Lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1–7 Programplan

Lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1-7 skal gi lærere som allerede jobber i skolen, oppdatert og forskningsbasert kompetanse i matematikkdidaktikk på trinn 1-7, med hensikt til å bistå dem både i egen utvikling som matematikklærere og i å fungere som lærerspesialister i matematikk. Studietilbudet er en videreutdanning på mastergradsnivå som består totalt av fire emner à 15 studiepoeng. Kandidater som ønsker at studiet i lærerspesialistutdanning i matematikk for trinn 1-7 skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til dette masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i lærerspesialist i matematikk for trinn 1-7. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Studieprogrammet legger vekt på å øke studentenes kompetanse innenfor matematikkdidaktikk for trinn 1-7, inkludert kompetanse til å utvikle seg videre som matematikklærer. Studentene skal ruste studentene til å utøve en faglig lederrolle innen matematikk i skolen og lærerkollegiet. Studiet inneholder derfor også aksjonsforskning og temaer om samarbeidsprosesser mellom matematikklærere.

Studiet bygger på premissene at for alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp sin matematiske kompetanse ut fra egne forutsetninger, og at 'god';matematikkundervisning skal fremme elevers matematisk kompetanse, inkludert mestringsforventninger, engasjement, fantasi og nysgjerrighet i og om matematikk, både individuelt og i fellesskap. Studiet skal derfor utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kompetanse og på det grunnlaget skal de kunne tilrettelegge undervisningen. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i matematikkdidaktikk for trinn 1-7.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser i matematikk på barnetrinnet med 60 studiepoeng i matematikk fra før.

Opptakskrav er godkjent lærerutdanning og minimum 60 studiepoeng i matematikk. I tillegg er det krav om minst tre års undervisningspraksis i matematikk på trinn 1-7. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer i studieperioden.

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Ettersom norsk er eit språk- og tekstfag, vert det eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag med særskilt ansvar for opplæring i lesing, skriving og munnlege ferdigheiter.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i høve til elevtekst, både når det gjeld elevar si forståing av tekst og deira produksjon av eigne tekstar: munnlege, skriftlege og samansette. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter blir såleis sentralt. Å etablere forståing for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeeins eit mål for studiet. I språklege så vel som litterære emne vil norsk 2 integrere eit andrespråksperspektiv og eit interkulturelt perspektiv.

Studieprogrammet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar.

Kjerneelementa i norskfaget slik dei er formulerte i Fagfornyelsen vil vere grunnlaget når studentane skal utvikle kunnskap og arbeidsmåtar i faget. Tekst i kontekst vil omfatte arbeid med skjønnlitterære tekstar og saktekstar og elevtekstar, kritisk tilnærming til tekst vil vere gjennomgående for alt arbeid med tekst på studiet, men vil særlig vedgå emnet retorikk. Språkleg mangfald og læring er godt dekt med emna fleirspråklegheit og norsk som andrespråk, og språket som system og mulegheit vert spegla i emne som språkhistorie, talemålskunnskap og nynorskdidaktikk. Munnleg kommunikasjon og skriftleg tekstskaping er grunnleggjande arbeidsmåtar i heile studiet både når det gjeld studentane sin eigen aktivitet og deira arbeid for å tilretteleggje undervisning i klasserommet.

Studiet er eit deltidsstudium, og studentane må levere arbeidskrav knytt til pensum for emnet og til eiga undervisning i grunnskolen.

Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har 30 studiepoeng i norsk eller tilsvarande. Norsk 2 trinn 5-10 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsvirksomhet, og tilbys som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for vidareutdanning av lærarar.

Meir informasjon om studiets læringsutbytte i emneplanane.

Se emneplaner for beskrivelse av studiet

Studiet er nettbasert med samlingar på OsloMet. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer digitalt. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i undervisningserfaringene til deltakerane.

Deltakarane arbeider med arbeidskrav i form av skriftlege oppgåver mellom samlingane.Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og arbeid med norsk i klasserommet. Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling i dei ulike delane av norskfaget. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruke ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emne. Læreplanforståing inngår i dette arbeidet.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Dei skriftlege oppgåvene er arbeidskrav som vert knytte til dei ulike fagemna. Desse arbeidskrava må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Sjå meir om arbeidskrav under emne 1 og emne 2.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilt høve må ein avtale ny frist med læraren for å innfri arbeidskrav.

Arbeidskrav blir vurdert til «Godkjent» eller «Ikkje godkjent». Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga «Ikkje godkjent», har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar.