MAKRE4300 Sykepleiefaglig ledelse, samhandling og teknologi i kreftomsorgen Emneplan

Ingen forkunnskapskrav.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert forståelse av grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, samt av sakprosafeltet og publikasjonsformene i den norske offentligheten med referanse til en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver
• har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer, skriveteknikker og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid

Undervisningen består av forelesninger, skrivekurs og pensumseminarer. I skrivekurset vil studenten blant annet få trening i praktisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet.

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon. Hensikten med kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og vil derfor avklares individuelt i samarbeid med faglærer.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Vurderingsformen er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen. Lengde: ca 6-8 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

Det benyttes to sensorer, og for et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Karakterene på uttrekket danner grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Ragnhild Kristine Olsen

Emnet omfatter utvalgte temaer fra biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi. I biokjemi fokuseres det på strukturelle og funksjonelle aspekter av biologiske molekyler som proteiner (inkludert enzymer), karbohydrater, lipider og nukleinsyrer samt grunnleggende biokjemiske prosesser og energiomsetning i humane celler.

Cellebiologien tar for seg humane cellers struktur/organisering og hendelsesforløpet i cellesyklusen. Transport over plasmamembranen, signaloverføring/kommunikasjon mellom celler og informasjonsflyten fra DNA til proteinsyntese er også sentralt.

Mikrobiologi gir en innføring i hovedgruppene av mikroorgansimer (eubakterier, fungi) og virus med vekt på undergrupperinger av særskilt relevans for farmasi og medisin. Andre sentrale temaer er virkningsmekanismer for antibiotika og prosessene som ligger til grunn for utvikling av resistens, samt identifikasjon og klassifisering av mikrober.

Laboratoriekurset gir en innføring i grunnleggende molekylærbiologiske og mikrobiologiske teknikker. I den praktiske delen vil studentene også utføre enkle diagnostiske tester.