KFKMU16100 Emne 1 - Tall og algebra Emneplan

Emne 1 undervises i høstsemesteret og har avsluttende, individuell skriftlig eksamen. Hovedfokus er tall og algebra og opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10 i tall og tallregning og algebra og spesielt overgangen fra aritmetikk til algebra.
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.
• har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori, praksis og Læreplan i matematikk 1 - 10, 2020.
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere ulike vurderingsverktøy og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes matematik-kkompetanse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag med hensyn til folkehelse og livsmestring.
• har innsikt i matematikkfagets betydning for elevers aktive deltakelse i og forståelse av et demokrati

Det blir nytta ein karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Sjå fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

Eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurdering er en individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Munnleg gruppeeksamen, samtale om litterære tema. I tillegg ein individuell eksaminasjon/utdjuping. Det blir gitt individuell karakter.

30 minutt førebuingstid etter utlevert oppgåve.

Gruppesamtale: 20 minutt. Individuell utdjuping: 3-5 minutt per student.

Ved ny/utsatt eksamen: Individuell munnleg eksamen. Omfang: Ca. 20 minutt. Inga førebuingstid.

Aktuell skjønnlitterær tekst og gjeldande læreplan.

Se fagplanen.