Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid Programplan

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid har et omfang på 120 studiepoeng jfr. § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i empowerment og helsefremmende arbeid (Master in Empowerment and Health Promotion).

Empowerment og helsefremmende arbeid

Masterstudiet er forankret i folkehelsevitenskap og folkehelsearbeid. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Folkehelsearbeid er den praktiske måten å anvende folkehelsevitenskapelig kunnskap på i den hensikt å fremme helse.

I folkehelsearbeid er helsefremming og forebygging er intervensjonsformer som griper over i hverandre og retter seg mot enkeltindivider, grupper og samfunn.

Empowerment representerer et rammeverk for helsefremmende arbeid. Empowerment er ifølge Verdens helseorganisasjon en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører egen helse. Prosessen bidrar til å øke folks kapasitet til å ta valg og til at valgene transformeres til ønskede handlinger og resultat. Tre prinsipper er særlig fremtredende i empowermentenkningen; omfordeling av makt, fra fagperson til bruker, medvirkning og anerkjennelse av brukerens kompetanse på seg selv.   

Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Denne demokratiseringen får konsekvenser for fagpersonenes rolle og funksjon.  Helsefremmende arbeid skal bidra til utvikling av kompetanse til å mestre utfordringer knyttet til helse og innebærer både at bruker og pårørende er aktive deltakere i egen læring og samarbeid på tvers av fag og profesjoner.

Masterstudiet har hovedsakelig fokus på helsefremming på individ- og gruppenivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsefremmende arbeid bygger blant annet på pedagogikk. Helsepedagogikk omhandler alt som har med læring, utvikling, undervisning og veiledning i forhold til helse. Helsepedagogikk kan også forstås som det som foregår mellom bruker og fagperson og som har til hensikt å stimulere til utvikling av brukerkompetanse og om fagpersoners bevissthet når det gjelder formidling av kunnskap om helse og sykdom. Helsepedagogikk handler også om brukermedvirkning.

Helsepedagogikk og ulike perspektiv på og former for samhandling med brukere samt empowerment som fenomen, begrep, prosess og resultat er sentrale fagområder.

Veiledning er en metode i helsepedagogikk og et middel i empowermentprosessen. Veiledning som begrep, prosess og ferdighet vektlegges i masterstudiet. Studentene gis anledning til å utvikle og videreutvikle egen veiledningskompetanse gjennom praktiske øvelser på individ- og gruppenivå.

Tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid forutsetter trygg forankring i eget fag. Veiledning kan bidra til denne forankringen. Veiledning av studenter og kolleger inngår i masterstudiet.

Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende arbeid.

Relevans for arbeidsliv

Kandidater med fullført mastergrad i empowerment og helsefremmende arbeid har kompetanse til å gå direkte eller indirekte inn i helsefremmende arbeid innen primær- og / eller spesialisthelsetjeneste. Utdanningen er tverrfaglig og kvalifiserer til:

• å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner, særlig når det gjelder  helsefremming og bruker- og pårørende opplæring
• å arbeide  helsefremmende
• å arbeide i lærings- og mestringssentre
• veilede på individ- og gruppenivå
• å samhandle tverrfaglig og tverrprofesjonelt
• å koordinere folkehelsearbeid  
• å utøve praksis kunnskapsbasert
• å innføre og utøve metoder for helsefremming
• å undervise og delta i forskning
• å utøve fagutviklings- og utredningsarbeid

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Målgruppen for studiet er: helse- og sosialarbeidere og andre med liknende fagbakgrunn, f.eks. politi, fengselstilsatte, NAV-tilsatte, undervisningspersonell, tilsatte ved lærings- og mestringssentre og frisklivssentraler, som ønsker kompetanse til helsefremming basert på vitenskapelig kunnskap.

Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også for opptak til enkeltemner.

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid bygger på fullført utdanning innen helse- og sosialfag eller annen relevant utdanning. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske studier og innen politifaglige utdanninger. 

50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Hovedmålet for studiet er å utdanne reflekterte kandidater med høy etisk, faglig og vitenskapelig kompetanse i empowerment og helsefremmende arbeid på individ- og gruppenivå.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• kan analysere fenomener med utgangspunkt i begreper, modeller og teorier innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder
• kan analysere problemstillinger i fagområdet med utgangspunkt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetodologiske forankringer  
• har avansert kunnskap om nasjonal og internasjonal forskning innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan kritisk analysere ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere sentrale problemstillinger innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid  
• kan gjennomføre relevant forskning og utviklingsarbeid
• kan anvende relevante veiledningsmetoder basert på forutsetninger og behov hos ulike målgrupper
• kan veilede på individ- og gruppenivå
• kan analysere tiltak på individ- og gruppenivå innen fagområdet
• kan kritisk vurdere egen veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan kritisk vurdere etiske og forskningsetiske aspekter innen fagområdene folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid
• kan analysere fagområdets uttrykksformer og formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, samt bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år. Det er mulig å søke om å gjennomføre studiet over 3 år. Det utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Første studieår består av fem obligatoriske emner (totalt 50 stp) og ett valgfritt emne (10 stp), til sammen 60 studiepoeng. Andre studieår gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 stp).

Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Obligatoriske emner

Studiet innledes med obligatoriske emner. Studentene får innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid.

Valgfrie emner

Studentene velger selv ett emne på 10 stp/ECTS innen gitt dato.  Det må være minimum 15 studenter for å kunne gjennomføre valgfrie emner.

Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov. Det er mulig å velge emner også fra andre masterstudier ved OsloMet, eller relevante emner ved andre universitet og høgskoler på masternivå etter forhåndsgodkjenning.

Masteroppgaven

Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave (60 stp). Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven).

Progresjonskrav

Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i MAPO4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del.

De fem obligatoriske emnene og et valgfritt emne må være bestått for å levere masteroppgaven til sensur.

Det legges opp til varierte arbeidsformer. Ansvar for egen læring, problemorientering, dialog og kritisk tenkning er sentralt. I studiet vektlegges integrering av vitenskapelige teorier og arbeidsmetoder samt kritisk vurdering av forskningsresultater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt og trekke fram hovedelementer samt synliggjøre sammenhenger innenfor tema.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læring av fagstoff og gi trening i samhandling.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser benyttes for trening på ulike veiledningsmetoder individuelt og i grupper.

Digitale verktøy

I den nettbaserte undervisningen får studentene digitale forelesninger, interaktive oppgaver, digitale faglige tekster samt tilgang til informasjon og aktuelle artikler gjennom internett og nettsider med passordbeskyttelse. E- læringsverktøy brukes aktivt for kommunikasjon/informasjon, kunnskapsinnhenting og kunnskapsutvikling. OsloMets elektroniske studentportal benyttes aktivt i studietiden.

Masterseminar

Hensikten med masterseminar er å tilrettelegge for faglige og vitenskapsteoretiske diskusjoner samt kritisk-analytiske refleksjoner om forskningsmetoder.

Studentene presenterer, opponerer (medstudentrespons) og diskuterer utkast til masteroppgavetekst. I tillegg til medstudentrespons opponerer vitenskapelige ansatte.

Selvstudium

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og kan innebære bruk av IKT.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på globale problemstillinger i programmet bidrar til økt forståelse for egen kultur og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold lokalt og internasjonalt og fungere i et multikulturelt samfunn.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn.  Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Datainnsamlingsdel av masteroppgaven kan gjennomføres i utlandet som feltstudium. Internasjonal utveksling er mulig i andre semester og tredje semester. 

Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, øving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet består arbeidskravene av

• obligatorisk tilstedeværelse
• skriftlige arbeider
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• poster med presentasjon
• intervju med transkribering og analysering av data, med presentasjon
• deltakelse i praktiske øvelser
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar.

Arbeidskravene i hvert emne er nærmere beskrevet i emneplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier. I valgemnet MAPO4440 Krise og sorgstøttearbeid kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på angitt undervisning. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil vitenskapelig ansatte vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige, individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som ikke godkjennes, må omarbeides før ny innlevering. Det er inntil tre forsøk på gjennomføring av arbeidskrav. Det tilrettelegges for minimum to forsøk før ordinær eksamen, et eventuelt tredje forsøk kan bli tilrettelagt før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.  

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vurderingsformer og -uttrykk er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner samt tittelen på masteroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Tilsynssensor

 Det er tilknyttet tilsynssensor til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i   masterstudiet
• føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert emne 
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser,
• undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Godkjent av NOKUT 16. november 2009.

Godkjent av styret ved Høgskolen i Akershus 2. desember 2009.

Programplan sist godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag, HiOA 20. januar 2016.

Sist endret av prodekan 18. februar 2019.