Matematikk 1MU, trinn 5-10 Programplan

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Studietilbudet består av to emner à 15 studiepoeng. Emne 2 bygger på emne 1. Studietilbudet tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere. Undervisningen i studiet går over to semestre.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i lærerutdanningen er at studentene skal ha en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og at de skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte. Kjerneelementene i læreplan i matematikk fellesfag for trinn 1–10 i 2020, vil være grunnlaget når studentene skal utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. De skal kunne forstå, vurdere og beskrive elevenes læringsprosesser og kunnskapsutvikling i matematikk. Overganger mellom hovedtrinnene blir vektlagt under undervisningen.

Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Her vil kjerneelementene være styrende.

Utforsking handler om å finne mønster og sammenhenger og kunne diskutere seg fram til en felles forståelse. Problemløsing er å utvikle en metode for å løse et problem som ikke er kjent fra før.

Å modellere er en beskrivelse av virkeligheten ved hjelp av et matematisk språk og kritisk vurdere om modellen er gyldig som anvendelse. Resonnering og argumentasjon er å kunne forstå og vurdere matematiske tankerekker og videre utforme egne resonnement både for å forstå og løse et problem.

Å abstrahere og generalisere handler om å kunne se sammenhenger og strukturer, utvikle symbolspråk og formalisere ved å bruke algebra.

Det er også viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap i sentrale tema mht ytre miljø, inneklima og arbeidsmiljø.
• har generell kunnskap i økologi, økotoksikologi og om forurensningsproblematikk og tiltak som kan hindre eller redusere en slik forurensning
• har kunnskap om risikoanalyser og andre analyser benyttet innen ytre miljø og arbeidsmiljø/inneklima.
• har kunnskap om rammebetingelsene næringslivet jobber under på ytre miljøområdet. (økologisk, markedsmessig, juridisk, standarder m.m.)
• har kunnskap om miljøforvaltningen og ulike former for miljøvirkemidler

Ferdigheter:

Studenten

• kan foreslå teknologiske tilretteleggingstiltak for å hindre eller redusere problemer innen ytre miljø og arbeidsmiljø/inneklima
• kan gi analyser/vurderinger av en gitt virksomhetens miljøutfordringer mht ytre miljø og arbeidsmiljø/inneklima
• kan reflektere systematisk rundt de sentrale fordringene knyttet til ytre miljø og arbeidsmiljø/inneklima

Generell kompetanse:

Studenten

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og aktuelle tiltak innenfor fagområdene
• kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til fagområdene
• kan bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon i samarbeid med ens virksomhets ansatte
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og aktuelle tiltak innenfor fagområdene
• kan vurdere relevante etiske problemstillinger

Studiet Miljøarbeid i bedrift og samfunn går på deltid over 4 semester, og utgjør til sammen 30 studiepoeng og som består av 3 emner. Emnene MBSO-100 Miljø og samfunn og MBSO-200 har en samling hver og emne MBSO-300 har to samlinger. Samlingene foregår på Sørmarka AS, LO kurs- og konferansesenter.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egenhånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er norsk.

Seminarer

På MBSO-300 arrangeres det seminar der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, der også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene gis studentene oppgaver som skal leveres innen en gitt frist. Studentene sender inn besvarelsene sine og får tilbakemelding fra faglærer.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 85 % tilstedeværelse på samlinger. Kravet mht møteplikt må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet av semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Avsluttende vurdering - emne 1: Individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Avsluttende vurdering - emne 2: Individuell, muntlig eksamen (omfang om lag 30 minutter).

Karakterskala

Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god framstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse.

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon.

D: Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon.

F: (Ikke godkjent): Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Programplan for matematikk 1 for trinn 5–10 – oppdrag

Mathematics 1 for Grades 5–10

30 studiepoeng

Samlings- og nettbasert

Godkjent av studieutvalget 7. mai 2012

Siste revisjon godkjent 04.12.2015

Redaksjonell endring 30.11.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning