Master Programme in Physiotherapy Programme description

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i fysioterapi (engelsk: Master's Degree in Physiotherapy) i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Studiet er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det bygger på bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som deltidsstudium over fire år eller fulltidsstudium over to år. Undervisningen er samlet i bolker.

Fysioterapi er en akademisk disiplin som bygger på naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap og har fokus på menneskets kropp, bevegelse og funksjon. Fagutøvelsen skal tilrettelegge for at pasienter kan bedre eller vedlikeholde sin helse og livskvalitet ved å forbedre bevegelse og funksjon.

Praksis må i økende grad bli kunnskapsbasert. Det vil si at den er basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap, pasientens erfaringer og preferanser samt kontekstuelle faktorer. Anvendt forskning og systematisk tilnærming er nødvendig for å beskrive, analysere, utvikle, implementere og evaluere praksis.  Kritisk analyse av praksis faller sammen med helsemyndighetenes stadig høyere krav til kvalitet og dokumentasjon av fysioterapi. Pasientene har krav på effektiv hjelp samtidig som samfunnets ressursbruk skal kunne forsvares.

Masterstudiet skal gi grunnlag for kunnskapsutvikling og kompetanseheving innenfor fysioterapifaget og bidra til å dekke samfunnets behov for fysioterapeuter med styrket  kompetanse innenfor kunnskapsbasert praksis. En kandidat har etter fullført studium kompetanse til å implementere og utvikle kunnskapsbasert praksis, kompetanse til å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid. Aktuelle stillinger for kandidatene etter bestått studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helsetjenesten
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor fysioterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere
• klinisk arbeid som bør bygge på spesialkompetanse
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter

En kandidat med fullført masterstudium er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Fordypning

Alle studentene tar de samme emnene og følger samme progresjon. I ett av emnene, MAFYSD4000, skal studentene velge faglig fordypning hvor de spesialiserer seg på ett av tre områder: 1) barn 2) eldre personer og 3) muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager (heretter MUSSP). Helse og problemer knyttet til bevegelse og funksjon er felles overbygning, mens fordypningene gir mulighet for å fokusere på spesiell problematikk innenfor hvert område. 

Fordypningen barn , definert som aldersgruppen 0-18 år, setter barn med spesielle behov og dets familie i sentrum. Fordypningen fokuserer på spesialisert kunnskap og empirisk forskning knyttet til sentrale problemstillinger innen utvikling og læring, når målet for intervensjonen er å bedre funksjon, selvstendighet og deltakelse i barnets hverdagsliv.

Fordypningen eldre personer , definert som aldersgruppen 55 år og eldre, fokuserer på spesialisert kunnskap om sentrale problemstillinger knyttet til aldring og konsekvenser av aldring, samt avansert kunnskap om prosessene knyttet til fysioterapi tiltak for å bedre funksjon, sosial deltakelse og livskvalitet.

Fordypningen MUSSP fokuserer på begreper, teorier og empirisk forskning knyttet til skader, sykdommer og plager i ryggsøyle og ledd, osteoporose samt andre muskel- og skjelettplager som for eksempel fibromyalgi og tendinitter. Det legges vekt på en bred forståelse av årsakssammenhenger og tilnærminger både ut fra et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv.

Studentene får forespørsel om hvilken fordypning de velger etter at de har sagt ja til studieplass.

Minimum åtte studenter må velge en fordypning for at den kan tilbys. Dersom en fordypning ikke blir tilbudt på grunn av for få søkere, får studenten tilbud om en av de andre fordypningene.

Målgruppen er fysioterapeuter med interesse for utviklingsarbeid og forskning innen fysioterapi for henholdsvis barn, fysioterapi for eldre personer eller fysioterapi for mennesker med MUSSP på individ- og systemnivå.

Søkere må ha oppnådd én av følgende grader:

• Bachelorgrad i fysioterapi.
• Cand. mag. grad med fysioterapeututdanning i fagkretsen.
• Annen grad eller profesjonsutdanning i fysioterapi tilsvarende de ovennevnte grader.

Det faglige grunnlaget er integrert fysioterapeututdanning på minimum 180 studiepoeng.

Det vises til Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til mastergrad og til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Søkere deles i to kvoter.

Kvote 1

50 prosent av studieplassene er forbeholdt studenter med en bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende. Søkere uten tilleggspoeng som ikke når opp, konkurrerer videre i kvote 2. Hvis det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle kvote 1, vil ledige studieplasser overføres til kvote 2.

Kvote 2

Søkere får tilleggspoeng for relevant utdanning og /eller yrkespraksis som fysioterapeut i tillegg til karakterpoeng. Relevant arbeid må være utført etter endt bachelorgrad eller tilsvarende. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis.

Utvikling av veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenesten er et ledd i UHRs oppfølging av prosjektet Kvalitet i praksisstudier i helse og sosialfaglig høyere utdanning. Praksisprosjektet løftet frem systematisk utvikling av praksisveilederes kompetanse gjennom formelle krav til veilederutdanning som et av de viktigste tiltakene for å fremme kvalitet i praksisstudiene- og anbefalte forskriftsfesting av et slikt krav.

På bakgrunn av dette har fakultet for helsefag ved OsloMet utviklet en videreutdanning i veiledning på masternivå på 5+5 studiepoeng. Veiledning skal stimulere til læring og mestring i utdanning og arbeidsliv.

Relevans for arbeidsliv Studiet skal sikre kompetanse for praksisveiledere som har ansvar for veiledning av helsefagstudenter i praksis. Innholdet fokuserer på veiledning, undervisning og vurdering. Veileders rolle, ansvar og funksjon i praksisstudier i utdanning er gjennomgående temaer.

Studiet er spesielt tilpasset veiledning i utdanningssammenheng innen helsesektoren, men kompetansen kan anvendes i andre virksomhetsområder, for eksempel veiledning av pasienter og pårørende, kolleger og ledere så vel som kursvirksomhet og internopplæring. Kompetanse i veiledning kan også være et viktig bidrag i utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som brukes i utdannings- og arbeidslivssammenheng.

Målgruppen er helsefaglige profesjonsutøvere.

Studiet passer for alle som har ansvar for veiledning eller som har interesse for feltet. Dette åpner for at studentgruppen vil bestå av yrkesutøvere med ulik profesjonsbakgrunn som gir et mangfoldig og berikende læringsmiljø. Tverrprofesjonell sammensetning speiler også hvordan utdanningssektoren og yrkeslivet krever samarbeid og samhandling mellom ulike faggrupper.

Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner ved andre læresteder som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt hvis studenter fra høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet velger å ta emner her. Undervisningen i MAFYSD4100 og MAFYSD5900 vil være på engelsk dersom det til disse emnene tas opp studenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene. Undervisningsspråket er norsk i MAFYSD4000, MAFYSD4200, MAFYSD4300 og MAFYSD4400.

Enkelte gjesteforelesninger vil kunne bli holdt på engelsk.

Studiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i emne MAFYSD5900. Arbeidskravene må være godkjent for å fremstille seg til eksamen.

Det vises til Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Alle karakterer fremkommer på vitnemålet. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

Sensorordning

I tre av emnene, MAFYSD4000, MAFYSD4100 og MAFYSD5900, blir alle besvarelser vurdert av en ekstern og en intern sensor.

De tre øvrige emnene har følgende ordning: En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 prosent av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Klage på karakter

Det vises Lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3.

Studiet er delt i to emner, og begge omhandler sammenhengen mellom praktisk veiledning og veiledningsteori. Studiet kombinerer fellessamlinger og selvstudier, samt ulike former for samarbeidslæring og veiledning. Teori kombineres med oppgaveløsning og øvelser i smågrupper. Refleksjon over egen veiledningspraksis er sentralt gjennom studiet. Studentene får tilbud om kurs i litteratur søk tidlig i studiet.

Emnene har 3 dagssamlinger i emneperioden. I tillegg kommer tid for eksamensperiodene.