Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling Programplan

Emne 2 byggjer på emne 1.

Emneplan godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer lagt inn 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019. Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 18.desember 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2024.

Emnet Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Emnet legger vekt på tolking av lengre sekvenser og monologer gjennom innføring i hukommelsestrening og notatteknikk.

Studenter som tidligere har tatt emne TLK3110 (15 studiepoeng), det vil si de delene av emne TLK3100 som gjelder tolking fra norsk til norsk, fritas fra undervisning og arbeidskrav i første semester av emnet.

Ingen.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjente før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

Individuelle arbeidskrav

Digital innlevering av to fagtekstar knytte til fagemna i norsk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike digitale verktøy. Tekstane blir vurderte i samband med avsluttande vurdering:

• Mappetekst 1: Fagartikkel om sakprosa og arbeid med lesing av sakprosa i klasserommet. Omfang: 1800 ord (+/-10%). Målform: nynorsk.
• Mappetekst 2: Fagartikkel om skjønnlitteratur for barn og litteraturdidaktikk. Omfang: mellom 1800 ord (+/- 10 %) Målform: bokmål.

Andre arbeidskrav, i gruppe og individuelt

• Leggje fram eit valfritt emne frå oppdragskurset for kollegaer på skolen der studenten arbeider. Arbeidskravet inneber bruk av digitalt persenasjonsverktøy. Sjå nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Innlevering: skriftleg rapport med refleksjon over dette framlegget. Omfang : 800 ord (+/-10%). Målform: nynorsk.
• Munnleg framlegg om skjønnlitteratur for barn, gruppevis i plenum på ei av samlingane. Arbeidskravet føreset deltaking på den aktuelle samlinga.
• Deltaking i digital medstudentrespons - der den enkelte student sit ved eigen PC og kommuniserer med ein eller fleire studentar.

Studentar som på grunn av sjukdom ikkje har høve til å delta i gruppeframlegg på ei av samlingane, gjennomfører arbeidskravet individuelt på ei anna samling.

For meir informasjon om innhaldet i arbeidskrava, sjå informasjon på universitetets læringsplattform ved studiestart.

Studiet gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave.

Studenter med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning følger alternativt studieløp med studiestart i januar.

Flere emner, både obligatoriske og valgfrie emner er felles for flere masterstudier ved instituttet. Det betyr at undervisningen kan foregå på flere av universitets studiesteder (Pilestredet og Kjeller).

Obligatoriske emner

MASYK/D4000 Klinisk forskning og fagutvikling 

Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

MASYK/D4060 Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del

Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. Øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen

MASYK/D4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del

Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner 

Studentene må gjennomføre to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Valgemner kan komme fra egen portefølje og andre masterstudier. Alle har et omfang på 10 studiepoeng. Hvert studieår tilbys forskjellige valgemner. Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. Studenter som får innvilget søknad om et semester på utveksling vil gjennomføre ytterligere 30 studiepoeng fordypning gjennom valgfrie emner.

Fra egen masterportefølje:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning
• MASYK4800/MASYD4800 Helse, kropp og livsstil

For studieåret 2019/2020 tilbys følgende valgemner :

• MASYK/D4400 Livskvalitet (Høst 2019)
• MASYK/D4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet (Vår 2020)

Valgfrie emner settes opp på flere av universitetets studiesteder og kan etter søknad innvilges som alternativ til presentert portefølje.

Masteroppgaven 

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 30 eller 60 studiepoeng. Studenter med innpasset videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Det samme gjelder studenter som velger å gjennomføre et forhåndsgodkjent utvekslingsopphold. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme, men omfanget av dataene som ligger til grunn for oppgaven er mer omfattende for masteroppgave med 60 studiepoeng. 

Progresjonskrav 

Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aspekter ved menneskets hukommelse med relevans for tolking
• har kunnskap om notatteknikk som verktøy for tolking
• har kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket

Ferdigheter

Studenten

• kan tolke lengre sekvenser og monologer ved hjelp av notater
• kan bruke notatteknikkens grunnprinsipper for å utvikle egen notatteknikk i sekvenser mellom norsk og tolkespråket
• kan gjengi lengre sekvenser mellom norsk og tolkespråket ved hjelp av notater

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen hukommelse og bruk av notatteknikk i tolking
• kan gjøre akademisk rede for muligheter og begrensninger ved bruk av notatteknikk i tolking
• mestrer tolking av lengre sekvenser mellom norsk og tolkespråket
• mestrer ulike modaliteter mellom norsk og tolkespråket

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene kan være:

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats.  

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og sensorene vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. 

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Se for øvrig Universitets- og høgskolerådets beskrivelse https://www.uhr.no/_f/p1/i4bfb251a-5e7c-4e34-916b-85478c61a800/karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner pr. år
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Pensum for ordinært studieløp er til sammen ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen vil også disse studentene ha ca. 8000 sider.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Etablering godkjent av NOKUT: 27.04.2005Programplan godkjent av studieutvalget HF: 17.08.2012

Sist endret ved prodekan 06.04.2018