Årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig algebra og funksjoner, kombinatorikk, sannsynlighetsregning og statistikk
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser, spesielt bruk av dynamisk programvare til utforskning av funksjoner
• har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon, integrasjon, differensialligninger og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10
• har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Ett skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang ca. 4000-6000 ord. Gruppeinnlevering.
• To skriftlige oppgaveinnleveringer knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang maks 2000 ord per oppgave. Minst en av disse skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuelle innleveringer.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Kalkulator er tillatt hjelpemiddel. Omfang seks timer. Det benyttes to interne sensorer. Eksamen gjennomføres i andre semester. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Karakterskala

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Pensumliste

Totalt antall sider: Ca. 780.

Hinna, Rinvold & Gustavsen (2011). QED 5-10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1.Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Del 1, Kapittel 2, 3, 6 og 7) (396 s.)

Gustavsen, Hinna, Borge og Andersen(2014). QED 5-10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kapittel 1 og 4) (158 + 126 s.)

Et utvalg på inntil 100sider av artikler eller kapittelutdrag kan komme i tillegg.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Algebra og funksjonslære:

• Ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner.
• Kalkulus. Derivasjon og integrasjon.

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning.

Statistikk og kvantitativ metode.

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

• bibliotek og samfunn - i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag
• litteratur- og kulturformidling - i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag
• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning - i hovedsak med metoder og redskaper fra databehandling og informatikk

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.

I årsstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Praksisperioden er lagt til slutten av andre semester som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emnene fremgår av emneplanene.

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved OsloMet, Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.