KFKMU16200 Emne 2 - Tall, algebra, funksjoner, geometri, statistikk og sannsynlighet Emneplan

Emne 2 bygger på emne 1. Emne 2 undervises i vårsemesteret og har avsluttende individuell muntlig eksamen. Emneområdene er tall og algebra, funksjoner, geometri og statistikk og sannsynlighet. Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

x

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.

• har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn

• har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag med hensyn til folkehelse og livsmestring
• har innsikt i matematikkfagets betydning for elevers aktive deltakelse i og forståelse av et demokrati

Individuell mappelevering av tre tekster (se omfang under arbeidskrav).

Ved ny/utsatt eksamen kan studenten forbedre mappen ved første ny og utsatt eksamen. Ved senere eksamen må det produseres nye tekster

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet av semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Se programplanen

Bestått NORY6300 eller tilsvarende

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om viktige utviklingslinjer i språk og litteratur i epoken
• kunnskap om litteraturhistoriske epoker og kjennskap til sentrale forfattere i de ulike periodene
• kunnskap om språkets utvikling fra 1900 til i dag
• kunnskap om medieutviklingen i perioden
• kunnskap om sjangerutviklingen i fiksjon, saktekster og sammensatte tekster
• kunnskap om språklig påvirkning og flerspråklighet
• kjennskap til andre nordiske språk, og likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• kjennskap til samisk

Ferdigheter

Studenten kan

• se sammenhenger og trekke linjer gjennom utviklingen av språk, litteratur, medier og sjangere fram etter 1900
• hovedtrekkene i litteraturhistorien fram etter 1900
• hovedtrekkene i språkhistorien fram etter 1900
• gjøre rede for samisk og andre nordiske språk, og likheter og forskjeller mellom disse
• gjøre rede for språklig påvirkning og flerspråklighet

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for sammenhengen mellom språk, litteratur og identitet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• innsikt i verdien av vektlegging av de grunnleggende ferdighetene
• forståelse for norskfagets betydning for læringsprosesser og yrkesutøvelse
• bevissthet rundt kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutviklings som sentrale komponenter i norskfaget

- forelesning, dialog, gruppearbeid

- individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner

- gi og motta veiledning individuelt og i gruppe

- muntlige framføringer, f.eks. framlegg, diskusjoner, rollespill

- individuell tekstlesing/litteraturstudier på bokmål og nynorsk

- bruk av digitale hjelpemidler og av høgskolens elektroniske plattform

Det er to arbeidskrav knyttet til emnet:

• levere tre tekster som skal inngå i mappe, tekst 1 skal ha et omfang på 500-800 ord, tekst 2 skal ha et omfang på 1000-1600 ord, tekst 3 skal ha et omfang på 1600-2000 ord. Nærmere informasjon blir gitt ved semesterstart.
• gi muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding til medstudent på en skriftlig tekst (ca 10 minutter)