Master's Program in Behavioral Science Programme description

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i elektrofag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i elektrofag i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder  

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving. 

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen elektrofag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate

• can demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• can discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• can analyze and state the difference between description and explanation
• can generalize knowledge over settings and phenomena
• can demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate

• can analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• can conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• can demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• can critically assess various sources of information
• can conduct a supervised research project in accordance with research ethical guidelines and regulations

Competence

The graduate

• can contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• can manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• can share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• can justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• can enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Program Structure

The master's program comprises 120 ECTS credits, or a workload of two years full time study. Classes and projects are organized for student flexibility, making it possible to complete the program as a part-time student over maximum 4 years (minimum 50% progression).

The languages of instruction are Norwegian and English. Textbooks and reading packages are in English.

Elective courses are offered every Fall term. Students enroll for courses by deadlines each semester and the department reserves the right to cancel courses with insufficient enrolment. Depending on the number of students enrolled, changes may be made in the way the courses are conducted.

The program constitutes a scientifically and pedagogically integrated whole; with mandatory and elective components (all comprising 10 ECTS).

Mandatory courses (a total of 70 ECTS)

These courses are mandatory for all students:

• MALK4000-401 Complexity, Science and Society;
• MALK4000-402 Relational Skills;
• MALK4000-403 Introduction to Behavior Analysis;
• MALK211 Introduction to Concepts;
• MALK212 Refinement of Terms;
• MALKA213 Laboratory and Practical Exercises
• MALK214 Experimental Design and Functional Analysis.

Elective courses (a total of 20 ECTS)

Each student chooses two (2) of the following courses:

• MALKA215 Complex Human Behavior;
• MALKA218 Ethical Considerations in the Application of Behavior Analysis;
• MALKA217 Early intervention for children with pervasive developmental disorders;
• MALKA219 Organizational Behavior Management;
• MALKA220 Behavioral Economics
• MALKA221 Complex Systems and Risk Management.

Master's thesis

The individual thesis constitutes the final 30 ECTS credits and is usually a work in progress during the elective courses, when students participate in research projects with faculty.

The 2 mandatory seminars on research ethics are open for students from all levels of the program, but must have been completed before submitting the proposal for the thesis. One seminar is held every semester; both must be completed.

Note:

To sit for the BACB-exam, students must complete MLAK4000-403, MALKA211-215 and MALKA218.

MALKA 217 may be substituted for MALKA218.

Fulltime students attend two of the elective courses during the Fall term of the second year of the program.

Academic Content:

Mandatory course sequence (MALK4000-401 to MALKA214)

These courses provide basic insight and practical skills in behavior analysis.

The philosophy of science that is fundamental to behavior analysis is introduced and placed in a wider context of philosophy of science. The status of various scientific approaches in modern society is discussed. The courses place the study of human behavior in a natural scientific tradition and emphasize a selectionist understanding of change processes. Basic ontological and epistemological questions are discussed: unity of knowledge; the relationship between natural sciences, social sciences and the humanities; determining and defining analytical units in research; and methodological approaches suitable for promoting effective action based on functional analyses. Behavior analysis - experimental, conceptual and applied - is introduced as a cumulative science of behavior. Laboratory techniques; experimental design, and scientific method in behavioral research conclude the mandatory course sequence.

Elective courses

In the elective courses, various behaviorally based approaches to initiating, facilitating and managing change processes in individual behavior repertoire, organizations and systems are studied. Behavioral technology comprises everything from basic self-control techniques to sophisticated tools for initiating and managing complex processes in large organizations. Important features in this methodology are operational measures of change and continuous data collection.

Master's thesis

The master's thesis is prepared from the start of the elective courses, at the latest. Students theses will usually be written with a basis in research projects run by faculty in the program, or projects in institutions with which the university college has a formal collaboration agreement. The program appoints a thesis advisor.

The mandatory seminars in research ethics cover academic honesty; the work of Regional Ethics Committees; the guidelines of HiOA on research ethics and research fraud; current publication manuals and APA style manuscript preparation, and the use of electronic reference management tools.

Progression Requirements

All coursework requirements must be approved to sit for the final course exam. Coursework requirements must be approved to participate and submit coursework requirements according to the following:

• MALK4000-402: MALK4000-401 or equivalent
• MALKA211: MALK4000-401 or equivalent
• MALKA 212: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211 or equivalent
• MALKA 213: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, or equivalent
• MALK4000-403: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, or equivalent
• MALKA214: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, MALK4000-403, MALKA213, or equivalent
• MALKA215: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, MALK4000-403, MALKA213, MALKA 214, or equivalent
• MALKA218, MALKA 217, MALKA219, MALKA220 and MALKA221: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211 and MALKA 212 or equivalent
• MALK5000: All courses must be completed with pass grades and the coursework requirements must be approved before the candidate may submit the master¿s thesis

Exemption from the provisions of progression requirements may in special cases and upon application by the student, be granted.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i elektrofag har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.

Teknologi og digitale ressurser i programområdet

Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

 Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.