Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling Programplan

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master`s Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Godkjent studium kvalifiserer for graden master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master of Nursing - Clinical Research and Professional Development).

Studiet gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Studiet har i tillegg et   alternativet studieløp som bygger på fullført videreutdanning i henholdsvis kreftsykepleie (60 studiepoeng) og helsesøster/-sykepleier utdanning (60 studiepoeng). Videreutdanningen må ha læringsutbytter på masternivå. Studentene gjennomfører studiet med fire emner inkludert masteroppgave over ett år på heltid eller to år på deltid.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres.

Gjennom masterstudiet vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet "klinisk" retter oppmerksomheten mot mottakere av helsehjelp og sykepleiernes funksjon. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse for konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens etiske og kunnskapsmessige grunnlag og handlinger. Fokus for forskning og kunnskapsutvikling vil være knyttet til pasientgrupper og pårørende, individuelt og på systemnivå.

Samfunn, vitenskap og utdanning 

Masterstudiet er i løpende utvikling i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for sykepleie. I masterstudiet formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsevitenskap i emner som etikk, livsstil, livskvalitet, smerte, lidelse og verdighet. OsloMet - storbyuniversitetet har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjeneste. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium som ivaretar viktige behov for klinisk forskning og fagutvikling.

Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis

Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo- og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Behandlingstiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer med å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, deres familie og pårørende. Vi ser nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut har nytte av helsevesenets ytelser.

Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Faglig autonomi og kritisk bevissthet er viktig for å bidra til et nødvendig profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement.

Relevans for arbeidsliv

Sykepleiere med mastergrad har kompetanse til stillinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer, drive utviklingsprosjekter samt inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt.

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning.

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging.

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet. Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon.

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring.

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær)
• i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler
• inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team
• innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
• i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er personer med treårig bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning.

Det kreves bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning og norsk autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Søkere med utenlandsk utdanning utenfor EU/EØS må kunne dokumentere fire måneder veiledet apotekpraksis.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Opptak til masterstudiet krever en gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden.

Opptaket reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For nærmere informasjon om opptak til masterstudier og videreutdanninger, se: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/opptak-til-masterstudier-og-videreutdanninger

Studiet gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave.

Studenter med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning følger alternativt studieløp med studiestart i januar.

Flere emner, både obligatoriske og valgfrie emner er felles for flere masterstudier ved instituttet. Det betyr at undervisningen kan foregå på flere av universitets studiesteder (Pilestredet og Kjeller).

Obligatoriske emner

MASYK/D4000 Klinisk forskning og fagutvikling 

Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

MASYK/D4060 Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del

Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. Øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen

MASYK/D4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del

Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner 

Studentene må gjennomføre to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Valgemner kan komme fra egen portefølje og andre masterstudier. Alle har et omfang på 10 studiepoeng. Hvert studieår tilbys forskjellige valgemner. Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. Studenter som får innvilget søknad om et semester på utveksling vil gjennomføre ytterligere 30 studiepoeng fordypning gjennom valgfrie emner.

Fra egen masterportefølje:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning
• MASYK4800/MASYD4800 Helse, kropp og livsstil

For studieåret 2019/2020 tilbys følgende valgemner :

• MASYK/D4400 Livskvalitet (Høst 2019)
• MASYK/D4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet (Vår 2020)

Valgfrie emner settes opp på flere av universitetets studiesteder og kan etter søknad innvilges som alternativ til presentert portefølje.

Masteroppgaven 

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 30 eller 60 studiepoeng. Studenter med innpasset videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Det samme gjelder studenter som velger å gjennomføre et forhåndsgodkjent utvekslingsopphold. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme, men omfanget av dataene som ligger til grunn for oppgaven er mer omfattende for masteroppgave med 60 studiepoeng. 

Progresjonskrav 

Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur

Bachelorstudiet i utviklingsstudier gir en tverrfaglig innføring i Nord/Sør-forhold og utviklingslandenes situasjon. Gjennom studiet vil studentene arbeide med temaer og problemstillinger som er utviklet innen fag som geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi og pedagogikk. Det særegne ved utviklingsstudiene er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å utvikle kunnskap og innsikt i Nord/Sør-spørsmål.

;

Studenter utenfor bachelorprogrammet kan søke opptak på de enkelte delene av programmet i henhold til gjeldende opptakskrav dersom de lyses ut for opptak.

;

For tildeling av bachelorgrad i utviklingsstudier ved OsloMet kreves studier av 180 studiepoengs omfang, med 120 studiepoeng i utviklingsstudier (60 av studiepoengene skal være på påbyggingsnivå). Studentene kan i tillegg til emnene i utviklingsstudier søke om å få godskrevet et relevant fag/emne/emnegruppe eller studieprogram av maksimum 60 studiepoengs omfang fra en annen institusjon i inn- eller utland. Disse emnene vil normalt kunne erstatte fjerde og/eller femte semester av bachelorstudiet. Minimum 60 av studiepoengene i graden må være gjennomført ved OsloMet. Det er et krav at man gjennomfører tredje semester og sjette semester i utviklingsstudier ved OsloMet.

;

Studenter som har fullført 60 studiepoeng tilsvarende Utviklingsstudier årsstudium ved OsloMet, kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet.

;

Studiet fører fram til graden bachelor i utviklingsstudier. Gjennom studiet vil studentene kvalifisere seg for arbeid med informasjonsvirksomhet omkring Nord/Sør-forhold, for utviklingsarbeid i land i Sør og for ulike typer arbeid i private og offentlige organisasjoner i Norge og i utlandet. Deler av studiet kan innpasses i bachelorgrader ved andre institusjoner. Fullført bachelorgrad kvalifiserer til opptak til masterstudium i International Education and Development ved OsloMet og en del andre masterstudier ved andre institusjoner.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering).

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Seminarer

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller.

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-forhold
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål

;

Ferdigheter

Kandidaten

• har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger vedrørende utvikling
• kan planlegge og utføre elementær problemorientert innhenting av empirisk kunnskap

;

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer, anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger
• kan gi en skriftlig framstilling av et problem, basert på samfunnsvitenskapelig metode
• kan foreta selvstendige kildesøk i forbindelse med informasjonsinnsamling til større skriftlige oppgaver
• kan inngå i faglig orientert prosjektarbeid med omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring

Bachelorstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over tre studieår (180 studiepoeng). Studiet framstår som en helhetlig utdanning og er bygd opp av emner og organisert som ulike kurs innenfor utviklingsstudier. De enkelte emner varierer fra 10 til 30 studiepoeng.

;

Første studieår er identisk med årsstudiet i utviklingsstudier. Det første året består av fire emner, hvorav to går i høstsemesteret og to i vårsemesteret, til sammen 60 studiepoeng. Et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge står sentralt i dette, og pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet. Studentene skriver en fyldig feltoppgave (tilsvarende 20 studiepoeng) i etterkant av feltoppholdet.

;

I andre studieår fordyper studentene seg i ulike emner gjennomgått i første studieår, slik at de tilegner seg en grundigere forståelse av sentrale temaer i utviklingsstudier. Tredje semester består av et semesteremne på 30 studiepoeng med fordypning på temaet makt og politikk. Fjerde semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Dette semesteret er lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter som kommer til OsloMet, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene.

;

Tredje studieår gir en ytterligere faglig fordypning i aktuelle temaer innenfor utviklingsstudier.

Femte semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Som i fjerde semester, er også dette semesteret lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene. På sjette semester er det to alternative løp. Det ene løpet består av et teoretisk fordypningsstudium. Den faglige målsettingen med dette emnet er refleksjon og dypere innsikt i teorier om utvikling og sosial endring, samt vitenskapsteoretiske spørsmål. Alternativt kan studentene følge et hospiteringsbasert løp med et ti ukers/seks måneders oppdrag hos en vertsorganisasjon innen utviklingsindustrien. Det hospiteringsbaserte løpet har et begrenset antall plasser (se emneplanen for mer informasjon). I begge emnene skal studentene skrive en individuell bacheloroppgave, der teorivariantens oppgaver vil være orientert mot brede utviklingsspørsmål og praksisvariantens oppgave vil være knyttet til studentenes arbeid ved praksisstedet.

;

I den samlede bachelorgraden utgjør studier i metode 15 studiepoeng. Dette er i hovedsak kvalitativ metode knyttet til forberedelse og gjennomføring av feltarbeidet i første studieår. Videre inneholder særlig det sjette semesteret refleksjon om metode(r) i utviklingsstudier.

;

Oversikt over Bachelorstudium i utviklingsstudier:

1. studieår:

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp.

UTVB1200 Regionalkunnskap og global historie, 10 stp.

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp.

UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp.

;

2. studieår:

UTVB2000 Makt og politikk, 30 stp.

UTVB2100 Development and Migration, 10 stp.

UTVB2200 Education and Religion in Development, 10 stp.

UTVB2400 Media and Development, 10 stp.

;

3. studieår:

UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance, 10 stp.;

UTVB3140;The Middle East: History, Society and Islam, 10 stp.

UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise, 10 stp.

Enten: UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring, 30 stp.

Eller: UTVB3901 Hospitering i utviklingsindustrien, 30 stp.

;

Progresjonskrav i bachelorstudiet

For studenter tatt opp til Bachelorstudium i utviklingsstudier gjelder følgende progresjonskrav:

;

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kreves:

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

;

For å kunne starte på andre studieår av bachelorstudiet, må første semester av utdanningen være bestått, til sammen 30 studiepoeng.

;

For å kunne starte på sjette semester av bachelorstudiet, må minst 120 studiepoeng av utdanningen være bestått, hvorav minimum første, andre og tredje semester av studiet, til sammen 90 studiepoeng. 30 studiepoeng av de 120 studiepoengene kan være fra fjerde eller femte semester av bachelorstudiet, eller bestå av annen relevant utdanning som er søkt om og bekreftet godkjent for innpassing i bachelorstudiet.;Studenter som skal ta emne UTVB3901, må ha fullført og bestått det første emnet i femte semester, som vil alternere mellom å være UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance og UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise.