) og asynkrone samlinger på nett. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng.

Det er 15 samlinger per emne, hver på en dag (09.00-15.00) inklusive eksamensdagen, med unntak av MATY7100, som består av totalt 12 tilsvarende samlinger, i tillegg til eksamen.

Emnene i programplanen bygger på hverandre, og hvert emne må være bestått før neste påbegynnes.

Se emneplaner for oppbygging av studiet, herunder innholdet som inngår i hvert av emnene.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

3. semester

4. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Følgende yrkesdidaktiske og pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Det gjøres bruk av varierte og fleksible undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, erfaringsdeling i grupper og plenum, omvendt undervisning, gruppearbeid, gi og få veiledning, prosjektarbeid med tilhørende presentasjoner, individuelt arbeid, selvstudium, muntlige fremlegg, bruk av digitale verktøy, samt bruk av universitetets elektroniske plattformer (for eksempel Canvas og Teams). Til nettundervisningen benyttes Zoom.

Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver og arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på og utenom samlinger, og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør.

Internasjonalisering

Studiet er orientert mot internasjonal forskning i tillegg til nasjonal forskning i fagfeltet. Internasjonalisering ivaretas ved bruk av internasjonal litteratur og forskning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, både på og mellom samlinger, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse på de synkrone samlingene. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres ved et ekstra arbeidskrav etter avtale med faglærer.

Alle arbeidskrav må være godkjente for å kunne avlegge eksamen. Nærmere informasjon om arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår i lov om universiteter og høgskoler, samt forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Godkjent/Ikke godkjent på arbeidskrav, og bokstavkarakterer (A-F) på eksamen.