Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie Programplan

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til graden master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAKRE: Kreftsykepleie

Spesialiseringen kvalifiserer for arbeid som kreftsykepleier med handlingskompetanse til å bidra og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Kandidaten skal være i stand til å initiere og lede forbedringsarbeid samt bidra til at resultat fra forskning omsettes i praksis. Utdanning fyller kravet til Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2021. Praksis inngår i spesialiseringen.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleiehttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3093

På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte.

Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken.

Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk.  Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet.

Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster.

Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.  Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle eksamensbesvarelser. I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet.

Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for hver spesialisering.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider prosjektbeskrivelse som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAKRE4100, MAKREPRA10, MAKREPRA30 og MAKRE4300 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning (‘flipped classroom’) og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Fem spesialiseringer i masterprogrammet har krav om praksisstudier for å kunne tilegne seg ferdigheter for sin yrkesutøvelse. Spesialiseringene er:

• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleier
• Kreftsykepleier
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Psykomotorisk fysioterapi

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sin spesialisering. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplanene for den enkelte spesialisering.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
• MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
• MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.

Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter

Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet for å realisere dette. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.

Forøvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemålet. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Praktisk eksamen

Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.

Vurderte praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet Kapittel 8.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 20.11.2020

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Sist godkjent av prodekan for utdanning HV 27. januar 2023.

Programplanen gjelder for kull 2023